Atomsymbol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et atomsymbol eller kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff. Atomsymbolet består av én bokstav i 14 tilfeller og av to bokstaver i de øvrige 104 tilfellene.

Den første bokstaven i symbolet er alltid stor, den andre liten. Co (kobolt) er et grunnstoff, mens CO (karbonmonoksid) er en kjemisk forbindelse.

Atomsymbolene er vist i periodesystemet, og blir brukt i kjemiske formler og reaksjonsligninger.

Fra grunnstoffnavn til atomsymbol[rediger | rediger kilde]

I elleve tilfeller består atomsymbolet av den første bokstaven i det norske navnet på grunnstoffet:

Hydrogen, Bor, Nitrogen, Oksygen, Fluor, Svovel, Kalium, Vanadium, Yttrium, Wolfram, Uran


I ytterligere tre tilfeller består atomsymbolet av én bokstav:

karbon C, fosfor P, jod I


I tjue tilfeller består atomsymbolet av første og tredje bokstav i det norske navnet på grunnstoffet:

Magnesium, Mangan, Arsen, Rubidium, Strontium, Zirkonium, Technetium, Cesium, Samarium, Gadolinium, Hafnium, Rhenium, Astat, Neptunium, Plutonium, Dubnium, Bohrium, Hassium, Nihonium, Livermorium


I noen tilfeller består atomsymbolet av første og fjerde bokstav i navnet på grunnstoffet:

Neodym, Promethium, Platina, Berkelium, Einsteinium, Mendelevium, Lawrencium, Meitnerium, Moscovium, Niob, Terbium, Thallium, Fermium, Hassium


I noen tilfeller består atomsymbolet av første og femte bokstav i navnet på grunnstoffet:

Protactinium, Californium, Darmstadtium, Røntgenium, Thallium, Astat, Radon


I noen tilfeller består atomsymbolet av første og sjette bokstav i navnet på grunnstoffet:

Copernicium, Palladium, Ytterbium, Curium, Tenness


I noen tilfeller består atomsymbolet av første og sjuende bokstav i navnet på grunnstoffet:

Rutherfordium, Thulium, Seaborgium, Tenness


I noen tilfeller består atomsymbolet av første og siste bokstav i navnet på grunnstoffet:

Niob, Thulium, Radon, Curium, Tenness, Mangan, Promethium, Astat, Fermium


I noen tilfeller består atomsymbolet av første bokstav i grunnstoffnavnet pluss siste bokstav før -ium:

Palladium, Terbium, Ytterbium, Thallium, Fermium, Seaborgium, Cesium, Hassium


I seks tilfeller følger atomsymbolet et av de vanlige mønstrene bortsett fra at C brukes istedenfor forbokstaven K:

Første bokstav: karbon C
Første og annen bokstav: klor Cl, kalsium Ca, krom Cr, kobolt Co
Første og tredje bokstav: kadmium Cd


Tolv atomsymboler er helt uregelrette:

fosfor P, lat. phōsphorus
jern Fe, lat. ferrum
kobber/kopper Cu, lat. cuprum
sink Zn, ty. Zink
sølv Ag, lat. argentum
tinn Sn, lat. stannum
antimon Sb, lat. stibium
jod I, fr. iode
gull Au, lat. aurum
kvikksølv Hg, lat. hydrargyrum
bly Pb, lat. plumbum
vismut Bi, lat. bisemūtum


I de øvrige 43 tilfellene består atomsymbolet av de to første bokstavene i navnet på grunnstoffet:

Helium, Litium, Beryllium, Neon, Natrium, Aluminium, Silisium, Argon, Scandium, Titan, Nikkel, Gallium, Germanium, Selen, Brom, Krypton, Molybden, Ruthenium, Rhodium, Indium, Tellur, Xenon, Barium, Lantan, Cerium, Praseodym, Europium, Dysprosium, Holmium, Erbium, Lutetium, Tantal, Osmium, Iridium, Polonium, Francium, Radium, Actinium, Thorium, Americium, Nobelium, Flerovium, Oganesson

