Sébastien Loeb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sébastien Loeb
Sébastien Loeb
Sébastien Loeb under Rally Bulgaria 2010
World Rally Championship info
Nasjonalitet Frankrike Fransk
Aktive år 1999 - 2013, 2015, 2018 -
Lag Citroën, Kronos Total Citroën, Hyundai
WRC rallier 179
Mesterskap 9 (2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012)
Seiere 79
Podium plasseringer 118
Etappeseiere 924
Poeng 1727
Første WRC-løp Rally Frankrike 1999
Første seier Rally Tyskland 2002
Siste seier Rally Spania 2018
Siste WRC-løp Rally Monte-Carlo 2020

Sébastien Loeb (født 26. februar 1974 i Haguenau i Frankrike) er en fransk rallyfører, og ni ganger verdensmester, som kjører for Hyundai Shell Mobis WRT i WRC. Han holder en rekke rekorder innenfor WRC inkludert flest VM-titler med ni og flest enkeltseire med 79. Han har også vunnet Race of Champions tre ganger (2003, 2005 og 2008) og tatt en 2.-plass under 24-timersløpet på Le Mans i 2006. Loeb har i løpet av sin WRC-karriere tatt del i 18 WRC-titler, ni førertitler og ni konstruktørtitler. Han vant også X Games i rallycross i 2012. Fra 2016 til 2018 kjørte han VM i rallycross.

WRC-karriere[rediger | rediger kilde]

Citroën[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Loeb debuterte i 1996 og deltok for første gang i VM i 1999. I 2003, Loebs første fulle rally-sesong, oppnådde han bedre resultater enn stallkameratene Colin McRae og Carlos Sainz, begge tidligere verdensmestre. Tittelen det året gikk derimot til nordmannen Petter Solberg, mens Loeb endte på en 2. plass i sammendraget etter at han i årets siste løp, Rally Storbritannia, ikke fikk lov til å presse Solberg ettersom Citroën ville sikre inn konstruktørmesterskapet, noe de gjorde.

2004[rediger | rediger kilde]

I 2004 var Loeb ute etter å endelig vise at han kunne vinne VM, noe han gjorde i knusende stil. Tittelen sikret han allerede på hjemmebane med en 2. plass i Frankrike, to runder før slutt. Han ble aldri ordentlig utfordret av noen etter at Solberg brøt tre løp på rad i midten av sesongen. Han tangerte denne sesongen Didier Auriol i antall seire i en WRC-sesong med seks.

2005[rediger | rediger kilde]

I 2005 forsvarte Loeb tittelen med stor overbevisning etter at han la igjen alle utfordrere, hovedsaklig Solberg og Marcus Grönholm, i grusen etter at han vant seks løp på rad i midtsesongen. Med dette satt han ny rekord i antall seire på rad. Den tidligere rekorden tilhørte Timo Salonen med fire. Han vant alt i alt 10 løp i løpet av sesongen, enda en rekord. Han satt også en uslåelig rekord når han vant alle etappene i et rally, Rally Frankrike 2005.

2006[rediger | rediger kilde]

I 2006 trappet Citroën ned fabrikkstøtten ettersom de skulle utvikle den nye Citroën C4 foran 2007-sesongen. Han kjørte derfor for privat-teamet Kronos Total Citroën. Dette hindret ikke Loeb i å ta sin tredje strake tittel til tross for at han måtte stå over de siste fire rundene etter at han brakk armen i en terrengsykkel-ulykke. Han vant til slutt VM ett poeng foran Grönholm etter at Grönholm mistet sjansen når han ble nr. 5 i Rally Australia. Loeb vant åtte av de 12 løpene han kjørte og tok andreplass i de resterende fire.

2007[rediger | rediger kilde]

Etter tre sesonger hvor han dominerte feltet ble 2007-sesongen en større utfordring. Marcus Grönholm som annonserte mot slutten av sesongen at han ville legge opp etter sesongen ga Loeb kamp helt til døra, men igjen gikk Loeb triumferende ut av sesongen og vant sitt fjerde strake førermesterskap, hans første uten sin trofaste Citroën Xsara, men nå bak rattet til en Citroën C4. Han vant åtte løp på vei mot tittelen.

