Asynkron kommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innenfor informatikken er asynkron kommunikasjon (engelsk: asynchronous I/O) eller ikke-blokkerende kommunikason en form for I/O-prosessering som tillater at en annen prosess fortsetter før en dataoverføring er avsluttet.

Slike operasjoner kan være ekstremt trege sammenlignet med prosesseringen av data. Utstyr for innmatning og utmatning kan være mobile, slik som harddisker; slike enheter er dessuten mangfoldige ganger tregere enn en elektronisk overføring over en kabel. Mens harddiskoperasjoner kan ta ti millisekunder å gjennomføre, kan en mikroprosessor som opererer i en gigahertz ti millioner sykluser av instruksjonsprosessering.

En annen tilnærming er synkron eller blokkerende I/O, som starter overføringen og deretter venter på at prosessen skal avsluttes. En slik tilnærmelse vil blokkere et program så lenge kommunikasjonen pågår, og tvinge systemressurser til å være ubrukt. Når et program utfører I/O operasjoner, betyr dette at mikroprosessoren bruker nesten alt av dens tid på å være inaktiv.