Reidar Kvammen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Reidar Osvald Kvammen (født 23. juli 1914 i Stavanger, død 27. oktober 1998 samme sted) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han spilte 51 ganger med det norske flagget på brystet, og scoret 17 landslagsmål. Han var med på laget som tok bronse i OL i Berlin i 1936. På klubbnivå spilte han for Viking. I sin tid som Viking-spiller scoret Kvammen 202 mål – dette er fortsatt klubbrekord.

Yngre år[rediger | rediger kilde]

Kvammen imponerte med sine driblekunster allerede som ung gutt. Han var sønn av en skomaker, og hans to eldre brødre – Arthur og Sverre – spilte begge på Vikings A-lag. Kvammen debuterte for A-laget allerede som 16-åring i 1931. To år senere var han sentral da Viking spilte seg til sin første cupfinale ved å slå Lyn 3-2 i semifinalen. Kvammen scoret også Vikings mål i finalen, men Viking tapte likevel 1-3 for Mjøndalen.

5. november 1933 debuterte Kvammen på landslaget, fortsatt bare 19 år gammel. Lagkameratene Arthur Kvammen og Bernhard «Benna» Lund debuterte samtidig og ble med dette Vikings første landslagsspillere. De kommende årene ble Kvammen en sentral spiller på det norske landslaget. Han var ofte lagets bestemann, og han ble en av de viktigste spillerne i Bronselagets epoke.

Bronselaget og VM[rediger | rediger kilde]

Under OL i Berlin i 1936 ble Kvammen og Arne Brustad regnet som Norges to viktigste spillere, og bidro sterkt til at Norge vant bronsemedalje. Kvammen storspilte både i semifinalen mot Italia og i bronsefinalen mot Polen.

Høsten 1937 kvalifiserte Norge seg til fotball-VM etter å ha slått Irland i kvalifiseringen. Kvammen imponerte igjen, og han fikk tilbud om å spille for engelske Arsenal. Kvammen var ung og manglet selvtillit, så han takket nei – en beslutning han senere skulle angre på. Kvammen imponerte også i VM-kampen mot Italia i 1938 og fikk enda et tilbud fra Arsenal. Nok en gang takket han nei.

Krigen og etterpå[rediger | rediger kilde]

Kvammen jobbet som politimann i Stavanger. Under andre verdenskrig nektet han å bli med på nazifiseringen av politiet. Han ble derfor arrestert og havnet først på Grini og senere i den tyske fangeleiren Stutthof. Fangenskapet var en fysisk påkjenning for Kvammen, og han måtte til Sverige for rehabilitering etter krigen.

Kvammen kjempet seg tilbake på fotballbanen, men sesongene etter krigen var sterkt preget av skader. Han hadde fortsatt tilgode å vinne noe med Viking, og var sentral da Viking spilte seg til cupfinale i 1947. Kvammen måtte imidlertid stå over finalen mot Skeid, og Viking tapte 0-2.

Avslutning av karrieren[rediger | rediger kilde]

28. juni 1946 gjorde Kvammen comeback på landslaget. Han scoret to av målene da Norge satte landslagsrekord ved å slå Finland 12-0. Han hadde som mål å spille 50 landskamper. Lenge så det ut til at skadene skulle forhindre dette, men i løpet av 1948 spilte han seg inn på laget igjen. Da han omsider fikk sin landskamp nr 50, var han igjen banens beste da Norge slo Danmark 2-1 i København. Med dette ble Kvammen den første spilleren i Skandinavia som hadde spilt 50 landskamper. Hendelsen ble markert med telegram fra Kong Haakon, heltemottagelse i Stavanger og æresmedlemskap i Viking. 19. juni 1949 spilte han sin 51. og siste landskamp.

1949 ble hans siste hele sesong for Viking, men fortsatt spilte han enkelte kamper de neste tre årene. Typisk nok la han opp året før Viking vant sin første cupfinale – i 1953. Etter sin aktive karriere var han i mange år teknikktrener og trener i aldersbestemte klasser i Viking. Han trente Vikings A-lag en sesong – i 1964, mens han trente Ålgård FK i 1965.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Reidar Kvammen – Profil og OL-resultater på sports-reference.com.