2008[rediger | rediger kilde]

Nå som Grönholm var borte og Solberg fortsatt befant seg i en trøblende Subaru Impreza var det nå Grönholms arvtager i Ford, Mikko Hirvonen som viste seg å være Loeb største trussel mot en femte strake tittel, noe som ville bli rekord. Tidlig i sesongen byttet de to på å lede førermesterskapet, men etter at Loeb ble kun den fjerde ikke-skandinavier til å vinne Rally Finland var det bare en mann som skulle bli kronet mester i år, og igjen var den mannen Loeb. Loeb vant seks av de syv resterende løpene fra Finland og ut og vant til slutt tittelen med 19 poeng ned til Hirvonen. Alt i alt vant han 11 løp, noe som gjorde at han forbedret rekorden som allerede var hans fra 2005.

2009[rediger | rediger kilde]

2009-sesongen begynte med at Loeb dominerte konkurransen og tok fem strake seire fra sesongstart til og med Rally Argentina. Midtsesongen var derimot veldig trøblete for Loeb og han gikk fem løp uten seier, hans lengste tørke siden sensesongen 2004, og mistet ledelsen i sammendraget til Hirvonen etter Rally Polen. Med to løp igjen lå Loeb fem poeng bak Hirvonen i sammendraget, men minsket forspranget ned til ett poeng etter han vant Rally Spania. Med ett rally igjen, Rally Storbritannia, var det så godt som at den som gjorde det best av Loeb og Hirvonen, han ble verdensmester. Loeb viste rutine og ledet fra start til slutt og vant både rallyet, hans syvende for sesongen og hans sjette strake førertittel.

2010[rediger | rediger kilde]

Et nytt tiår, samme verdensmester. 2010-sesongen var igjen Loebs, og i en sesong hvor hans rival de to foregående årene Mikko Hirvonen bleknet tidlig var det Hirvonens stallkamerat og landsmann Jari-Matti Latvala som skulle bli nærmeste utfordrer selv om Loeb vant VM komfortabelt med 105 poeng, men nå med nytt poengsystem. Til tross for lite konkurranse for sammenlagttittelen denne sesongen skulle dette vise seg å være det ordentlige gjennombruddet til fremadstormende navnebror, stallkamerat og landsmann Sébastien Ogier som flere så på som den som endelig kunne bryte rekken til Loeb som nå hadde strekt seg til syv titler på rad. Dette ble også hans siste med en C4 ettersom det kom en ny generasjon WRC-biler sesongen etter og Citroën satset på sin DS3.

2011[rediger | rediger kilde]

Ogier viste seg å være en av, men ikke den største trusselen til Loeb denne sesongen. Hirvonen var tilbake for fullt og utfordret igjen Loeb helt til døra i 2011. Ogier var også med i kampen, men surnet helt på tampen av sesongen. I løpet av 2011-sesongen surnet forholdet både mellom Loeb og Ogier, men også mellom Ogier og Citroën-ledelsen. Dette nådde klimaks i Rally Tyskland, et rally Loeb aldri ikke hadde vunnet alle de åtte utgavene det hadde vært i WRC-sirkuset, når Citroën ba Ogier ikke utfordre Loeb, men heller holde posisjon etter at Loeb ledet etter fredagens kjøring. Dette tok ikke Ogier godt og nektet å følge teamets ordre og endte opp med å vinne i Loebs egen bakgård etter at sistnevnte punkterte på siste etappe på lørdag.[1]

Loeb gikk inn i siste runde med en ledelse på åtte poeng, noe han raskt kunne miste hvis Hirvonen plasserte seg bedre enn Loeb i løpet og med tanke på introduksjonen av Power Stage i WRC, en etappe i hvert rally hvor det blir delt ut 3, 2 og 1 bonuspoeng til topp tre på etappen, ofte løpets siste. Ogier hadde også matematisk mulighet til tittelen, noe som fort kunne skjedd ettersom både Loeb og Hirvonen brøt rallyet, men da måtte Ogier vunnet rallyet og Power Stage, noe han ikke maktet med kun en 11. plass og tre Power Stage-poeng. Med dette resultatet vant Loeb sin åttende strake tittel, sin første i Citroën DS3. Han vant fem løp på vei mot tittelen.

2012[rediger | rediger kilde]

Etter dramatikken med Ogier i 2011 erstattet Citroën han med Loebs største utfordrer de siste sesongene, Mikko Hirvonen. Ogier flyttet til Volkswagen og kjørte VM i en Škoda som ikke var av øverste WRC-klasse mens han hjalp det tyske merket med å utvikle deres Polo som skulle komme til å dominere sporten i årene fremover. Igjen skulle Hirvonen vise seg å være nærmeste konkurrent for Loeb, men var ikke like nærme som forhenværende år og Loeb vant komfortabelt VM 57 poeng foran stallkamerat Hirvonen og tok med seg hele ni seire i 2012 og vant altså sin niende strake VM-tittel.

