Nikola Tesla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nikola Tesla
Nikola Tesla
Født 10. juli 1856
Habsburg Smiljan i Keiserdømmet Østerrike
Død 7. januar 1943 (86 år)
USA New York
Hjertesvikt
Yrke Oppfinner, fysiker og ingeniør.

Nikola Tesla (kyrillisk: Никола Тесла) (født 28. junijul./ 10. juli 1856greg., død 7. januar 1943) var en oppfinner, fysiker og ingeniør. Han ble født i Smiljan i det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia. Han ble senere amerikansk statsborger. Tesla er best kjent for sine mange revolusjonerende bidrag til disiplinene elektrisitet og magnetisme mot slutten av det 19. århundre og starten av det 20. Store deler av Teslas patenter og teoretiske arbeid dannet grunnlaget for moderne vekselstrømsteknikk inkludert flerfase distribusjonssystemer og vekselstrømsmotoren. Moderne biografier har døpt Tesla «mannen som oppfant det tyvende århundret»[1] og «skytsengelen til moderne elektrisitet».[2]

Tesla ble ofte oppfattet som en romantisk og eksentrisk oppfinner. Han hadde mange ideer av teknisk og vitenskapelig natur, men mangelen på penger gjorde at han ikke fikk realisert dem. Hans notater er nå oppbevart i Teslamuseet i Beograd.

Etter å ha demonstrert radio i 1893 og vunnet «strømkrigen» (mot Edisons likestrøm), var han viden anerkjent som Amerikas fremste elektroingeniør.[3] Mye av hans tidlige arbeid var pionérarbeid innenfor moderne elektroteknikk, og flere av oppdagelsene hans var banebrytende. I denne perioden kunne få oppfinnere eller vitenskapsmenn konkurrere med Tesla som USAs mest berømte[4], men på grunn av sin eksentriske personlighet og sine utrolige og tildels bisarre påstander om mulige vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd, ble Tesla frosset ut og betraktet som en «gal vitenskapsmann».[5][6] Tesla var aldri særlig opptatt av penger. Han døde fattig i en alder av 86 år.

SI-enheten for magnetisk flukstetthet eller magnetisk induksjon (kjent som det magnetiske feltet B\,), tesla, er oppkalt etter ham (på Conférence Générale des Poids et Mesures, Paris, 1960).

Ved siden av hans arbeide med elektroteknikk, sies det at Tesla har bidratt i varierende grad til fagfelt som robotteknikk, fjernstyring, radar og datateknologi, og til utvidelse av ballistikk, kjernefysikk[7], og teoretisk fysikk. I 1943 tilkjente høyesterett i USA ham æren som oppfinneren av radioen. Mange av hans bidrag til vitenskapen har (kontroversielt) blitt brukt som støtte for ulike pseudo-vitenskaper, teorier på hva UFOer er og tidlig new age-okkultisme. Tesla er høyt ansett i både Serbia og Kroatia, samt hans senere hjemland USA.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

I følge legenden ble Tesla født presis ved midnatt under en elektrisk storm, inn i en serbisk familie i landsbyen Smiljan nær Gospić, i Lika-regionen i en del av Keiserdømmet Østerrike.[8] Området tilhørte den såkalte Militærgrensen, som var en buffersone mot det ottomanske riket. Faren var en serbisk ortodoks prest, Milutin Tesla, moren het Đuka Mandić.

Nikola Teslas dåpattest som viser fødselsdatoen 28. juni 1856 (juliansk)
Nikola Teslas fødested og statue

Tesla var ett av fem barn, med én bror (Dane) og tre søstre (Milka, Angelina og Marica).[9] Familien flyttet til Gospić i 1862. Tesla gikk på skole i Karlovac i Kongeriket Kroatia og Slavonia. Han avsluttet der en fire års skolegang i løpet av tre år.[10]

