Formel E-bil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Andretti-BMW Formel E-bil på gateløp i New York City, 2017

En Formel E-bil er en formelbil laget i henhold til reglementet for Formel E-mesterskapet til Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Det er en bilsport for elbiler, og bilene er drevet av batterier og en elektrisk motor. Formel E-løpene har hovedsakelig blitt kjørt langs lukkede bygater på midlertidige gatebaner spesialtilpasset for denne klassen.[1]

Generasjoner[rediger | rediger kilde]

Per 2022 har det vært tre store generasjoner av Formel E-biler:

  • 1. generasjon (2014–15 til 2017–18)
    • 1. sesong: 2014–15
    • 2. sesong: 2015–16
    • 3. sesong: 2016–17
    • 4. sesong: 2017–18
  • 2. generasjon (2018–19 til 2021–22)
    • 5. sesong: 2018–19
    • 6. sesong: 2019–20
    • 7. sesong: 2020–21
  • 3. generasjon (fra 2022)
    • 8. sesong: 2022–

1. generasjon (2014-15 til 2017-18)[rediger | rediger kilde]

Spark-Renault SRT 01E (Spark Gen1) som ble brukt fra sesong 1 til 4 (2015-16 til 2017-18)

Selv om FIA opprinnelig hadde planlagt at kategorien skulle være åpen for ulike chassisprodusenter[2] ble Spark-Renault SRT 01E den eneste lisensierte Formel E-modellen for den første sesongen (2014-2015). De elektriske komponentene ble satt sammen av Renault,[3] mens chassiset ble designet av Dallara og bilen ble til slutt satt sammen av Spark Racing Technology.

I sesong 2 (2015-16) ble SRT_01E åpnet opp for privat utvikling av lagene når det gjaldt motor, girkasse og hjuloppheng.[4]

Spesifikasjonene for Spark-Renault SRT_01E er:

1. generasjons Formel E-bil
Egenskap Verdi
Akselerasjon 3 s fra 0–100 km/h (omtrent)
Toppfart 225 km/h (FIA-regulert)
Chassis Karbonfiber og aluminium, selvbærende karosseri
Karosseri Kevlar og karbonfiber
Aerodynamikk Spoiler og luftdemning
Motor Sesong 1: McLaren Electronic Systems[5]
Sesong 2: Diverse
Motoreffekt 200 kW i normal racemodus (150 kW i sparemodus; 230 kW i forbikjøringsmodus)
Energikilde 28 kWh lithium-ion batteri fra Williams Advanced Engineering[6]
Drivverk Bakhjulsdrift, motorposisjon midt-bak (midtmontert)
Girkasse Sesong 1: Hewland 5-trinns sekvensiell girkasse
Sesong 2: Ulike girkasser (fra 1- til 5-trinns)
Girvelger Halvautomatiske girskiftere på rattet
Hjuloppheng Foran: Dobbel triangelarmsfjæring, skyvestang med doble dempere og torsjonsfjæring
Bak: Fjærer
Støtdemper Torsjonsfjærer og fjærer
Brems Skivebremser
Rim 460 mm-diameter (18 toms) magnesiumfelger fra OZ Racing
Dekk 650 mm diameter foran, 260 mm bredde
690 mm diameter bak, 305 mm bredde
Dekk fra Michelin for regn- og tørrvær
Lengde 5000 mm
Bredde 1800 mm
Høyde 1250 mm
Spor 1300 mm
Akselavstand 3125 mm
Masse 898 kg total masse (inkludert sjåfør)
200 kg batterimasse

2. generasjon (2018-19 til 2021-22)[rediger | rediger kilde]

Spark SRT05e (Spark Gen2) ble brukt fra sesong 5 til 7 (fra 2015-16 til 2017-18)

I mars 2016 ble det bestemt av FIA og Formula E Holdings at det for de kommende 2. generasjons bilene ville være kun ett spesifisert chassis som et ledd i å holde nede kostnadene.[7][8] Anbudet for 2. generasjonsbilen ble vunnet av Spark Racing Technology.[9]

De originale spesifikasjonene hadde en grense på 200 kg batteri, 200 kW effekt og 28 kWh maksimal brukbar energi.[10] For 2018-2019 sesongen hadde batterispesifikasjonene økt til 250 kg, 54 kWh og en makseffekt på 250 kW. Cellene (18650VTC6) ble laget av Murata Manufacturing, integrert av Lucid Motors og håndtert av McLaren.[11]

En annen nyhet for andregenerasjonen av biler var at man tok i bruk halo-bøyler over sittebrønnen (cockpit),[12] som er en type sikkerhetsbur brukt i formelbiler i tilfelle krasj.