Fra atomsymbol til grunnstoffnavn[rediger | rediger kilde]

Mange atomsymboler er ikke selvforklarende selv om man kjenner navnene på de 118 grunnstoffene:

Ag sølv (ikke argon Ar)
Ar argon (ikke arsen As)
As arsen (ikke astat At)
Au gull (ikke aluminium Al)
B bor (ikke barium Ba, beryllium Be, bohrium Bh, berkelium Bk, brom Br eller bly Pb)
Bi vismut
Br brom (ikke bor B, barium Ba eller beryllium Be)
C karbon
Ca kalsium (ikke californium Cf)
Cd kadmium
Ce cerium (ikke cesium Cs)
Cl klor
Cm curium (ikke californium Cf eller copernicium Cn)
Co kobolt
Cr krom (ikke curium Cm)
Cu kobber/kopper
F fluor (ikke flerovium Fl, fermium Fm eller francium Fr)
Fe jern (ikke fermium Fm)
Fl flerovium (ikke fluor F)
Fm fermium (ikke francium Fr eller flerovium Fl)
Ga gallium (ikke gadolinium Gd)
H hydrogen (ikke helium He, hafnium Hf, holmium Ho eller hassium Hs)
Hg kvikksølv (ikke hydrogen H)
I jod (ikke indium In eller iridium Ir)
K kalium (ikke krypton Kr, karbon C, kalsium Ca, kadmium Cd, klor Cl, kobolt Co, krom Cr, kobber Cu eller kvikksølv Hg)
Kr krypton (ikke krom Cr, karbon C, klor Cl eller kobber Cu)
La lantan (ikke lawrencium Lr)
Li litium (ikke livermorium Lv)
Lr lawrencium (ikke livermorium Lv)
Md mendelevium (ikke molybden Mo)
Mg magnesium (ikke mangan Mn)
Mn mangan (ikke magnesium Mg)
Mo molybden (ikke moscovium Mc)
N nitrogen (ikke natrium Na, niob Nb, neodym Nd, neon Ne, nihonium Nh, nikkel Ni, nobelium No eller neptunium Np)
Nb niob (ikke nobelium No)
Ne neon (ikke neodym Nd)
Ni nikkel (ikke nitrogen N, niob Nb eller nihonium Nh)
No nobelium (ikke niob Nb)
O oksygen (ikke osmium Os eller oganesson Og)
Og oganesson (ikke oksygen O)
Os osmium (ikke oksygen O eller oganesson Og)
P fosfor (ikke protactinium Pa, palladium Pd, promethium Pm, polonium Po, praseodym Pr, platina Pt eller plutonium Pu)
Pa protactinium (ikke palladium Pd)
Pb bly
Pd palladium (ikke praseodym Pr)
Pm promethium (ikke praseodym Pr)
Pr praseodym (ikke promethium Pm)
Pt platina (ikke plutonium Pu)
Ra radium (ikke radon Rn)
Rh rhodium (ikke rhenium Re)
Rn radon (ikke røntgenium Rg)
Ru ruthenium (ikke rubidium Rb)
S svovel (ikke scandium Sc, selen Se, seaborgium Sg, silisium Si, samarium Sm, strontium Sr eller sølv Ag)
Sb antimon (ikke seaborgium Sg)
Se selen (ikke seaborgium Sg)
Sn tinn (ikke Se selen, scandium Sc eller strontium Sr)
Te tellur (ikke terbium Tb eller technetium Tc)
Th thorium (ikke thallium Tl eller thulium Tm)
Ti titan (ikke tinn Sn)
Tl thallium (ikke thulium Tm, tellur Te eller tantal Ta)
Tm thulium (ikke thorium Th eller thallium Tl)
Y yttrium (ikke ytterbium Yb)
Zn sink (ikke zirkonium Zr)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chang, Raymond (2008). General chemistry : the essential concepts (5 utg.). Boston. McGraw-Hill. ISBN 9780071102261. 
  • Chang, Raymond; Goldsby, Kenneth A. (2014). General chemistry : the essential concepts (7 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN 9781259060427. 
Chemistrylogo.svgDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.