SUV (kjøretøy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hummer H2

SUV står for Sport Utility Vehicle (norsk: Sport- og nyttekjøretøy). Det er en type bil som kombinerer stasjonsvognens mulighet for å transportere passasjerer og bagasje langs landeveien med gode eller visse terrengkjøringsegenskaper.

Betegnelsen SUV kom først i vanlig bruk i Norge rundt 2000 da de kompakte modellene av denne biltypen begynte å få en betydelig markedesandel. I dag (2007) brukes det med «tilbakevirkende kraft» om nær sagt alle bilmodeller av stasjonsvogntype med firehjulstrekk og/eller høy bakkeklaring.

I de senere år er begrepet også brukt om kjøretøyer av lignende størrelse og utseende som markedsføres som SUV-er, men uten terrengkjøringsegenskaper, noen ganger uten firehjulstrekk i det hele tatt.

Store stasjonsvogner med firehjulstrekk[rediger | rediger kilde]

Andre generasjon Range Rover, P38A

Opprinnelig, og før begrepet SUV var tatt i bruk, var biltypen ofte bygd på pickup-understell med stasjonsvognkarosseri oppå. De ble utviklet som svar på suksessen med Range Rover og Jeep Cherokee1970-tallet. For disse tidlige, røffe og relativt store bilene, var det i stor grad transportbehovet og nytteverdien i strøk med dårlige (eller manglende) veier eller krevende klima (snø/is/regn/sand) som lå til grunn for anskaffelsen.

Motorer med stort slagvolum og høyt dreiemoment, hjuloppheng som gav fullverdige terrengegenskaper og kraftoverføring med lavgir og differensialsperre(r) var blant de viktige kravene til bilene i denne fasen.

Eksempler på typen som er bygget på pickup-understell var tidlige versjoner av Toyota 4-Runner og Nissan Terrano.

Børstraktorenes inntog[rediger | rediger kilde]

Mercedes-Benz G-Klasse (G 500 V8)

«Børstraktor» ble et utbredt kallenavn på biltypen i Norge da store, firehjulsdrevne stasjonsvogner ble mer urbane. Betegnelsen baserte seg både på at bilene var relativt dyre i innkjøp og drift og at de ble oppfattet som terrengbiler som sjelden eller aldri så terreng. Begrepet dukket opp samtidig som Mercedes-Benz Geländewagen fikk et visst volum på det norske markedet utover på 1980-tallet. Det økende volumet hadde sammenheng med den såkalte jappetiden (YAP) i norsk økonomi og at bilen fikk økt betydning som sosialt signalobjekt. I England brukes uttrykket «Chelsea tractor» tilsvarende.

Disse bilene var kjennetegnet av at det var lagt stor vekt på fremkommelighet samtidig som komforten i kupéen var på et langt høyere nivå enn tidligere. Det kunne langt på vei måle seg med det man fant i personbiler av høy standard på samme tid.

Noe av populariteten kan selvsagt også tilskrives at enkelte modeller hadde sitteplass til opptil 10 personer og kunne registreres som buss i Norge. Dette ga en betydelig prisfordel på grunn av redusert engangsavgift – og ikke minst anledning til å kjøre i kollektivfeltet.

De første egentlige SUVer[rediger | rediger kilde]

1990-tallet kom de første kompakte SUV-er, som Toyota RAV4 i 1994 og Land Rover Freelander i 1998. Disse modellene gjorde biltypen attraktiv for nye kjøpergrupper på grunn av sin pris, størrelse og sine egenskaper.

Markedets aksept av den nye biltypen og utviklingen av SUV-segementet, kan også sees på bakgrunn av den suksessen Audi hadde med sin quattroteknologi i vanlige personbiler, sedaner og stasjonsvogner, fra midten av 1980-tallet. Torsendifferensialen som Audi tok i bruk i 1986, var et viktig element også i første generasjon RAV4.

Fra 2000 kom det flere modeller i luksussegmentet som Range Rover tidligere dominerte, for eksempel BMW X5 i 2000, Porsche Cayenne i 2002 og BMW X3 i 2003.