Spesifikasjonene for Spark SRT05e er:

2. generasjons Formel E-bil
Egenskap Verdi
Akselerasjon 2.8 s fra 0–100 km/h (omtrent)
Toppfart 280 km / t (FIA-regulert)
Chassis Karbonfiber og aluminium, selvbærende karosseri
Karosseri Karbonfiber
Aerodynamikk Spoiler og luftdemning
Motor Ulike
Motoreffekt 200 kW i normal race-modus (225 kW i angrepsmodus,[13] 250 kW i Fanboost-modus[14])
Energikilde 54 kWh batteri fra McLaren Applied Technologies[15]
Drivverk Bakhjulsdrift motorposisjon midt-bak (midtmontert)
Girkasse Ulike 1-trinns girkasser
Hjuloppheng Dobbel triangelarmsfjæring
Støtdemper Torsjonsfjærer og fjærer
Brems Foran: 278 mm Brembo karbon disker og calipers
Bak: 263 m Brembo karbonskiver og kalipre med bremsing via elektrisk ledning
Rim 460 mm-diameter (18 toms) felger
Dekk 650 mm diameter foran, 260 mm bredde
690 mm diameter bak, 305 mm bredde
Michelin Pilot Sport All-Weather Treaded, ett sett per helg[16][17]
Lengde 5160 mm
Bredde 1770 mm
Høyde 1050 mm
Spor 1553 mm foran,
1505 mm bak
Akselavstand 3100 mm
Masse 900 kg total masse (inkludert sjåfør)
385 kg batterimasse

3. generasjon (fra 2022)[rediger | rediger kilde]

Den tredje generasjonen av Formel E-biler er ventet å være mindre og lettere enn andre generasjonsbilene for å legge til rette for tettere racing.[18] Det blir den første formelbilen med drivlinje både foran og bak, og vil med en effekt på 250 kW fremme og 350 kW bak få kombinert 600 kW motoreffekt totalt.[18] Dette blir også den første formelbilen som ikke har hydrauliske bremser bak, og vil i stedet bruke kun regenerativ bremsing ved hjelp av motorene bakhjulene. Det hevdes at minst 40% av energien som brukes under et løp vil bli produsert ved regenerativ bremsing under løpet.[18] Dette bidrar til at bilen ved lanseringen i 2022 forventes å bli verdens mest energieffektive racerbil noensinne.[19] 3. generasjons Formel E-biler forventes å oppnå rundt 2 til 4 sekunder raskere rundetider under både kvalifisering og løp sammenlignet med 2. generasjons bilene,[20] en økning som er i samme størrelsesorden som overgangen fra første- til andregenerasjon.

Spesifikasjonene for 3. generasjonen av Formel E-biler er:

3. generasjons Formel E-bil
Egenskap Verdi
Toppfart 320 km/h (FIA-regulert)[18]
Chassis Karbonfiber og aluminium, selvbærende karosseri
Karosseri Lintøy og karbonfiber, hvorav noen er resirkulert karbonfiber fra pensjonerte Gen2-biler[18]
Aerodynamikk Spoiler og luftdemning
Motoreffekt 600 kW totalt (250 kW foran, 350 kW bak)[18]
Energikilde Battericeller med bærekraftige mineraler; gjenbrukt og resirkulert ved livets slutt[18]
Regenerativ bremsing
Hurtiglading 600 kW hurtiglading, nesten dobbelt så raskt som kommersielt tilgjengelige ladere[19]
Drivverk For- og bakmontert motor[18]
Girkasse Ulike 1-trinns girkasser
Hjuloppheng Dobbel triangelarmsfjæring
Støtdempere Torsjonsfjærer og fjærer
Bremser Foran: Skivebrems
Bak: Ikke-hydraulisk regenerativ[18][klargjør]
Felger
Dekk Dekkblanding med 26% naturgummi og resirkulerte fibre; resirkuleres etter racing[18]
Lengde 5016 mm
Bredde 1700 mm
Høyde 1023 mm
Sporbredde
Akselavstand 2970 mm
Masse 840 kg total masse (inkludert driver)

