Laurent Fabius
| Laurent Fabius | |||
|---|---|---|---|
 Fabius på IMFC-konferansen i Praha i 2000 | |||
| Født | 20. august 1946 (72 år) Paris | ||
| Ektefelle | Françoise Castro (1981–2002) | ||
| Far | André Fabius | ||
| Søsken | François Fabius, Catherine Leterrier | ||
| Barn | Thomas Fabius, Victor Fabius | ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand, École normale supérieure, École nationale d'administration (1971–1973), Institut d'études politiques de Paris (–1968), Lycée Janson-de-Sailly | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Parti | Parti socialiste | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Québecs nasjonalorden, storkorset av Isabella den katolskes orden (2015), Stjerneordenen, storkors av Solordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden
|
||
| Frankrikes utenriksminister | |||
| 2012 – | |||
| Frankrikes finansminister | |||
| 2000 – 2002 | |||
| Frankrikes statsminister | |||
| 1984 – 1986 | |||
Laurent Fabius (født 20. august 1946 i Paris) er en fransk politiker (Parti socialiste) som fra 16. mai 2012 er utenriksminister i Frankrike.[1] Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[2] Han var Frankrikes statsminister fra 1984 til 1986. I perioden 2000–2002 var han finansminister i Lionel Jospins regjering. Fabius var valgt til Europaparlamentet 1989–1992.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under første verdenskrig. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene Janson-de-Sailly og Lycée Louis-le-Grand, og fortsatte deretter ved to elitehøyskoler, først Institut d'études politiques i Paris (avslutning som agrégé i filosofi), og så ved ENA (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)).
Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble Cour des Comptes og i 1981 rapportør i statsrådet.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt François Mitterrand, som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år.
Da Mitterrand ble valgt til president i 1981, ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. Han ble betegnet som sosialliberal i motsetning til forgjengeren Pierre Mauroy, som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.
I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til EUs forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran presidentvalget i 2007, snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.
I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på Ségolène Royal som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot Lionel Jospin og senere mot François Hollande.
I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i Regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[3]
Fabius ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Le Point 15.mai 2012: Le gouvernement Ayrault dévoilé (fransk)
- ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016.
- ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Laurent Fabius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Laurent Fabius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
| Forgjenger: Pierre Mauroy |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Jacques Chirac |
|
