Ergativ
Ergativ er en kasus som kan sammenlignes med nominativ. Man kan skille mellom akkusativspråk og ergativspråk. I et akkusativspråk, som tysk, har subjektet til et verb alltid samme kasus, nemlig nominativ. Det direkte objektet står i akkusativ. I et ergativspråk avhenger subjektets kasus av verbets transitivitet. Hvis verbet er transitivt står subjektet i ergativ, men hvis verbet er intransitivt får subjektet samme kasus som objektet til et transitivt verb, nemlig absolutiv. Absolutiv kan dermed sammenlignes med akkusativ.
Norsk har spor av akkusativ i personlige pronomen. Et eksempel:
- Hun smiler – et intransitivt verb, der subjektet «hun» er i nominativ.
- Hun liker henne – et transitivt verb, der subjektet «hun» er i nominativ, og objektet «henne» er i akkusativ.
Dersom norsk var et ergativspråk, ville setningene under kanskje sett slik ut:
- Henne smiler (subjektet er i absolutiv)
- Hun liker henne (subjektet er i ergativ, objektet er i absolutiv)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «What is ergative case?». www-01.sil.org. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 22. mars 2016.
- R.M.W. Dixon (1994). Ergativity. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-44446-2.