Laurent Fabius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laurent Fabius
Laurent Fabius.jpg
Fabius på IMFC-konferansen i Praha i 2000
Født20. august 1946 (72 år)
Paris
Ektefelle Françoise Castro (19812002)
Far André Fabius
Søsken François Fabius, Catherine Leterrier
Barn Thomas Fabius, Victor Fabius
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand, École normale supérieure, École nationale d'administration (19711973), Institut d'études politiques de Paris (–1968), Lycée Janson-de-Sailly
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Parti socialiste
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser
6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Québecs nasjonalorden, storkorset av Isabella den katolskes orden, Stjerneordenen, storkors av Solordenen
Frankrikes utenriksminister
2012 –
Frankrikes finansminister
2000 – 2002
Frankrikes statsminister
1984 – 1986

Laurent Fabius (født 20. august 1946 i Paris) er en fransk politiker (Parti socialiste) som fra 16. mai 2012 er utenriksminister i Frankrike.[1] Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[2] Han var Frankrikes statsminister fra 1984 til 1986. I perioden 2000–2002 var han finansminister i Lionel Jospins regjering. Fabius var valgt til Europaparlamentet 1989–1992.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under første verdenskrig. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene Janson-de-Sailly og Lycée Louis-le-Grand, og fortsatte deretter ved to elitehøyskoler, først Institut d'études politiques i Paris (avslutning som agrégé i filosofi), og så ved ENA (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)).

Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble Cour des Comptes og i 1981 rapportør i statsrådet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt François Mitterrand, som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år.

Da Mitterrand ble valgt til president i 1981, ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. Han ble betegnet som sosialliberal i motsetning til forgjengeren Pierre Mauroy, som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.

I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til EUs forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran presidentvalget i 2007, snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.

I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på Ségolène Royal som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot Lionel Jospin og senere mot François Hollande.

I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i Regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[3]

Fabius ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Le Point 15.mai 2012: Le gouvernement Ayrault dévoilé (fransk)
  2. ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016. 
  3. ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Pierre Mauroy 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Jacques Chirac