Massachusetts Bay-kolonien
Massachusetts Bay-kolonien (noen ganger kalt Massachusetts Bay Company etter institusjonen som grunnla den) var den direkte forgjengeren til Provinsen Massachusetts Bay og senere staten Massachusetts.
Kolonien ble etablert under en kontrakt gitt til Massachusetts Bay Company. Der var faktisk to selskaper som var forgjengere av Massachusetts Bay Company. New England Company fikk i 1620 en kontrakt av kong Jakob I for alt land i Amerika mellom 40° og 48° nord, «gjennom Maine Land fra sjø til sjø». Dette var en reorganisering av Plymouth Company gitt som del av Virginia-kontrakten i 1606.
Dorchester Company plantet en fiskekoloni på Cape Ann (dagens Gloucester i 1624, men denne lyktes ikke. De fleste kolonistene vendte tilbake til England, men noen få under Roger Conant flyttet til Salem hvor de satte opp en handelsstasjon. De ble fulgt av New England Company som fikk landpatent som strakte seg fra Merrimack-elven til Charles-elven i tillegg til tre miles (ca. 5 km) på begge sider.
John Endicott ledet en gruppe puritanske bosettere til Salem og tjente som guvernør fra deres ankomst 6. september 1628. Massachusetts Bay Company erstattet begge disse da puritanerne klarte å konvertere patentene til en kongelig kontrakt 4. mars 1629.
Selv om kolonistene i begynnelsen hadde et anstendig forhold til den lokale indianerbefolkningen, Nord-Amerikas urbefolkning, oppsto det friksjoner over kulturelle forskjeller, noe som ble ytterligere forverret ved den nederlandske koloniekspansjonen. Det førte først til Pequotkrigen (1636–1638), og deretter til Kong Philips krig (1675–1678), hvilket endte med at de fleste innfødte i sørlige New England ble pasifisert, drept eller fordrevet.
En puritansk koloni
[rediger | rediger kilde]
De første 400 bosetterne under denne nye kontrakten dro i april 1629. De fleste, men ikke alle, medlemmene av selskapet var puritanere, og hendelser våren og sommeren 1629 overbeviste dem om at de kunne bare beholde sin egenart i den engelske kirke ved å komme seg ut av England. Karl I hadde oppløst parlamentet og William Laud, biskopen i London, fornyet presset på de separatistiske puritanerne for å innlemme dem i kirkens praksis. Hans trakasseringer var en direkte grunn til den progressivt større emigrasjonen, også kalt Winthrop-flåten, de neste få årene.
Selskapets kontrakt nevnte ikke lokaliseringen til sine hovedkvarter. 29. august nådde aksjeeierne som ønsket å flytte til Amerika en enighet (Cambridge-avtalen) og kjøpte ut de som ønsket å forbli i England. Da John Winthrop satte avgårde med den neste bølgen av 700 bosettere i mars 1630 (Winthrop-flåten av 1630), tok de kontrakten med seg, og Winthrop erstattet Endicott som guvernør av kolonien.
Da de slo seg ned i Boston, var lederskapet og hovedkvarteret til kolonien og selskapet forent i Amerika. Idéen om at denne kolonien var et samfunn med en spesiell avtale med Gud ble lagt ut i Winthrops gudstjenestem «byen på høyden». Idéen var at samfunnet deres var et hellig samfunn formet livet i kolonien i stor grad, og gjorde det viktig at kolonistene lovfestet moral, påtvang ekteskap, kirkegang og utdanning i Guds ord i tillegg til å stadig lete etter og straffe synd og syndere.
Kolonien feiret sin første Thanksgiving 8. juli 1630.
