Sebastian (helgen)
Maleri av Marco Palmezzano (1515–1520).
Sankt Sebastian (født i Gallia, ifølge tradisjonen død 20. januar 287 i Roma), var en kristen helgen og martyr, som skal ha blitt henrettet under kristenforfølgelsene under den romerske keiseren Diokletian i det tredje århundre. Han fremstilles i kunst og litteratur vanligvis bundet til en stolpe og skutt med piler.
Legenden[rediger | rediger kilde]
Legenden forteller at Sebastian ble født i Narbonne i Gallia av kristne foreldre. Han skal ha vervet seg som romersk soldat i keiser Carinus' hær i år 283. Senere ble han utnevnt til kaptein i pretorianergarden av Diokletian, noe som også ble akseptert av medkeiser Maximian. Begge keiserne var uvitende om hans kristne tro. Da det ble oppdaget at han hjalp kristne som ble holdt fanget, ble han bundet til en stolpe og «skutt ihjel med piler».
Mauritanske bueskyttere skjøt til han var så full av piler at de trodde han var død da de forlot ham. Mirakuløst kom pilene ikke til å drepe ham. Konen til Castulus, Irene, dro for å hente liket og begrave det, men fant ham fortsatt i live. Hun brakte ham tilbake til huset sitt og pleiet ham til han var frisk. De andre beboerne i huset tvilte på at han var en kristen. En av dem var en blind jente. Sebastian spurte henne: «Ønsker du å være med Gud?» og gjorde korsets tegn på hodet. «Ja,» svarte hun, og fikk umiddelbart synet tilbake.
Men keiseren dømte for andre gang Sebastian til døden, denne gangen til å slås ihjel med en klubbe. Liket ble slengt i kloakken og der funnet av en from kvinne, som drømte at Sebastian bad henne om å begrave ham i nærheten av katakombene.[1]
Sebastian ses på som en viktig katolsk helgen og blir æret gjennom Brødremesse den 20. januar, som også er en merkedag på primstaven.
Relikviene hans oppbevares etter tradisjonen i en av Romas syv valfartskirker, San Sebastiano.
I kunsten[rediger | rediger kilde]
Bundet naken til et tre, en stolpe eller søyle og gjennomboret av piler, ble Sebastian i renessansen et yndet motiv i maler- og billedhuggerkunsten.[2] Renis billedserie av helgenen ble så populær blant homofile,[3] at navnet Sebastian i litteraturen gradvis ble knyttet til menn med tvetydig seksualitet, slik som i Evelyn Waughs roman Gjensyn med Brideshead, i Tennessee Williams' skuespill Brått sist sommer, mens «Sebastian Melmoth» var Oscar Wildes dekknavn da han dro i eksil. Se også artikkelen om kong Sebastian I av Portugal.
Maleriet Sankt Sebastian er et av de viktigste verkene til Bohumil Kubišta og tilhører nå Nasjonalgalleriet i Praha.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Belford, Barbara (2000): Oscar Wilde – a certain genius, forlaget Bloomsbury, ISBN 0-7475-5027-1, s. 278
- ^ Slideshow med 150 oppfatninger av Sebastians martyrium, Delftboys.com
- ^ «Arrows of desire: How did St Sebastian become an enduring, homo-erotic icon?», The Independent 10. februar 2008
