Kalam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kalam (arabisk: کلام ) betegner en dogmatisk teologisk tradisjon i Islam. Utøverne benytter resonnementer og dialektiske argumenter i religionsutøvelsen. Selve ordet Kalam betyr tale eller ord. En muslimsk teolog som er utdannet innen Kalam omtales som en mutakallim (pl. mutakallimiin).

Muslimsk teologi tar utgangspunkt i Koranen og profet-tradisjonen. Teologene beskjeftiger seg med Gudsbilde, teodicé, eskatologi, menneskesyn, apofatisk teologi, fri vilje innenfor en ramme av sammenlignende religionsvitenskap.

Gudsbilde-spørsmålene omfatter både Allahs vesen og egenskaper og spørsmålet om forholdet mellom skaperen og det skapte.

Eskatologi betegnet læren om de siste tider, om døden, om dommedag og om tilværelsen i Paradis, etter døden/dommedag.

Apofatisk teologi er en gren som, i erkjennelse av at Gud ikke kan beskrives, søker å gi en negativ framstilling, det vil si av hva og hvordan Gud ikke er.

Sunni[rediger | rediger kilde]

Sunnimuslimene har seks trosartikler:

  1. Tawhid – Guds énhet
  2. englene
  3. de hellige skriftene
  4. Profetene – Guds sendebud
  5. Qiyâmah – læren de siste tider
  6. Qadr – Guds "forsyn", eller dom og utvelgelse.

Sjia[rediger | rediger kilde]

Sjiamuslimene har fem trosartikler (Usūl al-Dīn):

  1. Tawhid – Guds énhet
  2. Adalah – Guds rettfedighet
  3. Nubuwwah – profetenes ufeilbarlighet
  4. Imāmah – Imanatet og
  5. Qiyâmah – læren de siste tider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]