Penning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
1 penning fra 995. Advers til venstre. Revers til høyre

En penning er en gammel europeisk myntenhet som ble brukt i middelalderen. De første penninger ble preget av Pepin den lille (741-768), far til Karl den store (768-814). Sølvpenningen ble Europas viktigste mynt i perioden ca. 800 til 1200.

Penningen i Norge[rediger | rediger kilde]

Penningen er den eldste norske myntenheten. Den ble myntet av Olav Tryggvason i årene 995-1000 etter forbilder fra angelsaksisk utmynting. Godwine het den angelsaksiske myntmesteren som preget den første norske penningen. Penningen var hovedmynt i det norske myntsystemet i perioden 995-1387. I latinske middelalderkilder blir penningen også kalt denarius. Frem til 1300-tallet var penninger den eneste myntenheten som ble utmyntet i Norge; det vil si den eneste myntenheten det ble laget fysiske mynter av. Det finnes kun fem eksemplarer av gamle norske penninger, hvorav alle er i utenlandsk eie.[1]

Penningen ble i store deler av middelalderen preget som én valør, men under Magnus Lagabøte og hans sønner (ca. 1275-1319) ble det preget 2 penning, penning, 1/2 penning og 1/4 penning.

I Norge ble penningen utmyntet i forhold til det gammelnorske vektsystemet. Det gikk 10 penninger på en ertog, 30 penninger på en øre og 240 penninger på en mark.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Penning. (2015, 2. april). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.
  2. ^ Mark: myntenhet. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.