Sjøkabel for energioverføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sjøkabel for energioverføring er kabler som er forlagt på sjøbunnen for overføring av elektrisk energi. Det er to hovedgrupper for overføring:

  • Bruk av vekselstrøm som i det vanlige fordelingsnettet. En slik overføring er enkel over kortere avstander. Ved større avstander blir tapene store og kostbare kompensasjonssystemer ved ilandføringsstasjonene kan være påkrevet.
  • I nyere tid har en tatt i bruk likestrøm fordelte på separate kabler. Her blir tapene lavere, men det kreves kostbart omformerutstyr fra vekselstrøm til likestrøm og vise versa i ilandføringsstasjonene. Likestrøm brukes derfor over lenger avstander som mellom Norge og Danmark.



Lengden av en sjøkable for vekselstrøm er begrenset av kapasitansen mellom den aktuelle lederen og den omkringliggende mantelen av stål. Når lengden øker, øker også fasedreiningen mellom strøm og spenning i kabelen. Dette gir opphav til reaktiv effekt – strømmer i kablene som gir øket tap uten noen praktisk energioverføring. Den reaktive effekten kan kompenseres av reaktorer (spoler) ved ilandføringsstasjonen, noe som er kostbart og plasskrevende.

Dette har ført til at likestrøm for en stor del har overtatt for vekselstrøm ved overføringer av energi over lengre distanser. Normalt overføres vekselstrøm med tre ledere mens likestrøm bruker to, her er også en besparelse. Ulempen er det omfattende omformerutstyret som trengs for omforming mellom vekselstrøm og likestrøm. Fremveksten av halvlederteknologi i det 20. århundre har redusert disse kostnadene betydelig.

Oversikt over noen energikabler som er i drift[rediger | rediger kilde]

Vekselstrømskabler[rediger | rediger kilde]

Undervanns vekselstrømskabler kan være konstruert som en tre kjernet kabel med tre isolerte ledere samlet innefor en felles kappe, de fleste havvindsmøllleparkene er tilknyttet strømnettet med en slik kabel. For kabler med større overføringskapasitet er de ofte lagt som enkelt kjernede kabler med bare en leder pr kappe. det kreves da et minimum av tre kabler men det er ofte lagt en fjerde kabel for økt forsyningssikkerhet. .

Likestrømskabler[rediger | rediger kilde]

Lengste[rediger | rediger kilde]

Foreslåtte kraftkabler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bright Future for Long Island
  2. ^ Transmission Developers Inc. (3 May 2010), Application for Authority to Sell Transmission Rights at Negociated Rates and Request for Expedited Action, Federal Energy Regulatory Commission, s. 7, http://elibrary.ferc.gov/idmws/common/opennat.asp?fileID=12337760, besøkt 2010-08-02 
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn nyt20100316
  4. ^ Territory study linking power grid between Puerto Rico and Virgin Islands

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]