Britisk Honduras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flagget til Britisk Honduras
Lokalisering av Britisk Honduras

Britisk Honduras var betegnelsen en britisk territorium på østkysten av Mellom-Amerika, sørøst for Mexico, etter at det ble en britisk kronkoloni i 1862. Honduras ble først erobret og bosatt av spanske erobrere på 1600-tallet. I 1964 ble det en selvstyrt koloni, og ble omdøpt til Belize i juni 1973,[1] og fikk full selvstendighet i september 1981. Britisk Honduras var Storbritannias siste fastlandsterritorium i Amerika.

Paristraktaten i 1783 mellom Storbritannia og Spania ga britene rettigheter til felle blåtrær i området mellom elvene Rio Hondo og Belizeelva. London-konvensjon i 1786 utvidet denne konsesjon til også å utgjøre området mellom elvene Belizeelva og Sibun.[2] I 1862 ble bosetningen i Belize i Hondurasbukta erklært som en britisk koloni under navnet Britisk Honduras, og representanten for den britiske kronen ble forfremmet til viseguvernør, underordnet guvernøren av Jamaica. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «CARICOM - Member Country Profile - Belize» Arkivert 19. mars 2015 hos Wayback Machine., Caribbean Community
  2. ^ Twigg, Alan (2006): Understanding Belize: A Historical Guide. Madeira Park, BC: Harbour Publishing, ISBN 1550173251, s. 57–58
  3. ^ Bolland, Nigel (januar 1992): «Belize: Historical Setting» i: Merrill, Tim, red.: A Country Study: Belize, Library of Congress Federal Research Division.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Knight, Charles, red. (1866): «British Honduras» i: Geography. English Cyclopaedia. 3. London: Bradbury, Evans, & Co.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]