Girkasse[rediger | rediger kilde]

I den første sesongen i 2014–2015 brukte alle lagene en Hewland 5-trinns sekvensiell girkasse som ble betjent av sjåføren halvautomatisk via hendler på rattet i likhet med Formel 1. I de påfølgende sesongene har regelverket for girkasser blitt lempet på, og ulike lag har valgt å bruke alt fra ett enkelt gir og helt opp til fire gir.[21] En girkasse med flere gir kan hjelpe motoren med å ligge innenfor sitt mest effektive driftsområde, men hvorvidt en elektrisk bil trenger flere gir i girkassen avhenger mye av dreiemomentkurven til motoren ved forskjellige omdreiningstall (r/min).[22] Ved sesong 4 i 2017–2018 hadde alle lagene gått bort fra flertrinns girkasser og over til ettrinns girkasser.[23]

Lyd[rediger | rediger kilde]

En andregenerasjons Formel E-bil fra 2017 hadde et støynivå på ca 80 desibel, hvilket er 10 dB høyere enn en gjennomsnittlig bensinbil eller omtrent like høylydt som en støvsuger.[24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ EXPLAINED: How Formula E race tracks are designed and built | FIA Formula E
  2. ^ Overview Arkivert 19. mai 2014 hos Wayback Machine. Arkivert 2014-05-19 hos Wayback Machine - Official site
  3. ^ Ferret, Olivier. «Renault s'implique en Formula E». 
  4. ^ (fr) Nicolas Carpentiers, Formula E : de l’électricité dans l’ère (nouvelle) Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine., F1i.com, October 21, 2015, Retrieved October 26, 2015
  5. ^ Corrêa, João. «McLaren the power behind Formula E». Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 29. januar 2015. 
  6. ^ (fr) Williams s'implique en FE - ESPNF1, June 12, 2013
  7. ^ McConnachie, Katy. «Formula E to remain with single chassis and battery suppliers». Besøkt 1. januar 2019. 
  8. ^ Mitchell, Scott. «Formula E boss Agag does not want chassis competition». Besøkt 1. januar 2019. 
  9. ^ Mitchell, Scott. «Spark to build new Formula E car, cockpit protection device likely». Besøkt 1. januar 2019. 
  10. ^ «INVITATION TO TENDER FOR SOLE SUPPLY CONTRACT» (PDF). FIA. Besøkt 22. januar 2019. 
  11. ^ Halvorson, Bengt. «Lucid Will Be the Sole Battery-Pack Supplier for Formula E Racing». Car and Driver. Arkivert fra originalen 9. november 2016. Besøkt 8. november 2016. 
  12. ^ Attack Mode | FIA Formula E
  13. ^ Staff, e-racing365. «Formula E Confirms Attack Mode Details – e-racing365». Besøkt 1. januar 2019. 
  14. ^ Smith, Sam. «Fanboost Expansion Confirmed – e-racing365». Besøkt 1. januar 2019. 
  15. ^ «Formula E Battery - McLaren Applied Technologies». Arkivert fra originalen 15. januar 2023. Besøkt 1. januar 2019. 
  16. ^ Motorsport, MICHELIN. «ABB FIA Formula E: Michelin reveals the new MICHELIN Pilot Sport». Besøkt 13. desember 2018. 
  17. ^ «New Michelin Pilot Sport» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. desember 2018. Besøkt 13. desember 2018. 
  18. ^ a b c d e f g h i j Formula E Gen3 race car to be unveiled in Monaco | FIA Formula E
  19. ^ a b GEN3 FACTS: Performance x Efficiency x Sustainability | FIA Formula E
  20. ^ Formula E Gen3: The world’s most efficient race car | TechCrunch
  21. ^ The ABC of Formula E
  22. ^ Formula E Transmission Evolution - Hewland Transmissions
  23. ^ Formula E: the electric racing powertrain, explained | CAR Magazine
  24. ^ «What people are hearing at Montreal's inaugural Formula e event».