Massachusetts Bay fortsatte sin raske vekst, til tross for alvorlige vanskeligheter. Under den første vinteren (1630–1631) døde over 200. Da de neste skipene kom, valgte flere å reise tilbake til England. Dette var faktisk den eneste tragiske vinteren den unge kolonien stod ovenfor. Siden presset på puritanerne i hjemlandet fortsatte, fortsatte den økende og raske immigrasjonen, og innen slutten av 1631 talte kolonien over 2000. Over de neste årene fortsatte veksten. Prester som ble forkastet i England reiste også over med sine flokker, i likhet med John Cotton, Roger Williams, Thomas Hooker og andre ble ledere av puritanske menigheter i Massachusetts.
Forvisningen av Roger Williams og Anne Hutchinson
[rediger | rediger kilde]Roger Williams kom til Amerika i 1631[1] der John Winthrop og 1.000 tilhengere nylig hadde slått seg ned på stedet de kalte Boston. De hadde forlatt England blant annet fordi de var forferdet over det de mente var korrupsjon i Church of England.[2] Puritanerne i Massachusetts utmerket seg med sin religiøse intoleranse.[3] Williams var en opposisjonell og fritenker i Boston. Ledelsen (engelsk: the magistrates) i Boston vurderte først å henrette Williams og konkluderte i stedet med å forvise ham til England. Williams flyktet da til fots i uværet midt på vinteren i januar 1636 og søkte tilflukt hos de innfødte narragansett-folkene ved Narragansett Bay. Han kjøpte der jord av de innfødte og kalte stedet Providence (forsyn).[4][5][6][7] Roger Williams’ utvandring fra Massachusetts til Providence regnes som en viktig hendelse i USAs historie.[7]
Williams var mot statskirken i Massachussetts, kirken der var de puritanske som han selv tilhørte.[8] Han ville skille kirke og stat primært for å verne kirkens integritet, han mente at økonomiske og politiske privilegier knyttet til kirken ville korrumpere de religiøse livet.[9] Williams mente at jorda i de engelske koloniene på vestkysten av Amerika tilhørte de innfødte og at kongen av England ikke hadde rett til å overdra land til kolonistene.[10][11]
Den fromme Anne Hutchinson, som ble presset ut av Massachusetts i mars 1637, kom til et sted som ble kalt Portsmouth. Hutchinson kom fra England til Boston i 1634 og arrangerte der jevnlige møter for å diskutere søndagens preken. Hun ble anklaget for kjetteri og forvist fra Massachusetts.[12] Hutchinson mente i likhet med Williams at det i Boston ble lagt for mye vekt på ytre atferd, og de mente i stedet at det avgjørende at den hellige ånd var tilstede hos enkelte.[13]
Gryende demokrati
[rediger | rediger kilde]Koloniens kontrakt gav Massachusetts lovforsamling autoriteten til å velge embetsmenn og å lage lover. Deres første møte i Amerika ble holdt oktober 1630, men bare åtte frie menn deltok. De stemte for å gi lovgivende, utøvende og dømmende makt til et «råd» av guvernørens assistenter (de samme åtte mennene). De satte så opp bygrenser, innførte skatter og valgte embetsmenn. For å dempe uroen som oppstod av denne begrensede praksisen, la det til 118 bosettere til forsamlingen som frie menn, men makten forble i rådet. De første lavmælte protestene mot systemet steg da skattene ble innført på hele kolonien i 1632, men Winthrop klarte å roe gemyttene.
I 1634 dukket saken om styret opp igjen, og en gruppe ledet av Thomas Dudley krevde å se kontrakten. De oppdaget av provisjonene at forsamlingen burde lage alle lovene og at alle frie menn burde være medlemmer. De krevde at det skulle innføres, men nådde til slutt et kompromiss med guvernør Winthrop. De ble enige om en forsamling bestående av to delegater valgt av hver by, guvernørens råd og guvernøren. Denne forsamlingen skulle ha autoritet over «hevingen av offentlige midler» (skatter) og «hva de skulle enes om skulle binde alle.» Det Winthrop ikke forventet var at denne bindingen inkluderte valget av guvernøren og Dudley ble valgt. Den første revolusjonen var komplett, og et handelsselskap hadde blitt et representativt demokrati. Innen 1641 hadde de lagt til den første lovsamlingen (Massachusetts Body of Liberties) som spesifiserte påkrevd oppførsel og straffer.
