Spansk kolonisering av Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flagget til spanske conquistadorer med den kastiljanske krone, brukt av Hernán Cortés, Francisco Pizarro og andre.

Den spanske koloniseringa av Amerika (La Conquista) var ei omfattende europeisk kolonisering av Amerika som ble leddet av Det spanske imperiet fra 1400-tallets slutt fram til 1800-tallet. Den begynte i året 1493 på den karibiske øya Hispaniola etter genovesisk sjømann Christofer Columbus si første oppdagelsesreise, med lisens fra Dronning Isabella I av Kastilla. Det spanske imperiet sitt oversjøisk territorium var under jurisdiksjon til Kastillas kronvelde fram til det siste territoriet gikk tapt i Den spansk-amerikanske krigen. Spanjolene så den tette befolkninga som en viktig økonomisk ressurs, og territoriet ble hevdet å kunne produsere stor rikdom for enkelte spanjoler og kronveldet. Religion spilte ei viktig rolle i Spanias erobring og assimilering av Amerikas urfolk, med stor vekt lagt på å konvertere urfolka til katolisismen – fredelig, eller med makt. Kronveldet skapte borgerlige og religiøse strukturer for å styre det store territoriet. De største mengdene spanjoler slo seg ned der urfolket eller verdifulle ressurser for utvinning kunne allerede finnes.

Det spanske imperiet kom til å utvide seg over hele Karibia, halvdelen Sør-Amerika, nesten hele Mellom-Amerika og mestedelen Nord-Amerika. Det regnes at – under den kolonialistiske perioden fra 1492 til 1832 – 1,86 million spanjoler slo seg ned i Amerika, og ytterligere 3,5 million innvandret under den postkoloniale perioden fra 1850 til 1950; anslaget er 250 000 i løpet av 1500-tallet og de fleste i løpet av 1700-tallet på grunn av oppmuntring fra det nye Bourbonmonarkiet.

Derimot falt urbefolkninga med anslagsvis 80% i det første og et halvt år hundre etter Columbus sine oppdagelsesreiser, i stor grad på grunn av spredninga av smittsomme sykdommer. Tvangsarbeid og slaveri for ressursutvinning, og tvangsflytting til nye bosetninger og – senere – misjoner var vanlige under koloniseringas første tiår. Skremt over det bratte fallet i urbefolkninga og rapporter om nybyggeres utnyttelse av arbeidskraften deres, innførte krona nye lover for å beskytte deres nye vasaller i Amerika. Europeere importerte slavebundet afrikanere til tidlige karibiske bosetninger for å erstatte urfolksarbeid; slavebundet og frie afrikanere var en uoversiktlig del av koloniale befolkninger. Ei blandet casta-befolkning ble til tidlig i kolonitida.

Tidlig i 1800-tallet opprørte flere spanske kolonier i De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, noe som førte til at de fleste av de spanske koloniene løsnet. Kuba og Puerto Rico gikk tapt for De forente stater i 1898 etter Den spansk-amerikanske krigen, og dette regnes som slutten på Spanias kolonistyre i Amerika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]