Extreme E

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Extreme E‏‏‎
Extreme E logo
Extreme E logo
Kategori Electric off-road racing
Land Internasjonalt
Første sesong 2021
Førere 20
Lag 10
Konstruktører Spark Racing Technology
Dekkleverandører Continental Tyres
Nettsted [[1] www.extreme-e.com/%20extreme-e.com]]
Odyssey 21

Extreme E er en FIA-godkjent internasjonal Offroad-racing som bruker elektriske SUV-er med spesialbygget understell og karosseri for løp i terrenget. Extreme E er opptatt av å øke bevisstheten for følgene av klimaendringer. Serien fremmer også likestilling i motorsport ved å kreve at alle lag består av en kvinnelig og en mannlig sjåfør som deler like kjøreoppgaver.[1][2][3]

Extreme E har et sterkt fokus på miljøet gjennom sitt Legacy Programme.[4]

Bilene[rediger | rediger kilde]

Bilene som benyttes er av typen Odyssey 21 (Spark Odyssey 21) utviklet av Spark Racing Technology. Alle teamene bruker dette bilmerke men noen team har utviklet egne karosserier. Bilen har en topphastighet på 200 km/t og kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 4,5 sekunder. Dreiemomentet er på 920 Nm og de har en batteripakke på 54 kWt. Dimensjonene er 4,401 m i lengde, 2,3 m i bredde og 1,846 m i høyde og den veier 1 650 kg.[5]

Det vil også komme Extreme H internasjonal Offroad-racing i 2025, hvor bilene vil ha samme understell og karosseri som Extreme E men motoren vil drives av hydrogen.

Konkurransene[rediger | rediger kilde]

Lagene består av en kvinnelig og en mannlig sjåfør, som deler kjøringen likt. I hvert løp må laget gjennomføre to eller fire runder (avhengig av banens lengde), hvor begge deler kjøretiden i to. Sjåførbyttet skjer i en utpekt "byttesone", hvor det er en fartsgrense og en minimal byttetid av sikkerhetsmessige årsaker. I hvert løp kan det brukes en "Hyperdrive" per runde, som gir ekstra kraft i fire sekunder.

Formatet til Extreme E løpshelgen har utviklet seg i løpet av de tre første sesongene. Nå er det på en helg to separate konkuranser, en på lørdag og en på søndag. Det starter med to kvalifiseringsomganger, hvert bestående av to fembilsheat. Hvem som kommer til finalen bestemmes etter et poeng-system. Finalen består av de fem bilene med flest poeng. De fem neste får kjøre i "Redemption Race". Det deles også ut to ekstra poeng til det raskeste laget gjennom "Hyperdrive" sektoren i løpet av konkurransen.

Extreme E serien[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Extreme E startet i 2018 som et prosjekt ledet av Formel E grunnlegger Alejandro Agag og tidligere sjåfør Gil de Ferran. Serien ble presentert for publikum i januar 2019 med et arrangement i London. Dekkleverandøren Continental var involvert fra starten og også det brasilianske selskapet CBMM (Companhia Brasileira de Metalurgia e Mineração) og Red Bull bidro.[6][7][8]

Den første prototype av seriens biler, Odyssey 21, ble vist frem på Goodwood Festival of Speed i 2019 og et oppsett for den første sesongen i 2021 ble offentligjort med konkurranser i Senegal, Saudi-Arabia, Nepal, Grønland og Brasil. Ken Block kjøre Extreme E-bilen på siste etappe av Rally Dakar i januar 2020.[9]

Venturi Racing og Abt Sportsline hadde meldt sin interesse for serien og i 2020 startet Formel 1 verdensmesterene Lewis Hamilton, Nico Rosberg og Jenson Button sine Extreme E-team, kalt Team X44, Rosberg X Racing og JBXE. I november 2020 ble kjøretøyene levert til teamene, som kunne sette på fargene og logoene sine og gjøre seg kjent med bilen. Testingen i teamene var begrenset til 100 km, pluss noe felles testing. Det ble bekreftet at førere som Sébastien Loeb, Valtteri Bottas og Jean-Éric Vergne skulle delta.[10][11][12][13]

2021 sesongen[rediger | rediger kilde]

Den første sesongen begynte med Desert X-Prix Al-'Ula i Saudi-Arabia i april og fortsatte med Ocean X-Prix Lac Rose i Senegal, Arctic X-Prix KangerlussuaqGrønland, Island X-Prix Sardinia i Italia og ble avsluttet i desember med Jurassic X-Prix Dorset i Storbritannia. Ni team konkurrerte i de fem konkuransene. På grunn av COVID-19 pandemien hadde de måtte endre kalenderen i løpet av sesongen.[14][15]