Guvernører i Massachusetts Bay-kolonien
[rediger | rediger kilde]- John Winthrop – 1630-33, 1637-39, 1642-43, 1646-48
- Thomas Dudley – 1634, 1640, 1645, 1650
- John Haynes – 1635
- Sir Henry Vane – 1636
- Richard Bellingham – 1641, 1654, 1665-1672
- John Endicott – 1644, 1649, 1651-53, 1655-1664
- John Leverett – 1673-1678
- Simon Bradstreet – 1679-86
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Davis, Jack L. (1970). «Roger Williams among the Narragansett Indians». The New England Quarterly. 4. 43: 593–604. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/363134. Besøkt 22. april 2023.
- ↑ Barry, John (januar 2012). «God, Government and Roger Williams' Big Idea». Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
- ↑ Eckhoff, Torstein (1953). Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A. Akademisk forlag.
- ↑ Davis, Jack L. (1970). «Roger Williams among the Narragansett Indians». The New England Quarterly. 4. 43: 593–604. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/363134. Besøkt 22. april 2023.
- ↑ Seiple, Chris (1. juni 2012). «The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America». The Review of Faith & International Affairs. 2. 10: 13–19. ISSN 1557-0274. doi:10.1080/15570274.2012.683252. Besøkt 22. april 2023.
- ↑ Ingrid Semmingsen (1972). En verdensmakt blir til. Aschehoug. s. 22. ISBN 8203052150.
- 1 2 Fleisher, Frederic (1972). Introducing the U.S.A. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205052786.
- ↑ Hvidtfeldt, Arild (1986). Grimberg: Nord-Amerika. Norge: Bokklubben. s. 147. ISBN 8252512046.
- ↑ Neumann, Caryn E. «Roger Williams». www.mtsu.edu (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
- ↑ Verden. Oslo: Cappelen. 1993. s. 240. ISBN 8202141761.
- ↑ Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8205183864.
- ↑ Hvidtfeldt, Arild (1986). Grimberg: Nord-Amerika. Norge: Bokklubben. s. 147. ISBN 8252512046.
- ↑ Steensgaard, Niels (1985). Verdensmarked og kulturmøter. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203106013.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adams, Charles Francis (1905). Wessagusset and Weymouth. Weymouth, MA: Weymouth Historical Society. OCLC 1066255.
- Adams, Brooks. The Emancipation of Massachusetts.
- Adams, Charles (1905). Wessagusset and Weymouth. Weymouth, MA: Weymouth Historical Society. OCLC 1066255.
- Addison, Albert Christopher (1912). The Romantic Story of the Puritan Fathers: And Their Founding of New Boston. L.C. Page & Co.
- Anderson, Robert Charles (1995). The Great Migration Begins: Immigrants to New England, 1620–1633. Boston, MA: New England Historic Genealogical Society. ISBN 978-0-88082-120-9. OCLC 42469253.
- Bowen, Clarence Winthrop (1882). The Boundary Disputes of Connecticut. Boston: James R. Osgood. OCLC 1994357.
- Bremer, Francis (2003). John Winthrop: America's Forgotten Founder. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-514913-5. OCLC 237802295.
- Bremer, Francis; Webster, Tom (2006). Puritans and Puritanism in Europe and America: a Comprehensive Encyclopedia. ABC-CLIO. ISBN 978-1-57607-678-1.
- Dow, George Francis (1967) [1935]. Everyday Life in the Massachusetts Bay Colony. New York: Benjamin Blom.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Massachusetts Bay Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Massachusetts Secretary of State: The History of the Arms and Great Seal of the Commonwealth of Massachusetts
- Quaqua Society: Massachusetts Bay Colony
