Britisk kolonisering av Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Britisk kolonisering av Amerika begynte sent i det 16. århundre. Kolonier ble etablert i Nord-, Sentral- og Sør-Amerika og i Karibia, og et protektorat ble etablert i Hawaii. Britene var en av de viktigste kolonisatorene av Amerika og deres amerikanske imperium ble rival av de spanske amerikanske koloniene i betydelig grad.

Britisk Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

Se også Kolonitidens Amerika

Engelskmennene etablerte kolonier langs østkysten av Nord-Amerika fra Newfoundland så langt sør som Florida. Innledningsvis ble navnet «Virginia», oppkalt etter dronning Elizabeth I, gitt til hele kysten, inkludert det som i dag er canadisk kystlinje og Newfoundland. Tidlige kolonier inkluderte Jamestown grunnlagt i 1607 som var den første vellykkede engelske kolonien i Nord-Amerika. Popham-kolonien, som også ble grunnlagt i 1607 i dagens Maine, ble oppgitt etter ett år. Bosetningen i Cuper's Cove ble grunnlagt i Newfoundland i 1610. Plymouth-kolonien ble grunnlagt i 1620, og etter 1620-årene ble en rekke kolonier etablert langs den nordøstlige kysten av Nord-Amerika, inkludert Massachusetts Bay-kolonien, som ble grunnlagt i 1632. De tidlige koloniene bestod av engelske bønder og gentlemenn i tillegg til noen innleide utlendinger, hovedsakelig tømmerhoggere fra Polen.

Et antall engelske kolonier ble etablert under et system av guvernører som eide landet som ble utnevnt under merkantile kontrakter til engelske aksjeselskaper for å grunnlegge og drive bosetningene.

Der var også et tidlig mislykket skotsk forsøk på en koloni ved Darién og den kortvarige koloniseringen av Nova Scotia fra 1629–32 også av Skottland.

New England og Nye Nederland

i 1685

England tok også over den nederlandske kolonien Nye Nederland, inkludert bosetningen i Ny Amsterdam, som ble omdøpt til provinsen New York i 1664. Sammen med Nye Nederland kom engelskmennene til å kontrollere den tidligere Nye Sverige som nederlenderne hadde erobret tidligere. Denne ble del av Pennsylvania. Storbritannia skaffet seg den franske kolonien Ny-Frankrike og den spanske kolonien Florida i 1763. Ny-Frankrike ble Canada.

I nord handlet Hudson's Bay Company aktivt til seg pels med indianere og hadde konkurrert med franske pelshandlere. Selskapet kom til å kontrollere hele nedslagsfeltet til Hudson Bay kalt Rupert's Land. Nedslagsfeltet til Hudson Bay sør for den 49. breddegraden gikk til USA i 1818.

Tretten av de britiske koloniene startet et opprør i 1776, hovedsakelig pga. representasjon, lokale lover og skattesaker og etablerte USA.

Storbritannia koloniserte også vestkysten av Nord-Amerika, særlig i Oregon sammen med USA fra 1818 til 1846. Koloniene Vancouver Island, grunnlagt i 1849 og Ny-Caledonia, grunnlagt i 1846, ble senere slått sammen og kalt Britisk Columbia.

I 1867 slo koloniene New Brunswick, Nova Scotia og Provinsen Canada (den sørlige delen av dagens Ontario og Québec) seg sammen til et selvstyrt område, kalt Canada, innenfor det britiske imperiet. Québec (inkludert det som i dag er den sørlige delen av Ontario) og Nova Scotia (inkludert det som nå er New Brunswick og Prince Edward Island) ble erobret fra Frankrike. Koloniene Prince Edward Island og British Columbia sluttet seg til i løpet av de neste seks årene, mens Newfoundland sluttet seg til i 1949. Rupert's Land og Nordvestterritoriene ble avstått til Canada i 1870. Dette området består nå av provinsene Manitoba (innlemmet etter forhandlinger mellom Canada og en Métis provinsiell regjering i 1870), Saskatchewan og Alberta, i tillegg til Nordvestterritoriene, Yukon-territoriet og Nunavut.