Løpsopplegget og reglene ble forandret utover i sesongen. Antall biler i finalene, hvor mange som gikk videre fra semifinalene og antall poeng. Molly Taylor og Johan Kristoffersson vant fører-mesterskapet denne sesongen og Rosberg X Racing vant team-mesterskapet.[16]

2022 sesongen[rediger | rediger kilde]

Den andre sesongen begynte i februar med Desert X-Prix Neom i Saudi-Arabia og fortsatte med to konkurranser Island X-Prix (I og II) Sardinia i Italia, Copper X-Prix Antofagasta i Chile og ble avsluttet i november med Energy X-Prix Punta del Este i Uruguay. Det hadde også vært planer om et Ocean X-Prix (enten i Scotland eller Senegal) og et Arctic X-Prix (enten på Grønland eller Island). Dette året ble også McLaren (McLaren XE) med i mesterskapet.[17][18]

Denne sesongen skulle Hedda Hosås være reserve og testfører for Veloce Racing. Hun var den føreren med minst erfaring av alle som kjørte i mesterskapet. Hosås fikk kjøre allerede i første konkurranse Desert X-Prix etter at Tamara Molinaro ødela benet under kvalifiseringen. Etter dette løpet ble det en ledig plass i JBXE. Hun kjøret de resterende 4 løpene denne sesongen for dette teamet og beste plassering ble en tredjeplass sammen med Kevin Hansen i Island X-Prix. Senere kjørte hun sammen med Fraser McConnell, og endte til slutt på 12. plass i fører-mesterskapet.

Vinnerne av fører-mesterskapet ble Cristina Gutiérrez og Sébastien Loeb mens Team X44 vant team-mesterskapet.

2023 sesongen[rediger | rediger kilde]

Neste sesong begynte i mars med Desert X-Prix Neom i Saudi Arabia og fortsatte med Hydro X-Prix Dumfries and Galloway i Scotland, to konkurranser Island X-Prix (I og II) Sardinia i Italy og ble avsluttet med Copper X-Prix Antofagasta i Chile. Et løp skulle ha funnet sted i Amerika, enten i Brasil eller USA, som erstatning for Uruguay. Løpet ble senere planlagt i Argentina men heller ikke det ble noe av og det ble isteden to konkurranser på Sardinia. Det ble nå kjørt 2 løp under hver av de 5 konkurranse.[19]

Også denne sesongen kjørte Hedda Hosås for JBXE teamet under Desert X-Prix sammen med tidligere Formel 1 føreren Heikki Kovalainen. Andreas Bakkerud kom inn i JBXE teamet før Hydro X-Prix og Hosås og Bakkerud kjørte sammen i disse løpene og alle løpene under Island X-Prix. Plasseringene deres ble 9, 6, 10, 5, 7 og 5. Etter dette byttet Hosås til McLaren XE teamet før siste konkurranse Copper X-Prix (sammen med Tanner Foust), her ble det en fjerde og en femteplass, og hun endte til slutt på 9. plass i fører-mesterskapet. Bakkerud fortsatte for JBXE (sammen med Tamara Molinaro) og fikk to åttendeplasser.

Vinnerne av fører-mesterskapet ble Mikaela Åhlin-Kottulinsky og Johan Kristoffersson mens Rosberg X Racing vant team-mesterskapet.

Nr. Fører Desert X-prix

Flagget til Saudi-Arabia

Hydro_X-Prix

Det britiske flagget

Island_X-Prix I

Flagget til Italia

Island_X-Prix II

Flagget til Italia

Copper_X-Prix

Flagget til Chile

Poeng
1 Flagget til Sverige Johan Kristoffersson

Flagget til Sverige Mikaela Åhlin-Kottulinsky

3 3H 5H 5 1H 1HH 4H 2 1H 2 159
2 Flagget til Spania Laia Sanz

Flagget til Sverige Mattias Ekström

2H 1 6 4H 2H 2H 1HH 9H 2H 4H 144
3 Flagget til Sverige Kevin Hansen

Flagget til Australia Molly Taylor

1H 2HH 7 1H 6 7H 3 6 5H 1H 138
4 Flagget til Spania Cristina Gutiérrez

Flagget til Jamaica Fraser McConnell

4H 6 1H 9 8 8 9 1H 3H 3H 109
5 Det amerikanske flagget Amanda Sorensen

Det amerikanske flagget RJ Anderson

5H 5 4 3HH 3H 4 8 4H 7 6 95
6 Flagget til Sverige Klara Andersson 9 4H 10 8 4 6 2H 3H DNS 7 76
7 Det britiske flagget Catie Munnings

