Elektromagnetisk forstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elektromagnetisk forstyrrelse (eller EMI, også kalt radiofrekvensforstyrrelser eller RFI) er en (vanligvis uønsket) forstyrrelse som påvirker en elektrisk krets på grunn av elektromagnetisk stråling fra en ekstern kilde.[1] Forstyrrelsen kan påvirke, stanse eller på andre måter nedgradere eller sette grenser på effekten i en omkrets. Kilden kan være et hvilket som helst objekt, naturlig eller kunstig, som har hurtigskiftende elektriske strømninger, slik som en elektrisk omkrets, solen eller Aurora polaris. Når et apparat eller system blir forstyrret i sin funksjon i det elektromagnetiske miljøet det er ment å fungere i, kaller vi fenomenet elektromagnetisk interferens, EMI.

Når et apparat eller system derimot er installert på en slik måte at det fungerer uforstyrret i sitt elektriske miljø, og heller ikke forstyrrer annet elektrisk utstyr, har vi elektromagnetisk sameksistens eller elektromagnetisk kompatibilitet, EMC.

Elektromagnetiske felt er en samlebetegnelse for elektriske felt (E-felt) og magnetfelt (B-felt). Enhver spenningssførende leder eller komponent omgir seg med et E-felt, men det er i første rekke i høyspenningsanlegg at disse feltene medfører problemer. I bygningsinstallasjoner vil de aller fleste problemene kunne føres tilbake til B-feltene.

Alle strømførende ledere omgir seg med et magnetisk felt. Feltets størrelse øker med størrelse på strømmen og minsker med avstanden til støykilden (i dette tilfellet lederen). Kretsens påtrykte spenning er uten betydning når man vurderer forholdene i forbindelse med magnetiske felt. I en flerlederkabel i et IT-, TT- eller TN-System er summen av strømmene ved normal og feilfri drift lik null. Men siden sentrum for hver av strømmene er litt forskjøvet i forhold til hverandre, omgir kabelen seg allikevel med et visst magnetisk felt. Feltet er imidlertid mye mindre enn det som er rundt en enlederkabel. I et TN-C-S-system må vi regne med at deler av belastningsstrømmen bestandig returnerer til transformatorens jordede punkt via bygningskonstruksjoner eller andre ledende deler, og derfor dannes det magnetiske felt både rundt kabler og rundt ledende bygningskonstruksjoner. Dette er en av grunnene til at et slikt system ikke tillates brukt etter første fordeling i bygningsinstallasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. '^ Basert på interference-oppføringen i The Concise Oxford English Dictionary, 11. utgave, online