Tesla studerte deretter elektroteknikk ved det tekniske universitetet i Graz (1875), hvor han blant annet studerte bruken av vekselstrøm. Noen kilder hevder han fikk en bachelor-grad fra universitetet, mens[11][12] universitetet imidlertid hevder at han slett ikke fikk noen grad, men avsluttet studiene etter første semester av sitt tredje år, da han sluttet å følge forelesninger.[13] Andre igjen har hevdet at han ble kastet ut av skolen uten noen grad fordi han unnlot å betale skolepenger.[14][15]

En student Tesla delte rom med ved universitetet, hevdet også at han aldri fullførte sine studier.[16]

I desember 1878 forlot han Graz og brøt med sin familie. Vennene hans trodde han hadde druknet i Mura. Han dro til Maribor, Slovenia hvor han i ett år fikk arbeide som ingeniørassistent. I løpet av tiden der fikk han et nervøst sammenbrudd. Tesla ble senere overtalt av sin far til å begynne ved Karlsuniversitetet i Praha, hvor han gikk sommeren 1880. Etter at faren døde forlot han universitetet, etter bare å ha fullført en termin.[17]

Nikola Tesla som ung mann

Tesla hadde fotografisk hukommelse[18], og leste og memorerte komplette bøker.

Budapest og Paris[rediger | rediger kilde]

I 1881 flyttet Tesla til Budapest for å jobbe under Tivadar Puskás i det nasjonale telegrafi- og telefonselskapet.[19] Der møtte han Nebojša Petrović, en ung oppfinner fra Østerrike. Selv om de ikke tilbragte mye tid sammen, jobbet de sammen på et prosjekt som brukte to turbiner for å skape kontinuerlig kraft. Ved åpningen av telefonsentralen i Budapest, 1881, ble Tesla selskapets sjefselektriker, og senere ingeniør i prosjekteringen av landets første telefonsystem. Han utviklet også en innretning som i følge enkelte var en telefon-repeater eller -forsterker, men i følge andre kunne vært den første høyttaler.[20] I 1882 flyttet han til Paris for å jobbe som ingeniør for Continental Edison Company, hvor han lagde forbedringer til forskjellig elektrisk utstyr. Det samme året skapte Tesla induksjonsmotoren, og begynte å utvikle forskjellige innretninger som brukte roterende magnetfelt (som han tok patent på i 1888).

Kort tid etter hastet Tesla fra Paris til sin mors dødsleie, han ankom kun timer før hennes død i april 1892.[21] Hennes siste ord til ham var Du kom Nidžo, min stolthet. Etter hennes død, ble Tesla syk, og tilbragte to til tre uker i Gospić og landsbyen Tomingaj nær Gračac, hans mors fødested.

Ankomsten i USA[rediger | rediger kilde]

6. juni 1884 kom Tesla til USA for første gang, til New York.[22] Han hadde lite med seg, utenom et anbefalingsbrev fra sin tidligere sjef Charles Batchelor. I brevet til Thomas Edison, skrev Batchelor Jeg kjenner to store menn, og du er en av dem; den andre er denne unge mannen. Edison ansatte Tesla i sitt firma Edison Machine Works. Teslas arbeidsoppgaver var i starten enkle, men han avanserte fort til å løse firmaets mest kompliserte problemer. Han ble snart tilbudt jobben med å lage nytt design for vekselstrømsgeneratoren til Edison Company.[23]

Mens Tesla arbeidet for Edison, ble han tilbudt 50 000 dollar (omtrent én million 2006-dollar, justert for inflasjon) for å effektivisere Edisons ineffektive motor og generator[18]. Tesla hevdet å ha jobbet dag og natt med dette prosjektet, og tilførte selskapet flere lønnsomme patenter i prosessen. I 1885, da Tesla spurte etter betalingen, svarte Edison, «Tesla, du forstår ikke vår amerikanske humor,» og gikk tilbake på sitt løfte.[24][25] Tesla sa opp da han ble nektet en lønnsforhøyelse til $25 pr uke. Teslas daværende lønn var på $18 pr uke, så den lovede bonusen ville tilsvart 53 års arbeid.[26]

Tesla jobbet en tid med å grave grøfter - ironisk nok for Edisons selskap. Edison var overbevist om at likestrøm var framtiden, og hadde aldri villet høre om Teslas flerfase-vekselstrømssystemer. Tesla jobbet intenst med sitt system, selv mens han gravde grøfter[18].