Flagget til Sverige Timmy Hansen

10 8 2 7 5H 3 6 7 DNS WD 69
8 Det amerikanske flagget Tanner Foust 6 7 8 2 7 9 10 DNS 4 5H 67
9 Flagget til Norge Hedda Hosås 8 10 9 6 10 5 7 5 4 5H 60
10 Flagget til Frankrike Sébastien Loeb 4 6 2H 3H 55
11 Flagget til Tyskland Timo Scheider 7 9 3 DNS 9 10 5 8 6 9 47
12 Flagget til Norge Andreas Bakkerud 9 6 10 5 7 5 8 8 45
13 Flagget til New Zealand Emma Gilmour 6 7 8 2 7 9 WD 44
14 Det amerikanske flagget Lia Block 9 10 5 8 6 9 27
15 Flagget til Spania Christine GZ 7 9 3 DNS 23
16 Flagget til Qatar Nasser Al-Attiyah 9 4H 10 8 20
17 Flagget til Italia Tamara Molinaro 10 DNS 8 8 9
18 Flagget til Frankrike Adrien Tambay DNS 7 6
19 Flagget til Finland Heikki Kovalainen 8 10 5
Nr. Fører Desert X-Prix

Flagget til Saudi-Arabia

Hydro_X-Prix

Det britiske flagget

Island_X-Prix I

Flagget til Italia

Island_X-Prix II

Flagget til Italia

Copper_X-Prix

Flagget til Chile

Poeng
Forklaring
Farge Result
Gull Vinner
Sølv Andreplass
Bronse Tredjeplass
Grønn Andre plasseringer
Sort Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Trakk seg (WD)
Løpet avlyst (C)

H – Vinner av kvalifiseringsheat

* – Raskest i Super Sector

2024 sesongen[rediger | rediger kilde]

Extreme E Championship 2024 blir den siste sesongen serien bruker elektriske kjøretøy før overgangen til hydrogen brenselcelle biler.[20]

Også denne sesongen benyttes de identiske Odyssey 21 elektriske SUVene produsert av Spark Racing Technology.

Løpene foregår i Saudi-Arabia (17. og 18. februar), i Europa, stedet er ennå ikke avklart, (13. og 14. juli), to runder på Sardinia (14. og 15. samt 21. og 22. september) og i USA (23. og 24. november).

Den annonserte overgangen til hydrogen fikk flere team til ikke å satse på 2024 sesongen. Det var to nye team med, Legacy Motor Club (USA) og Sun Minimeal (Tyskland), samt seks team som også var med i 2023, Acciona (Spania), Andretti Altawkilat (USA), EON Veloce Racing (Storbritania), NEOM McLaren (Storbritania), Rosberg X Racing (Tyskland) og JBXE (Storbritania) hvor Andreas Bakkerud er.

Det er kun åtte biler med i 2024 sesongen så hvert kvalifiseringsheat består av fire biler, og også i finalene er det fire biler.

Fører Desert X-prix

Flagget til Saudi-Arabia

TBC

Flagget til Europa

Island_X-Prix I

Flagget til Italia

Island_X-Prix II

Flagget til Italia

Vally_X-Prix

Det amerikanske flagget

Poeng
Flagget til Sverige Johan Kristoffersson

Flagget til Sverige Mikaela Åhlin-Kottulinsky

1HH 4HH 41
Flagget til Jamaica Fraser McConnell

Flagget til Spania Laia Sanz

4H 1H 39
Det britiske flagget Catie Munnings

Flagget til Sverige Timmy Hansen

5 2H 31
Flagget til Sverige Kevin Hansen

Flagget til Australia Molly Taylor

3H 3 31
Flagget til Spania Cristina Gutiérrez

Flagget til Sverige Mattias Ekström

2 5 30
Det amerikanske flagget Gray Leadbetter

Det amerikanske flagget Travis Pastrana

6 6 16
Flagget til Saudi-Arabia Dania Akeel

Flagget til Norge Andreas Bakkerud

7 8 10
Flagget til Sverige Klara Andersson

Flagget til Tyskland Timo Scheider

8 7 10
Fører Desert X-prix

Flagget til Saudi-Arabia

TBC

Flagget til Europa

Island_X-Prix I

Flagget til Italia

Island_X-Prix II

Flagget til Italia

Vally_X-Prix

Det amerikanske flagget

Poeng

Legacy Programme[rediger | rediger kilde]

Extreme E har et sterkt fokus på miljøet. Legacy Programme har som mål å støtte lokale miljø- og samfunnsprosjekter i forbindelse med hvert løp. Det kan være prosjekter som fokuserer på å bevare dyreliv eller miljøet, og førerne deltar i guidede turer og workshops for å profilere og lære mer om det spesifikke emnet det fokuserer på.

