FC Internazionale Milano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inter
FC Internazionale Milano
Inter
Stiftet9. mar. 1908
Nettsidehttps://www.inter.it/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnNerazzurri, La Beneamata, Il Biscione
HjemmebaneStadio Giuseppe Meazza
Kapasitet81 277
LigaSerie A
HymneC'è solo l'Inter
UtmerkelserUEFA Champions League Most Valuable Player, UEFA Team of the Year
LandItalia
ByMilano
Oppkalt etterinternasjonal
MottoFratelli del Mondo, Brothers of the World
EierSuning Holdings Group
AnnetNr. 2 i
Serie A 2019–2020
Administrasjon
HovedtrenerItalia Antonio Conte
Kit left arm.png Kit body blackstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d'Italia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano.[trenger referanse] Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av utenlandske spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere utenlandske spillere enn det som var tillatt og dannet derfor klubben Foot-Ball Club Internazionale. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen 2011/2012 for eksempel flere ganger med å spille med startoppstilling helt uten italienere i flere va kampene.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt.[1] I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen.[trenger referanse] Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia.[trenger referanse] Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet «scudettoen» (serietittelen) ytterligere 17 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Mesterligaen) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til Serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som uavbrutt har spilt i Serie A.

Sesongen 2007/2008 var klubbens hundrede, noe som ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010 vant Inter serietittelen for femte år på rad, og Inter lå dermed foran byrivalen AC Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder sammenlagt, med (2020) i alt 36 titler mot Milan-lagenes 18 hver.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i 2009/2010-sesongen var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Mesterligaen er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool-manager Rafael Benítez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong,[trenger referanse] og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benítez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansatt som ny hovedtrener. Sesongen endte med andreplass i serien, bak Milan, som dermed igjen kom likt i antall serietitler.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb, Inter Club Norvegia.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

16. september 2020 [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Slovenia K Samir Handanovič Kaptan logo.svg
2 Uruguay F Diego Godín
5 Italia MB Roberto Gagliardini
6 Nederland F Stefan de Vrij
7 Chile A Alexis Sánchez
8 Uruguay MB Matías Vecino
9 Belgia A Romelu Lukaku
10 Argentina A Lautaro Martínez
11 Serbia F Aleksandar Kolarov
12 Italia MB Stefano Sensi
13 Italia F Andrea Ranocchia
14 Belgia MB Radja Nainggolan
15 England MB Ashley Young
18 Ghana MB Kwadwo Asamoah
22 Chile MB Arturo Vidal
23 Italia MB Nicolò Barella
24 Danmark MB Christian Eriksen
27 Italia K Daniele Padelli
Nr. Posisjon Spiller
29 Brasil F Dalbert
30 Italia A Sebastiano Esposito
31 Italia F Lorenzo Pirola
32 Frankrike MB Lucien Agoumé
33 Italia F Danilo D'Ambrosio
35 Italia K Filip Stanković
37 Slovakia F Milan Škriniar
44 Kroatia A Ivan Perišić
77 Kroatia MB Marcelo Brozović
87 Italia MB Antonio Candreva
95 Italia F Alessandro Bastoni
Romania K Ionuț Andrei Radu
Marokko F Achraf Hakimi
Portugal MB João Mário
Italia A Eddie Salcedo
Sveits A Darian Males
Italia A Samuele Longo
Italia A Andrea Pinamonti

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
16 Italia A Matteo Politano (hos Napoli til 30. juni 2021. Permanent overgang 1. juli 2021)
19 Østerrike MB Valentino Lazaro (hos Gladbach til 30. juni 2021)
21 Italia F Federico Dimarco (hos Hellas Verona til 30. juni 2021)
Brasil K Gabriel Brazão (hos Real Oviedo til 30. juni 2021)
Italia K Michele Di Gregorio (hos Monza til 30. juni 2021)
Italia K Giacomo Pozzer (hos Monopoli til 30. juni 2021)
Italia K Fabrizio Bagheria (hos Renate til 30. juni 2021)
Italia F Niccolò Corrado (hos Palermo til 30. juni 2021)
Italia F Jacopo Gianelli (hos Pro Sesto til 30. juni 2021)
Nr. Posisjon Spiller
Belgia MB Xian Emmers (hos Almere City til 30. juni 2021)
Italia MB Lorenzo Gavioli (hos Feralpisalò til 30. juni 2021)
Italia MB Michael Ntube (hos Pro Sesto til 30. juni 2021)
Italia MB Marco Pompetti (hos Pisa til 30. juni 2021)
Italia MB Andrea Palazzi (hos Palermo til 30. juni 2021)
Honduras MB Rigoberto Rivas (hos Reggina til 30. juni 2021)
Italia MB Thomas Schirò (hos Carrarese til 30. juni 2021)
Argentina A Facundo Colidio (hos Sint-Truidense til 30. juni 2021)
Italia A Edoardo Vergani (hos Bologna til 30. juni 2021)

Meritter[rediger | rediger kilde]

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965

2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det røde korset fra ambrosiadrakten som er vist i oversikten til høyre, benyttes likevel bare ved spesielle anledninger, som ved 100-årsjubileet sesongen 2007/08)
  2. ^ First Team FC Internazionale Milano

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]