Radiolinje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Radiolinjeutstyr på Skibergfjellet i Vestfold.

Radiolinje betegner telekommunikasjonsutstyr som benytter radiokommunikasjon for å erstatte en fysisk linje (kabel). De to endene av en radiolinje har vanligvis fri sikt til hverandre. Avstanden kan være opptil 100 km. Ofte benyttes sterkt retningsbestemte antenner som Yagi- eller parabolantenner for disse forbindelsene.

Siden kabelnettet i Norge stort sett eies av Telenor eller kraftselskapene, og det er relativt dyrt å leie linjer eller båndbredder i slike kabler, vil mange andre etater med kommunikasjonsbehov ofte sette opp antenner for radiolinjer for sitt eget behov.

Digitale radiolinjer finnes i kapasiteter fra 4×2 Mbit/s til 155 Mbit/s.

Overføring av signaler med radiofrekvenser langs kabel betegnes også som «radiolinje». Slik overføring mellom antenne og radiosender og/eller mottaker kan også betegnes fødelinje.

Elektrisitetsverkene har lenge løst sitt sambandsbehov ved å sende radiosignaler langs høyspentnettet. Det norske firmaet Nera har utviklet flere tekniske løsninger for dette.

Da kringkastingssignalene fra NRK gikk på mellombølge og langbølge, var det enkelte mellombølgesendere som brukte strømnettet til spredning av signalene.

Radiolinje benyttes for;

Konkurrerende teknologi er optisk fiber som har høyere kapasitet, men som krever framføring av glassfiberkabel i grøft eller luftlinje.