Pegativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Pegativ (forkortet: peg) er en hypotetisk grammatisk kasus som prototypisk markerer en agent som foretar en overlevering.

Kasusen er blitt foreslått av den danska lingvisten Søren Wichmann for Azoyú-variasjonen av tlapanekisk, som synes å være det eneste naturlige sproget som anvender en slik bøyning. Wichmann skrev at han har:

Sitat... basert «pegativ» på det greske πηγή, som betyr «opprinnelse, kilde, fremvekst osv., for å gi navn til en kasus som prototypisk betegner en giver i motsetning til mottageren.Sitat
– Søren Wichmann[1], side 16

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Søren Wichmann (2005). «Tlapanec Cases» (PDF). Report 13, Survey of California and Other Indian Languages. Conference on Otomanguean and Oaxacan Languages, March 19–21, 2004. Berkeley CA: University of California at Berkeley. Arkivert fra originalen (PDF) 2. november 2014. Besøkt 1. mars 2011. 
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.