Brus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inca kola er en brus fra Peru som er farge- og smaksatt med tartrazin (E102).

Brus (forkortelse for «bruslimonade») er en kullsyreholdig alkoholfri leskedrikk[1] laget av vann, søtstoffer og essenser. Den mest solgte brusen er Coca-Cola. Brus inneholder stort sett svært mye sukker, som gir store helseproblemer ved jevnlig bruk. De som drikker brus er utsatt for overvekt, diabetes 2 og skader på tennene, i form av Karies. Helsefaglige råd er at man bør drikke minst mulig brus, og i stedet drikke vann.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brus er opprinnelig den norske betegnelsen på kullsyreholdig limonade. Det er den boblende kullsyren som oppstår når flasken åpnes, som har gitt produktet sitt navn.

Etter hvert har brus blitt en fellesbetegnelse for de fleste alkoholfrie drikker som er tilsatt kullsyre. En mindre del av brusen som selges er sukkerfri. Den er da oftest søtet med andre søtningsstoffer som f. eks. aspartam, cyklamat og sakkarin. De sukkerfrie variantene markedsføres gjerne med navn som «lett», «light», «zero» eller lignende.

For å kvalifisere for bruk av for eksempel betegnelsen appelsinbrusråsaftinnholdet i det ferdige produktet være minst 8 % appelsin. Selv om appelsin er et hovedelement i navnet, er altså hele 92 % av innholdet vann og sukker. Merket «Solo» er en appelsinbrus laget for det norske markedet, og ble lansert i 1934 basert på 8 % råsaft fra appelsin. Appelsinbrusen har fortsatt 8% råsaft av appelsin. Mozell er en norsk brusvariant med 20 % råsaftinnhold. Den markedsføres som alkoholfri cider.

Dersom råsaftinnholdet er lavere enn 8 %, men inneholder naturlige smaksemner fra råsaft, kan produktet kalles «brus med appelsinsmak». Mange brustyper har kun 3 % råsaft i sin oppskrift og består således altså av 97 % vann, søtstoff og kullsyre.

Enkelte brustyper har smaker som er basert på naturlige smaksemner. De beskrives som brus med «naturlig aroma». Når produktet inneholder kunstige smaksemner brukes begrepet «aroma» alene i deklarasjonen. Ofte brukes også en rekke såkalte E-stoffer både for å gi smak og farge til disse produktene.

Det finnes også vann som ikke er tilsatt råsaft fra frukt, kunstige smaksemner eller søtningsstoffer, men bare kullsyre. Et eksempel på dette er vanlig Farris.

Tidenes mest solgte brus er Coca-Cola.

På svensk kalles brus «läsk» eller «läskedryck», på dansk for «sodavand» og på engelsk er det vanlig å bruke «soft drink» i Storbritannia og «soda» i USA.

Helseproblemer[rediger | rediger kilde]

Brus inneholder stort sett svært mye sukker, som gir store helseproblemer ved jevnlig bruk. De som drikker brus er utsatt for overvekt, diabetes 2 og skader på tennene. Inntak av brus i Norge er høyt (kun Irland og USA har høyere inntak), og helsefaglige råd er at man bør drikke minst mulig brus, og i stedet drikke vann.[2][3]

Norske produsenter av brus[rediger | rediger kilde]

Tidligere norske produsenter av brus[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift for vegetabilske konserver. Kapittel III. Særbestemmelser for erstatningsmidler for frukt, bær og grønnsakkonserver. §§ 33-2 og 33-2. Særbestemmelser for erstatningsmidler. Lovdata.
  2. ^ «Kostråd om drikke». helsenorge.no. Besøkt 18. juli 2021. «Sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, karies (hull i tennene) og syreskade på tenner, og bør derfor begrenses. Karies skyldes et komplekst samspill mellom bakterier i munnen, sukker og tannvev. Spiser du ofte og mye mat med tilsatt sukker, stimuleres bakterienes produksjon av ulike stoffer som kan føre til karies. Drikke med søtstoff gir lite eller ingen energi sammenlignet med drikke med tilsatt sukker. Brus, saft, nektar og andre søte drikker, både tilsatt sukker eller søtstoff, er som regel sure (inneholder mye syre), og kan medføre syreskader på tennene. Et hyppig inntak, særlig mellom måltidene, frarådes for å redusere risiko for syreskade på tenner.» 
  3. ^ Hege Berg Henriksen, Svein Olav Kolset (6. september 2007). «Sukkerforbruk og folkehelse». Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 18. juli 2021. «Sukker forekommer i enkle former som sukker, melkesukker og fruktsukker, men også i komplekse former som stivelse og fiber. Komplekse karbohydrater i kosten, som grønnsaker og grove kornprodukter, gir energi og viktige tilskudd av vitaminer, mineraler og fiber. Sukker i kosten, som mineralvann og godterier, bidrar bare med energi, som igjen kan føre til økt mengde fettvev i kroppen. Et høyt sukkerinntak kan bidra til utvikling av overvekt, diabetes type 2 og karies. Glukose fra sukker og stivelse vil gi blodsukkerstigning og insulinrespons. Manglende insulinresponsen fra fruktose kan gi uønskede effekter på fettstoffskiftet og metthetsreguleringen. Norge er ett av de land i verden med det høyeste inntak av sukret mineralvann. Forebyggende helsetiltak for å få ned sukkerinntak hos førskole- og skolebarn må inkludere økt tilbud av frukt og grønt, økt tilbud om vann og bedre kantineordninger. Det økte sukkerinntak hos ungdommer krever tiltak fra politikere og myndigheter.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]