Erich Christian Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erich Christian Dahl
Erich Christian Dahl.jpg
Født12. februar 1814
Trondhjem, Norge
Død22. oktober 1882 (68 år)
Trondhjem, Norge
Yrke Bryggerieier
NasjonalitetNorge
Formue1,6 millioner kroner (1882)
Kjent forOpprettet E.C. Dahls bryggeri

E.C. Dahls bryggeris første lokaler i Sukkerhuset.
E.C. Dahls fødestiftelse i Sverres gate i Trondheim.

Erich Christian Dahl (født 12. februar 1814 i Trondhjem, død 22. oktober 1882) var en norsk bryggerieier. Han startet E.C. Dahls bryggeri, som har vært med på å gjøre forbokstavene i fornavnet hans til kanskje Norges mest kjente initialer. Foruten sin forretningsdrift, som gjorde ham til en svært formuende mann, er han kjent for sin rolle som velgjører.

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Erich Christian Dahl ble født i Trondhjem i 1814 som det nest yngste av fire barn til handelsmann Erich Dahl (1774–1821) fra Stugudalen og Christine Lyche (1776–1861) fra Kristiansund. Faren var butikkbetjent, og døde da sønnen var syv år gammel, mens moren drev handel i ekteparets bygård. Hun drev kjøpmannshuset videre i 40 år under firmanavnet Erich Dahls Enke, og utviklet det fra en bondehandel til å omfatte kornimport, fiskeeksport og skipsrederi.

Etter realskole i hjembyen dro Dahl som 16-åring til Greenrow Academy i Cumberland i England, hvor mange av samtidens norske forretningsmann fikk sin utdannelse. Deretter hadde han studieopphold i Tyskland og Frankrike. Tilbake i Trondhjem etter endt utdannelse jobbet Erich Christian Dahl først som handelsbetjent, fra 1837 som prokurist, i morens firma.[1] Han hadde god forretningsteft, og tjente gode penger for firmaet. Blant annet ble kornimport og sildeeksport særdeles inntektsbringende. Etter morens død avviklet han firmaet.

Forretningskarrière[rediger | rediger kilde]

I 1850 kjøpte han SukkerhusetKalvskinnet i Trondhjem for 6 200 speciedaler, og etter flere års ombygging ble E.C. Dahls bryggeri grunnlagt i 1856. Året etter ble den første flasken med bayerøl, et lyst, undergjæret øl, tappet. Bryggerimester var Christopher Olsen, som hadde bakgrunn som snekker og noen måneders opplæring på et bryggeri i Kristiania.

Etterspørselen etter bayerøl var god, og tidspunktet for etableringen var derfor gunstig. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl etablerte en stor industribedrift som både solgte til lokale skjenkesteder og eksporterte øl helt til Rio de Janeiro.[2] E.C. Dahls bryggeri ble raskt det største nordenfjells, og produksjonsavgiften på malt gjorde etterhvert at bryggeriet vant stadig større markedsandeler, ettersom mindre bryggerier måtte innstille driften.[2] Dahl ble etterhvert en av landets rikeste menn.[3]

Dahl var også medstifter av Den Nordenfjeldske Kreditbank, Trondhjems Brændevinssamlag og Trondhjems Forsikringsselskab.

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Han var ridder av Dannebrogordenen fra 1861 og ble tildelt ordenens sølvkors i 1873 som utmerkelse for sin innsats som dansk konsul i Trondhjem fra 1855, fra 1874 som generalkonsul.[3] Han hadde et politisk engasjement som medlem av Trondhjem bystyre i 30 år fra 1851 til sin død. Han var også æresmedlem av Trondhjems Arbeiderforening og mangeårig styreformann ved Trøndelag Teater.[3]

Erich Christian Dahl døde brått av hjerneslag i 1882, 68 år gammel, og ble fulgt til sitt gravsted på Domkirkegården av, ifølge Terje Bratberg, «det lengste begravelsestog i byens historie.»[2] Dahl døde ugift, men hadde to barn med sin elskerinne Anna Marie Irgens, som han var gift med i ett års tid fra 1869 før han fikk ekteskapet oppløst. Irgens arvet 100 000 kroner. Dahl var sannsynligvis far til William Haurowitz, som arvet 200 000 kroner, men aldri benyttet forkjøpsrett til bryggeriet.[2]

Det var ingen hemmelighet at han var glad i det motsatte kjønn, og det virket derfor logisk at han i sitt testamente hadde satt av 800 000 kroner av sin 1,6 millioner store formue til å opprette en stiftelse for fattige, nyfødte barn. E.C. Dahls fødestiftelse, som fungerte som fødestue frem til 1980-årene, ble åpnet i Sverres gate i 1908. Grunnen til opprettelsen av stiftelsen var visstnok Dahls dårlige samvittighet overfor flere kvinnelige bekjentskaper.[2]

Han var meget gavmild, og i Madame Tronstads hage, fra 1883 åpen for publikum og senere omdøpt til E.C. Dahls park, skapte han et vakkert parkanlegg med blomster og trær. Han utviste stor omsorg for ansatte og for de som led nød, og hjalp blant andre fattige slektninger i Tydal. Foruten E.C. Dahls fødestiftelse, Irgens og Haurowits testamenterte Dahl store summer til arbeidere, kontorbetjenter, kokkepiker, flere kvinner og sin barberer.[2]

Blindgaten E.C. Dahls gate, som går fra Erling Skakkes gate og leder frem til hovedinngangen på E.C. Dahls fødestiftelse, ble i 1915 oppkalt etter ham.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Erich Christian Dahl (1814-1882)». trondheim.no. Arkivert fra originalen 2012-06-12. 
  2. ^ a b c d e f Bratberg, Terje. «Erich Christian Dahl». Norsk biografisk leksikon. 
  3. ^ a b c «Om E.C. Dahls». Dahls Ølets Venner. 5. september 2005. Arkivert fra originalen 2011-07-24. 
  4. ^ Brissach, Ingrid J. (4. februar 2003). «E.C. Dahls gate». Adresseavisen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]