Mellomårene[rediger | rediger kilde]

I 1886 dannet Tesla sitt eget selskap, Tesla Electric Light & Manufacturing. De opprinnelige investorene var uenige med Teslas planer for en vekselstrømsmotor og avsatte ham etterhvert fra sine oppgaver i firmaet. Tesla jobbet så i New York som vanlig arbeider for å tjene penger til mat og reise kapital til sitt neste prosjekt. I 1887 konstruerte han den første børsteløse induksjonsmotoren for vekselstrøm, som han demonstrerte for American Institute of Electrical Engineers (nå IEEE) i 1888. Det samme år utviklet han prinsippene for Tesla-spolen og begynte å arbeide med George Westinghouse i Westinghouse Electric & Manufacturing Company's i Pittsburgh. Westinghouse lyttet til hans ideer for flerfasesystemer som kunne muliggjøre overføring av vekselstrøm over lange distanser.

I april 1887 begynte Tesla å undersøke det som senere skulle bli kalt røntgenstråler med sine egne enkelnode-vakuumrør. Denne innretningen skilte seg fra andre røntgenrør i at den ikke hadde noen målelektrode. Den moderne termen for fenomenet fremkalt av Teslas apparat er bremsstrahlung (eller bremsestråling). Vi vet nå at dette apparatet fungerte ved å sende ut elektroner fra en enkel elektrode gjennom en kombinasjon av feltemisjon og termisk utstråling. De frigjorte elektronene er sterkt frastøtt av det høye elektriske feltet nær elektroden i løpet av negative spenningsperioder fra den pulserende høyspenningen i teslaspolen. Dette genererer røntgenstråler når de kolliderer med glasshylsteret. Tesla brukte også Geissler-rør. I 1892 ble han oppmerksom på det Wilhelm Röntgen hadde identifisert som Röntgenstråling.

Tidlig i denne forskningen konstruerte Tesla flere eksperimentelle oppsett for å produsere røntgenstråler. Han mente at, med hans kretser, «vil instrumentene [... sette en i stand til] å generere mye kraftigere røntgenstråler enn med vanlige apparater[27] Han kommenterte også farene med å jobbe med hans kretser og enkelnode røntgenapparater. I hans mange notater fra den tidlige undersøkelsen av dette fenomenet, begrunnet han skader på huden med flere forskjellige årsaker. En av mulighetene, som ikke stemmer med nåværende fakta, var at ozonen generert av utstyret var ansvarlig heller enn strålingen. Han kommenterte

Sitat Med hensyn til skadene på huden [...] Merker jeg meg at de har blitt mistolket [...] De forårsakes ikke av røntgenstrålene, men av ozonet som genereres ved hudkontakten. Nitrøse syrer kan også være en årsak, men kun i liten utstrekning. Sitat
– -Electrical Review, 30.November 1895

Senere skrev han

Sitat [...] Jeg har ikke merket meg noen skader som er direkte knyttet til denne årsak, selv om det i flere tilfeller oppstod brannsår som på mange måter var like de som senere ble tilkjent røntgenstråler. Denne hypotesen ser ut til å bli forkastet, fordi den ikke har blitt underbygget av eksperimentelle fakta, på samme måte som oppfatningen om at disse strålene er gjennomgående stråler[28] Sitat
– -High frequency oscillators for electro-therapeutic and other purposes, 1899[29]

Tesla fortsatte forskningen på dette feltet og observerte senere at en assistent var «forbrent» av røntgenstråling i laben hans. Han gjennomførte flere eksperimenter før Wilhelm Conrad Röntgens oppdagelse (inkludert fotografering av knoklene i sin egen hånd; senere sendte han disse til Röntgen), men offentliggjorde ikke sine oppdagelser; store deler av forskningen hans gikk tapt i en brann i laboratoriet på 5th Avenue i mars 1895.

