Gottlob Frege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gottlob Frege
Young frege.jpg
FødtFriedrich Ludwig Gottlob Frege
8. november 1848
Wismar
Død26. juli 1925 (76 år)
Bad Kleinen
Utdannet ved Friedrich-Schiller-Universität Jena (1869–1871), Georg-August-Universität Göttingen (1871–1874)
Doktorgradsveileder Ernst Christian Julius Schering
Yrke matematiker, logiker, analytisk filosof, språkfilosof, universitetslærer, filosof
NasjonalitetTyskland
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
InstitusjonerFriedrich-Schiller-Universität Jena

Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som ansees som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gottlob Frege var den eldre av ekteparret Auguste og Carl Alexander Freges to sønner. Etter å ha tatt studenteksamen på gymnasiet i Wismar, påbegynte han i 1869 studier i matematikk, fysikk, kjemi og filosofi på Universitetet i Jena. Dette var blitt ham anbefalt av hans tidligere privatlærer Leo Sachse. Etter et par års studier i Jena skiftet Frege - sannsynligvis på foranledning av sin matematikk- og fysikkprofessor, Ernst Abbe - i 1871 til Universitetet i Göttingen. Her ble han i 1873 Ph.d. i matematikk med avhandlingen Über eine geometrische Darstellung der imaginären Gebilde in der Ebene (Om en geometrisk fremstilling av imaginære figurer i et plan).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Det følgende år, 1874, vendte Frege tilbake til Jena, der han de neste fem år gav privatundervisning, inntil han i 1879 fikk ansettelse ved byens universitet. I Jena ble han også den 14. mars 1887 gift med Margarete Katharina Sophia Anna Lieseberg og i 1896 utnevnt til adjungert professor, noe som betød at Frege etter tyve års akademisk arbeide for første gang hadde en fast - om enn relativt beskjeden - inntekt. Hittil hadde han vært økonomisk avhengig av i første omgang sin mor, og dernest av honorarer samt undervisningstimer på en skole for det bedre borgerskaps barn.

Årene etter 1900 var harde for Frege. I et brev av 16. juni 1902 gjorde Freges britiske kollega Bertrand Russell, som ellers var en stor beundrer av Freges arbeide, ham oppmerksom på en motsigelse, eller en antinomi, i hans teori (Russells paradoks). Dette var et hardt slag for Frege og hans livsverk. På et mer personlig plan ble Frege rammet av såvel sin kones som sin gode venn Ernst Abbes død i 1904.

Frege gikk etter noen års sykdom offisielt på pensjon i 1918, og flyttet til Bad Kleinen, tett på fødebyen Wismar.[1]

Logikk[rediger | rediger kilde]

Etter at Aristoteles' syllogistiske logikk hadde vært fremherskende i over 2000 år, innvarslet Frege i 1879 med utgivelsen av verket Begriffsschrift (Begrepsskrift) en ny æra i logikken. I boken utviklet Frege et revolusjonerende nytt logisk system, en ny aksiomatisk logikk, som er blitt kjent som predikatslogikken.

Freges og blant annet George Booles og Ernst Schröders arbeide var med på å drive logikkens utvikling så langt at det ble mulig å undersøke matematikkens grunnlag ved hjelp av den (matematisk logikk).

Matematikk[rediger | rediger kilde]

Frege lanserte i Grundlagen der Arithmetik (Aritmetikkens grunnlag) et logistisk program innenfor den gren av matematikken der kalles aritmetikk. Dette program, som gikk ut på å begrunne aritmetikken i predikatslogikken, forfulgte han senere strengt i Grundgesetze der Arithmetik (Aritmetikkens grunnlover).

Det er i denne, Freges logisisme, Russell i 1902 finner den før omtalte motsigelse eller antinomi (Russells paradoks).

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Sentralt i Freges språkfilosofiske arbeide står verket Über Sinn und Bedeutung (Om mening og betydning). Her innfører Frege en distinksjon mellom betydning (eller referanse), som er det objekt et navn henviser til, og mening som er den måte navnet gir referansen uttrykk.

Frege bruker som eksempel navnene Morgenstjerne og Aftenstjerne, der har samme referanse, nemlig planeten Venus, men refererer til objektet på forskjellig måte, og som derfor uttrykker forskjellig mening.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wille, Matthias (red.): Frege - Einführung und Texte. Wilhelm Fink. München, 2013. s. 12ff

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]