Amazon: Extreme E samarbeidet med The Nature Conservancy (TNC), som jobber i Amazonas området i Brasil for å gi muligheter for sikring av skog, vedlikehold og restaurering av skadede områder.[21]

Desert: Extreme E har samarbeidet med Ba'a Foundation, en organisasjon som fokuserer på å bevare truede arter, naturlige habitater og historiske steder for å støtte skilpaddebevaring langs Rødehavskysten.[22]

Artic: I første sesong inngikk Extreme E samarbeid med UNICEF, for å styrke miljøbevisste unge på Grønland gjennom opplæring om klima.[23]

Ocean: I første sesong gikk Extreme E sammen med TO.org inn for å støtte lokale NGO, Oceanium, for å plante en million mangrovetrær i Senegal.[24]

Island: Extreme E sitt samarbeid på Sardinia fokuserer på lagring av blått og grønt karbon.[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Official Home of Formula E». The Official Home of Formula E (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  2. ^ «FIA ANNOUNCES WORLD MOTOR SPORT COUNCIL DECISIONS». Federation Internationale de l'Automobile (engelsk). 9. oktober 2020. Besøkt 4. januar 2024. 
  3. ^ «New Extreme E electric SUV series to launch with Formula E». www.autosport.com (engelsk). 29. august 2018. Besøkt 4. januar 2024. 
  4. ^ «LEGACY PROJECTS - The Electric Odyssey». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024. 
  5. ^ «Extreme E-bilen Odyssey 21». www.continental-tires.com. Besøkt 4. januar 2024. 
  6. ^ «Formula E founder launches radical new off-road racing concept Extreme E». The Official Home of Formula E (engelsk). 31. januar 2019. Besøkt 4. januar 2024. 
  7. ^ Continental, Tekst: Steinar Steinkopf Sund, Foto: (5. februar 2020). «Kappløp for klima». www.klikk.no (norsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  8. ^ «Formula E to run "Extreme E" SUV series». www.motorsport.com (engelsk). 29. august 2018. Besøkt 4. januar 2024. 
  9. ^ «Extreme E E-SUV and Ken Block prepped for maiden Dakar Rally outing». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  10. ^ «New Extreme E climate-aware SUV unleashed». BBC Sport (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  11. ^ Richards, Giles (8. september 2020). «Lewis Hamilton to enter his own team in new Extreme E all-electric racing series». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. januar 2024. 
  12. ^ «Jenson Button joins Extreme E as driver and team owner for 2021 season». Sky Sports (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  13. ^ «Bottas, Loeb, Vergne complete Extreme E test». www.motorsport.com (engelsk). 5. oktober 2020. Besøkt 4. januar 2024. 
  14. ^ «Extreme E unveils schedule for inaugural season». www.motorsport.com (engelsk). 17. desember 2019. Besøkt 4. januar 2024. 
  15. ^ «Extreme E - The Electric Odyssey». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  16. ^ Ruthun, Compiled by Pritesh. «All-electric Rosberg X Racing team scoop 2021 Extreme E Championship». Life (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  17. ^ «Extreme E reveals provisional 2022 calendar». www.motorsport.com (engelsk). 24. september 2021. Besøkt 4. januar 2024. 
  18. ^ «McLaren to join Extreme E in 2022 as motorsport giant enters team for all-electric series». Sky Sports (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  19. ^ «Extreme E reveals Season 3 calendar». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 4. januar 2024. 
  20. ^ «Extreme E to stop at end of 2024 amid hydrogen transition to Extreme H». www.motorsport.com (engelsk). 11. januar 2024. Besøkt 8. mars 2024. 
  21. ^ «BRAZIL». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024. 
  22. ^ «DESERT». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024. 
  23. ^ «GREENLAND». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024. 
  24. ^ «SENEGAL». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024. 
  25. ^ «ISLAND X PRIX». Extreme E - The Electric Odyssey (engelsk). Besøkt 5. januar 2024.