Britiske, nordamerikanske kolonier[rediger | rediger kilde]

Britisk-karibiske kolonier[rediger | rediger kilde]

  • Saint Kitts, øya ble bosatt av sir Thomas Warner i 1623. Året etter bosatte også franskmennene en del av Saint Kitts. Etter at de massakrerte karibene, vendte britene og franskmennene seg mot hverandre og Saint Kitts skiftet eier mellom de to flere ganger, før Paris-traktaten i 1783 gav øya til britene.
  • Barbados, øya ble bosatt i 1625. Den ble uavhengig i 1966.
  • Nevis, øya ble permanent bosatt i 1628. Den ble uavhengig i 1983.
  • Bahamas, øyene ble bosatt fra 1629. De ble uavhengig i 1971.
  • Antigua, øya ble bosatt i 1632. Den ble uavhengig som Antigua og Barbuda i 1981
  • Barbuda, øya ble bosatt rundt 1632. Den ble uavhengig som Antigua og Barbuda i 1981.
  • Montserrat, øya ble bosatt i 1632. Den ble okkupert av franskmennene i 1664-68 og 1782-84. Den er fremdeles britisk territorium.
  • Anguilla, øya ble bosatt i 1650. Dens styresmakt var forent med St. Christopher fra 1882 til 1967, da den erklærte separasjon. Den ble lagt under britisk administrasjon i 1969. Den er fremdeles britisk territorium.
  • Jamaica, øya ble erobret fra Spania i 1655. Den ble uavhengig i 1962.
  • De britiske Jomfruøyer, bosatt fra 1666. De er fremdeles britisk territorium.
  • Turks- og Caicosøyene, øyene ble først permanent bosatt fra 1750-årene. De er fortsatt britisk territorium.
  • Dominica, øya ble erobret fra franskmennene i 1761. Franskmennene okkuperte den igjen fra 1778 til 1783. Den ble uavhengig i 1978.
  • Trinidad og Tobago, øya Tobago ble erobret i 1762. Øya Trinidad ble erobret fra spanjolene i 1797. De to styresmaktene ble slått sammen i 1888. De ble uavhengige i 1962.
  • Saint Vincent og Grenadinene, Saint Vincent ble kolonisert i 1762. Frankrike erobret den i 1779, men gav den tilbake til Storbritannia i 1783. Øyene ble formelt del av den britiske kolonien Windward Islands fra 1871 til 1958. Nasjonen fikk full uavhengighet i 1979.
  • Grenada, øya ble erobret fra Frankrike i 1762. Franskmennene gjenerobret den fra 1779 til 1783. Den ble uavhengig i 1974.
  • Saint Lucia, øya ble erobret fra franskmennene i 1778, men gikk tilbake i 1783. I 1796 og i 1803 ble den erobret igjen, og ble permanent annektert i 1814. St Lucia ble uavhengig i 1979.
  • Caymanøyene, øyene ble overtatt fra Spania i 1870. De er fortsatt britisk territorium.

Britiske sentral- og søramerikanske kolonier[rediger | rediger kilde]

  • Belize, engelske eventyrere startet i midten av 1600-tallet å bruke Belize som en kilde for «logwood», et tre som ble brukt til å farge ull med. Spania gjorde krav på området, men de hadde ikke bosatt det eller klart å kontrollere de innfødte. Spanjolene ødela den britiske kolonien i 1717, 1730, 1754 og 1779. Spanjolene angrep en siste gang i 1798, men ble beseiret. Kolonien var kjent som Britisk Honduras frem til 1973. Belize ble uavhengig i 1981.
  • Mosquito Coast, dette området ble først bosatt i 1630. Det tilhørte en kort tid Honduras i 1859, men gitt til Nicaragua i 1860.
  • Britisk Guyana, engelskmennene startet koloniene i Guyana tidlig i det 17. århundre. I Breda-traktaten fikk nederlenderne kontroll over disse koloniene. Storbritannia kontrollerte senere forskjellige kolonier i området. Wien-kongressen gav bosetningene Berbice, Demerara, og Essequibo i Guyana-regionen til Storbritannia. De ble forent som Britisk Guyana i 1831. Den ble uavhengig som Guyana i 1966.
  • Falklandsøyene, den første britiske basen fra 1765 ble oppgitt i 1774. Øyene fortsatte under britisk kontroll siden den argentinske bosetningen ble kastet ut i 1833, med unntak av en kort argentinsk okkupasjon under Falklandskrigen i 1982.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Britisk_kolonisering_av_Amerika&oldid=23167995»