Nye Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nye Sverige 1650

Nye Sverige eller Nya Sverige var en svensk koloni på 1600-tallet i Nord-Amerika i de nåværende amerikanske delstatene Delaware, Pennsylvania og New Jersey. Kolonien eksisterte i 17 år fra 29. mars 1638 til september 1655. Den utgjør en dramatisk episode i Sveriges historie i liten skala (kolonien hadde aldri mer enn ca. 200 innbyggere).

Den første koloniseringen, 1638[rediger | rediger kilde]

Sverige hadde under tredveårskrigen stadig behov for økte inntekter for å finansiere felttogene på kontinentet. Én utvei var å underlegge seg områder der Sverige kunne få privilegier på handel og tollinnkreving; dette var særlig effektivt i Nord-Tyskland og Baltikum. Et alternativ som mange stater forsøkte på 1600-tallet, var å skaffe seg oversjøiske kolonier. I 1636 ble det dannet et svensk-nederlandsk kompani som skulle etablere svenske kolonier og handelsstasjoner i Nord-Amerika. Det var finansiert halvt av nederlandske kjøpmenn og halvt av høyadelige svensker med rikskansler Axel Oxenstierna i spissen. Etableringen var et paradoks, siden de svenske koloniene i Nord-Amerika kom til å ligge i stadig konflikt med nederlendere.

Kompaniet utrustet to skip, «Calmare Nyckel» og «Fågel Grip», bemannet halvt av svensker og halvt av nederlendere. Lederen for ekspedisjonen var nederlenderen Peter Minuit, som var godt kjent i Nord-Amerika, og som i 1624 hadde kjøpt Manhattan fra indianerne for litt tøy, noen glassperler og en flaske brennevin.

Etter å ha seilt over Atlanterhavet kjøpte ekspedisjonen i 1638 land fra indianerne ved Delaware-elven, kalt Nye Sverige eller Nova Suecia. Ekspedisjonen var så svakt bemannet at samarbeid med indianerne var livsnødvendig. Det ble bygget et fort ved bielven Minquas Kill, til de nederlandske nabokolonistenes store irritasjon. Det ble kalt Fort Christina etter den daværende svenske dronningen.

I løpet av 1638 og 1639 forlot ekspedisjonens to skip kolonien og etterlot 26 menn under ledelse av Måns Nilsson Kling til å forsvare Nye Sverige og Fort Christina. Peter Minuit forsvant i en storm i Karibia.

Ny kontakt med Sverige[rediger | rediger kilde]

I april 1640 kom Calmare Nyckel tilbake med en ny kommandant for Nye Sverige, Peter Holländer Ridder. Han brakte med seg en prest, noen soldater og flere kolonister. Besetningen på Fort Christina hadde latt fortet forfalle etter at den ble etterlatt til seg selv i 1639, men Ridder fikk reparert og forsterket det, og bygget nye hus og en kirke.

Ridder var en ekspansiv leder, og fra indianerne kjøpte han nytt land langs Delawareelven, slik at den svenske kolonien etterhvert ble 20 mil lang. Hensikten med landkjøpene var å skaffe seg monopol på handelen med indianerne, som kolonien hele tiden hadde et godt forhold til. Forholdet til nederlenderne ble derimot bare dårligere; rett etter at Ridder kom til Nye Sverige, ble en svensk småbåt beskutt med kanon fra et nederlandsk fort. Det var den samme striden om handelspriviliger som utspilte seg i større skala i Europa.

Kolonikompaniet ble etterhvert helt overtatt av svenskene, og ny kapital ble skutt inn. I februar 1643 kom det ytterligere to skip fra Sverige, «Fama» og «Svanen», med soldater og kolonister som skulle overta etter nederlenderne som inntil da hadde vært med og bemannet fortet. Med på skipene var en ny guvernør for kolonien, Johan Printz. I tillegg til den eksisterende indianerhandelen hadde han fått instruks om å sette i gang dyrking av tobakk, vin og silke, og å drive fiske og utvinning av salt. Ett år senere kom det enda en ekspedisjon fra Sverige, men fra våren 1644 til høsten 1646 var det ingen kontakt med hjemlandet.

Svensk ekspansjon[rediger | rediger kilde]

Mellom 1646 og 1648 kom det to skip til Nye Sverige («Gyllene Hajen» og «Svanen»). Samtidig satte Printz i gang en ekspansiv politikk i den lille kolonien. Målet var å overta kontrollen med handelen langs Delaware-elven på bekostning av de mer tallrike nederlenderne.

Han anla Fort Älvsborg sør i kolonien nær en engelsk bosetning. Den skulle avverge en eventuell trussel fra engelskmennene, samtidig som den skull stenge innløpet til Delawareelven. Nord i kolonien anla han fortene Nya Göteborg, Nya Vasa og Nya Korsholm. Det ble bygget smier, en kirke og et ølbryggeri, og nytt land ble dyrket opp.

Det hadde nå utviklet seg en regulær maktkamp mellom svenskene og nederlenderne, situasjonen sto og vippet. I 1649 sendte Sverige ut skipet «Kattan», godt utstyrt med både kolonister, soldater og våpen. Hadde det nådd frem, ville stillingen sannsynligvis ha utviklet seg i svensk favør. Dessverre for svenskene grunnstøtte skipet på veien og ble plyndret av spanjoler. I stedet var det nederlenderne som tok initiativet, og i 1651 anla de det sterke fortet Fort Casimir nedenfor Fort Christina. Dermed var svenskene i realiteten stengt inne ved Delaware-elven.

Kolonien går til grunne[rediger | rediger kilde]

Fort Casimir hindret svenskene i å drive den livsnødvendige handelen med indianerne, og i 1652 slo også avlingene feil på grunn av mye regn. Det gikk utforbakke med kolonien. Spenningen mellom den harde guvernør Printz og kolonistene økte, og i august 1653 ble en av de ledende kolonistene, Anders Jönsson, henrettet etter anklage om forræderi. Situasjonen ble så tilspisset at Printz i oktober dro tilbake til Sverige med familien sin. Ny guvernør ble hans svoger Johan Papegoja.

I mai 1654 skjedde det noe som må ha fortonet seg som et mirakel for de svenske kolonistene: Det store orlogsskipet «Örnen» seilte inn i Delaware-elven, og en del av mannskapet inntok 21.mai Fort Casimir omtrent uten motstand. Fortet endret navn til Trefaldigheten, siden det ble overtatt på Trefoldighetssøndagen. Plutselig var svenskene herrer langs Delaware, og flere av de nederlandske kolonistene måtte sverge lydighet til den svenske kronen.

Ombord på «Örnen» var også Johan Risingh, som ble Nye Sveriges siste guvernør. Han kjøpte nytt land fra indianerne helt ned til Chesapeake Bay og fikk skikk på kolonien igjen. Utenfor befestningen i Fort Christina anla han en ny by, Christinehamn.

Dette ble mer enn de langt tallrikere nederlenderne i den nye verden kunne godta, og det ble sendt styrker mot Nye Sverige både over land og sjø. Fortet Trefaldigheten ga seg uten kamp 2. september 1655, og 15. september ga Fort Christina seg. Dermed var svensk herredømme i det nåværende USA over for alltid, selv om mange av de svenske kolonistene ble værende.

En stor del av kolonistene var finner fra det daværende østre Sverige. De svenske og finske nybyggerne var de første europeerne som bygget hus av lafteverk i Nord-Amerika.

Liste over guvernører[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]