Duetrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Duetrost
Duetrost
Vitenskapelig(e)
navn
:
Turdus viscivorus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: duetrost
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Trostefamilien
Slekt: Turdus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: åpen skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for duetrost

Duetrost (Turdus viscivorus) er en av de mest basale artene i slekten Turdus og tilhører trostefamilien (Turdidae).[2] Arten er utbredt i den palearktiske sone og består som tre taksa, hvorav nominatformen hekker i Norge. Arten er den fysisk største av trostene som hekker her.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Duetrostreir
Egg etter duetrost

Duetrost blir cirka 27–28 cm lang og veier normalt omkring 93–167 g.[3] Den ligner måltrosten, men er større med lengre stjert, er lysere i fjærdrakta og står mer opprett. I flukt virker fuglen kraftfull og flyr i lengre buer enn måltrosten. På rygg og skuldrer er duetrosten gråbrun med snev av olivenbrunt. De tre ytre halefjærene på hver side har hvitt i indre kanten mot spissen. Vingedekkfjærene på undersidene er hvite. Halsen, brystet, buken og undergumpen er hvit med svartaktige runde flekker. Strupen er uten flekker. De fleste fuglene har en mørk flekk på hver side av brystet i overkant av vingene. Både ssp. deichleri og ssp. bonapartei er blekere enn nominatformen, og ssp. bonapartei er dessuten litt større.[3]

Duetrostens hekkeområder ligger i den vestre og sentrale delen av Palearktis, fra Polarsirkelen i nord til fjelltrakter i Nord-Afrika, Lilleasia og Himalaya i sør. Den er typisk knyttet til tørre og åpne furuskoger med lite undervegetasjon, men arten kan også finne seg til rette i kulturlandskapet, i skogkanter og treklynger. I Norge hekker den på Østlandet, nord til vannskillet mot Trøndelag. Mot vest hekker den til og med Agder og til dels i Rogaland. Ellers på Vestlandet og i Trøndelag er hekking sjeldent. I nord hekker fuglen spredt i furuskogene i Pasvik. Den er også observert i Alta i Finnmark, men hekking er ikke bekreftet.

Hannen markerer territoriet med sang snart etter at han er kommet tilbake fra vinteroppholdet. Sangen ligner svarttrostens, men er kortere og skarpere. Lokkelåten er "trr" eller "zrr". Han bruker gjerne en fast sangplass, men kan også markere territoriet med sangflukt. Sangen holder fram ut juni, men høres lite etter at egga er lagt. Blir et nytt kull lagt kan sangen ta seg opp igjen. Hekketerritoriet er mye større enn tilsvarende for måltrost og svarttrost. Reiret blir plassert i bartre, ute på solide greiner. Det ligner gråtrostens reir, men er noe mer slurvet bygd, og med mer mose. Duetrostene kan hekke i glisne kolonier, men oftest hekker de i solitære par. Reira blir forsvart kraftig mot mindre rovdyr og rovfugler. Mot mennesker er reaksjonen ulik, men som regel holder fuglene seg på avstand. Fuglen kan trykke hardt på egga når de blir forstyrra. Når ungene er kommet kan duetrostene angripe, slik gråtrosten gjør. Hunnen legger 4–6 egg i mai–juni, lengst sør i landet kanskje allerede i april. Ungene blir i reiret 16–17 dager. Foreldra mater de i cirka to uker etter at de er ute av reiret. Familien drar fra hekkeområdet raskt og lever nomadisk resten av sommeren.

Fuglen eter fåbørstemakker (som meitemarker), insekter og insektlarver, samt frukt og bær.

Duetroster på trekk er lett kjennelige på den raspende låta. De kommer til hekkeplassene straks snøen er gått, de første i slutten av mars, flertallet i april. Hunnen kommer ei uke etter hannen. Som andre troster drar de sørover i september–oktober. Er det mye frukt og bær kan duetrosten en sjelden gang overvintre. Vinterkvartera ligger lengst sør i Vest-Europa. I kalde vintrer drar mange til Nord-Afrika.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Semb-Johansson , Ragnar Frislid og Olav Hogstad (1991). Norges dyr. Bd. 3: Fuglene (Norges dyr 1-4. Fuglene 3 utg.). Cappelen. s. 269. ISBN 978-82-02128-16-6. 
  • Josep del Hoyo, Andrew Elliott, David A. Christie. Handbook of the Birds of the World - Volume 10: «Cuckoo-shrikes to Thrushes», september 2005, ISBN 978-84-87334-72-6
  • Dominic Mitchell (2017). «Family Turdidae – Thrushes». Birds of Europe, North Africa and the Middle East (An Annotated Checklist utg.). Lynx Edicions. s. 336. ISBN 978-84-94189-29-6. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2014. Turdus viscivorus. In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.<www.iucnredlist.org>. Besøkt 2015-04-11.
  2. ^ Batista, R., Olsson, U., Andermann, T., Aleixo, A., Ribas, C. C., & Antonelli, A. (2020). Phylogenomics and biogeography of the world's thrushes (Aves, Turdus): new evidence for a more parsimonious evolutionary history. Proceedings of the Royal Society B, 287(1919), 20192400. DOI: https://doi.org/10.1098/rspb.2019.2400
  3. ^ a b Collar, N. (2020). Mistle Thrush (Turdus viscivorus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.misthr1.01
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]