Nedtrappingen[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 2012-sesongen annonserte Loeb at han ikke lenger ville kjøre WRC på fulltid og at han kom til å kun kjøre et par runder året etter. Til tross for dette lå han på 2. plass i sammendraget for førere etter Rally Argentina som han vant, selv om han kun hadde kjørt tre av de første fem løpene. Han kjørte så kun ett løp til i sesongen og endte til slutt på 8. plass i sammendraget i en sesong hvor han abdiserte tronen til tidligere stallkamerat, landsmann og navnebror Sébastien Ogier som sammen med Volkswagen tok med seg rubel og bit fra sesongen.

2015[rediger | rediger kilde]

I 2015 var Loeb tilbake bak rattet på en Citroën i WRC-sammenheng for første gang siden Rally Frankrike 2013. Han kjørte kun Rally Monte-Carlo og var ikke ute etter å returnere til WRC på fulltid. Han sa også at en av grunnene til at han returnerte var at Citroën spurte han.[2]

2018[rediger | rediger kilde]

Etter at Citroën trøblet mye i 2017-sesongen, den første med en ny generasjon WRC-biler, trengte de igjen Loebs hjelp. Han testet bilen deres mye mellom 2017- og 2018-sesongen og kjørte både i Mexico og Frankrike på våren. I Mexico ledet han helt til han punkterte etter han hadde tatt ledelsen på andre dag. I Frankrike krasjet han ut allerede på andre etappe. På høsten kjørte han Rally Spania hvor han sensasjonelt vant i en underpresterende bil hele fem år siden han kjørte WRC på fulltid.[3]

Hyundai[rediger | rediger kilde]

2019[rediger | rediger kilde]

Etter 2018-sesongen valgte han å ikke fornye kontrakten sin med PSA-gruppen, moderselskapet til Citroën, og signerte en toårskontrakt med Hyundai.[4] Han delte Hyundais tredjebil med tidligere stallkamerat fra Citroën, Dani Sordo, og han kjørte seks runder i 2019 og fikk med seg en tredjeplass fra Rally Chile og hjalp Hyundai til deres første konstruktørtittel i WRC.

2020[rediger | rediger kilde]

2020-sesongen startet med en litt skuffende sjetteplass i Rally Monte-Carlo, et rally han var vunnet syv ganger. Det er igjen planlagt at han skal dele Hyundais tredjebil med Sordo og kjøre seks løp. Han skulle egentlig kjøre i Rally Sverige, men han valgte i samsvar med Hyundais lagsjef Andrea Adamo å droppe Sverige. Plassen gikk heller til irske Craig Breen.[5]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

År Løp Seiere Pallplasser Plassering Poeng
1999 3 0 0 - 0
2000 4 0 0 - 0
2001 9 0 1 14. plass 16
2002 8 1 2 10. plass 18
2003 14 3 7 2. plass 71
2004 16 6 12 1. plass 118
2005 16 10 13 1. plass 127
2006 12 8 12 1. plass 112
2007 16 8 13 1. plass 116
2008 15 11 13 1. plass 122
2009 12 7 9 1. plass 93
2010 13 8 12 1. plass 276
2011 13 5 9 1. plass 222
2012 13 9 10 1. plass 270
2013 4 2 3 8. plass 68
2015 1 0 0 18. plass 6
2018 3 1 1 13. plass 43
2019 6 0 1 11. plass 51
2020* 1 0 0 6. plass 8
Total: 179 79 118 9 titler 1727

* Sesong pågår

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Evans, David. «Why it's war between the two Sebs - WRC - Autosport Plus». Autosport.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2020. 
  2. ^ «Why Seb Loeb’s returning for the Monte Carlo Rally». Red Bull (engelsk). Besøkt 29. januar 2020. 
  3. ^ Kew, Matt. «WRC Rally Spain: Loeb takes dramatic win as Ogier grabs points lead». Autosport.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2020. 
  4. ^ «Loeb joins Hyundai». WRC - World Rally Championship (engelsk). Besøkt 29. januar 2020. 
  5. ^ «Loeb says Sweden drop-out decision was his». www.motorsport.com (engelsk). Besøkt 30. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]