Ballista

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En ballista, et opprinnelig antikt kaste- eller skytevåpen som lignet en kjempestor armbrøst og kunne skyte bolter.
En relativt liten ballista av gresk type med lengde på tre meter.

Ballista eller ballist er et kraftig skytevåpen som ligner en gigantisk armbrøst til å skyte tunge piler, stein eller tilsvarende prosjektiler. Navnet er (latin, fra gresk ballistēs, fra ballein «å kaste».[1] I motsettning til armbrøster lagres kraften ikke i en buen, men i to torsjonsfjærer av tau.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ballistaen ble utviklet i antikkens Hellas, fra tidligere kastemaskiner bestående av en stor bue og en skrallemekanisme.[3] Første gang en med sikkerhet vet at ballistaer ble brukt, var i Syrakus i Italia rundt 400 f.Kr.

Romerne videreutviklet den greske ballistaen og laget større maskiner som også kunne skyte store steiner. Ballistaen i middelalderen skjøt bolter, og er antatt å ha inspirert den europeiske armbrøsten, selv om den kinesiske armbrøsten fra det 5.århundret også kan ha vært en faktor i utviklingen av disse våpnene og de boltkastende ballistaene.

En ballistas arm er av tre, hver støttet ved å bli spent inn mot midten av et stort rep. Repene (en per arm) er fjørene i ballistaen. Repene er lagt av dyresener. Når buearmene er spent bakover, strekker de repene. Skruer trekker buestrengen bakover.

Ballistaen var et svært presist våpen, men hadde begrenset rekkevidde eller prosjektil med lav vekt. Boltene eller de forholdsvis små steinene hadde ikke samme fart og tyngde som steinene til onagere, trebucheter eller katapulter, disse kunne være så tunge som 90-135 kg. Mens en onager ofte ble brukt mot festningsverker for å bryte ned murer, ble ballistaene i større grad brukt mot mindre og bevegelige mål, og ofte mot fiendens soldater. Et skjelett fra Maiden Castle i England har en ballistabolt sittende i ryggraden.[4] Ballistaer ble også montert på skip.

Den presise formen til ballistaene var en triumf av antikk ingeniørkunst og matematikk. De overlevende manualene gir oss nøyaktige mål og kalkulasjoner for bygging av ballistaer av hvilken som helst størrelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ballo, Henry George Liddell, Robert Scott, A Greek-English Lexicon, Perseus
  2. ^ Tarn, W. (1975). Hellenistic naval and military developments. Chicago: Ares Publ. 
  3. ^ Campbell, D.B. (2003). Greek and Roman artillery 399 BC - AD 363 (5 utg.). Oxford: osprey. s. 8. ISBN 1841766348. 
  4. ^ Webster, G. (1998). The Roman Imperial Army of the first and second centuries A.D. (3 utg.). Norman: University of Oklahoma Press. s. 245. ISBN 0806130008. 

Se også[rediger | rediger kilde]