Anatol Heintz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anatol Heintz
Født9. feb. 1898[1][2]Rediger på Wikidata
St. Petersburg
Død23. feb. 1975[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Bærum
BeskjeftigelsePaleontolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnNatascha Heintz
NasjonalitetEksilrusser
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserFellow of the Geological Society of London
ArbeidsstedPaleontologisk museum
Naturhistorisk museum i Oslo
FagfeltPaleontologi

Anatol Heintz (1898–1975) var en russisk-norsk professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo.[3]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Han var født i St. Petersburg i Russland. Under den russiske revolusjon flyktet han som ung mann til Norge med familien. Han tok en eks.art. i 1916, embetseksamen (realfag) i 1926, det året han ble tilsatt som konservator ved Paleontologisk museum på Tøyen. Heintz var i mange år leder for museet, og var ansvarlig for å bygge opp utstillingene. Han var en av pionerene i den paleontologiske utforskningen av Svalbard, og skrev en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og skolebøker.

Forskning og samfunnsdebatt[rediger | rediger kilde]

En del fossilfunn ble gjort langs nordkysten i 1910 og 1912, og sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Heintz som leder for det norske forskningslaget.[4]

I 1940 ble han konstituert professor i paleontologi ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og flyttet over til det daværende Paleontologisk museum på Tøyen senere sammen år. Anatol Heintz gikk av med pensjon i 1966.

På 1950-tallet var han en aktiv deltager i samfunnsdebatten omkring evolusjon og religion, hvor han markerte seg som en sterk forkjemper for rasjonalitet og motstander av antroposofi.[5]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av geofysiker Jevgenij (Eugen) Alfredovitsj Heintz (1869–1918) og Olga Fjodorovna Hoffmann (1871–1958). Faren var sekretær ved det meteorologiske institutt i St. Petersburg. I 1928 giftet Anatol seg med Mary Solnørdal (1901–91). Datteren Natascha Heintz (født 1930 i New York City) fortsatte hans arbeider ved museet.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12794154p[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anatol_Heintz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Anatol Heintz i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.
  5. ^ Granly, O. (2003): Debatten om utviklingslæren i 1950-årene II: Grimbergdebatten. Libra, tidsskrift for antroposofi Tekst på nett Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933.