Kartesisk koordinatsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i gul.

I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre. I to dimensjoner er det vanlig å kalle disse for x- og y-aksen. x-koordinaten kalles abscisse og y-koordinaten ordinant. Den tredje dimensjonen går da eventuelt langs z-aksen.

Det kartesiske koordinatsystemet ble først brukt av Rene Descartes, derav navnet.

Koordinatene til et punkt i et kartesisk koordinatsystem er bestemt av projeksjonen ned på hver av koordinataksene. Punktet kan derfor beregnes fra koordinatene ved å ta lineærkombinasjonen av de kartesiske basisvektorene, vektet med koordinatene.

I tillegg til kartesiske koordinater, kan et punkt angis i polar-, sylindriske eller sfæriske koordinater.

[rediger] Eksempel

Et punkt i planet kan spesifiseres entydig ved å angi to verdier, henholdsvis x- og y-koordinaten. For å angi to verdier samtidig er det vanlig å bruke vektornotasjon, da skriver vi:

v = [x,y] for å uttrykke hvor punktet v befinner seg.


[rediger] Se også

Personlige verktøy
Opprett en bok