Forskjeller på SUVer og terrengbiler[rediger | rediger kilde]

De kompakte modellene som har vært opphav til SUV-betegnelsen, skiller seg i hovedsak fra sine forgjengere på følgende punkter:

Drivverk og motor[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige modellene er konstruert og bygget for terrengkjøring og ekstreme vei- og kjøreforhold. Dette innebærer at de enten har et førstegir med svært lav utveksling eller har reduksjonsgir, noe kompaktmodeller flest mangler. Differensialsperre både på bakaksel og senterdifferensial er gjerne standard. Enkelte SUVer mangler 4x4 og er 2x4, enkelte har kombinasjonssystemer med automatisk til- og frakobling.

Vading[rediger | rediger kilde]

Mens bilmodeller bygd for terrengkjøring gjerne kan passere elver og bekkefar med opptil 50-70 cm vanndyp uten ekstrautstyr, er slik kjøring ikke tilrådelige med en SUV fordi SUVer flest får problemer så fort vannet når over dørterskelen og eksosrøret (siden systemet mangler tilbakeslagsventil).

Rammekonstruksjon[rediger | rediger kilde]

Klassiske terrengbiler har et karosseri med stor styrke og høy vridningsstabilitet bygd på konvensjonell ramme, mange har også stiv bakaksel. SUVene har oftest selvbærende karosseri og uavhengig hjuloppheng på alle fire hjul.

Andre konstruksjonsdetaljer[rediger | rediger kilde]

Biler bygd for terrengkjøring har gjerne større motorvolum og en motorkonstruksjon hvor det er lagt større vekt på kraft (dreiemoment) enn på effekt (HK). Justerbar fjæring og mulighet for å øke bakkeklaringen er etter hvert også blitt vanlig.

Kontrovers om store SUVer[rediger | rediger kilde]

Spesielt i USA har de store firehjulstrekkerne vært kontroversielle på 2000-tallet. Kritikken går på unødig drivstofforbruk, plassbruk på veien og parkeringsplasser og fare for andre trafikanter. Forsvarerne trekker fram god sikkerhet, allsidighet og trygghet på vanskelig føre som argumenter.

Noen kjente amerikanske SUV-er er Hummer, Jeep Cherokee, Jeep Patriot og Chevrolet Blazer.

Tema med variasjoner[rediger | rediger kilde]

Behovet for å skille seg ut er påtrengende stort i bilbransjen. Mens SUV er blitt den generiske betegnelsen på biltypen, finnes det en rekke varianter, og antallet ser ut til å øke. Akronymet RAV, som Toyota benytter, står for Recreational Activity Vehicle. Volvo kaller sin XC-modell (Cross Country) en CUV, som står for Crossover Utility Vehicle, et begrep som også brukes om Audi A6 allroad quattro. BMW prøver å gjøre seg unike med sin egen bokstavkombinasjon, SAV, som står for Sports Activity Vechile, hvilket BMW kaller X3 for.

Markedsandel i Norge[rediger | rediger kilde]

I 2006 hadde 30,6% av nyregistrerte personbiler i Norge 4-hjulstrekk. De fleste av disse kunne karakteriseres som SUV-modeller. Suzuki Vitara, Toyota RAV4 og Subaru Forester var de tre mest solgte.

I 2007 var andelen personbiler med 4-hjulstrekk 22,5% og Toyota RAV4, Honda CR-V og Mitsubishi Outlander var de tre mest solgte.

I 2008 var andelen 25%. Bestselgerne var de samme som året før, med Mitsubishi Outlander som nr 1, fulgt av Toyota RAV4 og Honda CR-V.

I 2009 hadde 26,5 % av alle nyregistrerte personbiler drift på alle fire hjul. De tre mest solgte (4x4) var VW Tiguan (2 440), Volvo XC60 (1 682) og Toyota RAV4 (1 441).

I 2012 var andelen 29,8% og i 2013 32,9%. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sport_utility_vehicle – bilder, video eller lyd