Strukturalisme

Strukturalisme er en hovedsakelig litterær analyseform som skal forklare individuell handling ved hjelp av bakenforliggende strukturelle forhold som ikke nødvendigvis kan analyseres empirisk, kun antas teoretisk.

Strukturalistiske analyser tar utgangspunkt i sosiale forhold, hendelsesforløp eller myter, for å forklare hvordan latente konfliktlinjer kan bli manifeste. Koblingen mellom bakenforliggende strukturer og observerbare fenomener foretas ved å anta at mennesker tenker i binære opposisjoner, eller i polariteter mellom ulike interesser som står i opposisjon til hverandre, for eksempel langs en høyre–venstre-akse i politikken.

Tankegangen kan tilbakeføres til Platon og Aristoteles, men moderne strukturalisme forbindes med Claude Lévi-Strauss' epistemologiske modeller, Talcott Parsons' systemteorier og Karl Marx' politisk-normative teori om utbytting.

Strukturalisme innen kunst og arkitektur

Begrepet strukturalisme har også vært benyttet om kunst og arkitektur. Innen arkitekturen refererer begrepet til en retning som vokste frem på midten av 1900-tallet, som en reaksjon mot den funksjonalismen som var toneangivende i første del av 1900-tallet, og som arbeidsfellesskapet stod i spissen for Congrès Internationaux d'Architecture Moderne (CIAM). Etter hvert begynte stadig flere arkitekter å hevde at CIAM og deres likesinnede utviklet en kald og menneskefiendtlig arkitektur. Det var arkitekten Herman Hertzberger som i 1966 introduserte selve begrepet strukturalisme innen arkitekturen, i forbindelse med at han presenterte sitt bidrag til en konkurranse om et nytt rådhus i den nederlandske byen Valkenswaard i Brabant.

Se også

• Poststrukturalisme

Eksterne lenker

•  (en) Structuralism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Strukturalismen; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)