Analytisk filosofi
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa. Strømningen legger avgjørende vekt på språklig presisjon, logisk analyse og innsikt fra naturvitenskapelig forskning. Analytisk filosofi er i dag den rådende type filosofi ved engelskspråklige universiteter.
Historie[rediger | rediger kilde]
 |
Nasjonalsosialismens fremvekst, med dens antiintellektualisme og kvasivitenskapelige tendenser, fordrev mange av strømningens fremste representanter fra Sentral-Europa til Nord-Amerika og England, hvor de vant innflytelse ved universitetenes filosofifakulteter. Deres tilnærming til filosofiske spørsmål ble raskt dominerende i engelskspråklige land, men også i Skandinavia. Med dette oppstod et skille mellom kontinental filosofi og analytisk filosofi. En av de største eksponenter for analytisk filosofi var Ludwig Wittgenstein.
Grunntanker i den analytiske filosofi ble formulert av G.E. Moore og Bertrand Russell i Storbritannia og Gottlob Frege på det europeiske kontinent.[1] I starten gjorde spesielt wienerkretsen seg bemerket med opprør mot metafysikken.[2]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Preston, Aaron: "Analytic Philosophy", The Internet Encyclopedia of Philosophy,2006
- ^ Uebel, Thomas: "Vienna Circle", Stanford Encyclopedia of Philosophy, 2006