Tesla demonstrerte «overføring av elektrisk energi uten ledninger» som avhenger av elektrisk konduktivitet så tidlig som i 1891. Tesla-effekten (oppkalt etter Tesla) er den arkaiske benevnelsem for bruken av denne typen elektrisk ledning (det vil si forflytning av energi gjennom rom og masse; ikke kun produksjon av spenning i en leder)[30][18].

Demonstrasjon av trådløs overføring av energi under en forelesning i 1891.

30. juli 1891 ble Tesla amerikansk statsborger, i en alder av 35 år. Han etablerte et laboratorium på 35 S Fifth Avenue i New York samme år. Senere kom en lab i 46 E Houston Street. I dette laboratoriet, mens han utførte mekaniske resonans-eksperimenter med elektromekaniske oscillatorer, genererte han en resonans med flere omliggende bygninger, men på grunn av frekvensene brukt, ironisk nok ikke sin egen bygning. Dette medførte flere klager til politiet. Etter hvert som frekvensene økte, traff han resonansfrekvensen til sin egen bygning, og innså i siste liten faren han utsatte seg for. Tesla ble så tvunget til å bruke en slegge til å stoppe eksperimentet, akkurat i det politiet ankom.[31]

Han tente også vakuumrør trådløst på begge stedene i New York, og viste slik potensialet for trådløs kraftoverføring[32]

Noen av Teslas nærmeste venner var kunstnere, og han ble etter hvert en venn av redaktøren i Century Magazine, Robert Underwood Johnson. Magasinet tok inn flere serbiske dikt av Jovan Jovanović Zmaj, som Tesla oversatte. Han var også i denne tiden influert av den vedisk-filosofiske læren til Swami Vivekananda.[33]

Nikola Teslas vekselstrømsdynamo, brukt til å generere vekselstrøm som kan overføre elektrisk energi over lange avstander.

Da Tesla var 36 år gammel fikk han de første patentene på flerfaseteknologi. Han fortsatte arbeidet med disse systemene og prinsipper for roterende magnetfelt. Tesla satt fra 1892 til 1894 som visepresident i American Institute of Electrical Engineers, forløperen for dagens Institute of Electrical and Electronics Engineers, eller IEEE. Fra 1893 til 1895 arbeidet han med høyfrekvente vekselspenninger. Han genererte vekselspenning på én million volt med en konisk teslaspole og undersøkte skinnefekten i elektriske ledere (det vil si at høyfrekvente strømmer går i ytterkanten på ledere). Han lagde også en søvnmaskin, glødetrådløse lamper, og sendte elektromagnetisk energi uten ledninger – det vil med andre ord si at han lagde den første radiosenderen. I St. Louis demonstrerte han radiokommunikasjon i 1893 for The Franklin Institute og The National Electric Light Association, hvor han beskrev og demonstrerte prinsippene i detalj. Disse framvisningene fikk mye medieoppmerksomhet. Tesla jobbet også med innsamling av energi fra rommet. Han trodde selv at det bare var et spørsmål om tid før menneskene kunne koble maskiner til selve maskineriet i naturen, og uttalte:

Sitat Innen mange generasjoner har passert vil maskinene våre bli drevet av en kraft vi kan hente ute på ethvert punkt i universet. Sitat
– «Experiments With Alternate Currents Of High Potential And High Frequency» (februar 1892)

På verdensutstillingen i Chicago i 1893 ble for første gang en egen bygning viet til elektriske utstillinger. Det var en historisk hendelse når Tesla og George Westinghouse introduserte de besøkende til vekselstrøm, som ble brukt til belysning av utstillingen. Utstillingen viste blant annet Teslas lysrør og enkelnoderør. Tesla forklarte i tillegg prinsippene for roterende magnetfelt og induksjonsmotorer ved å demonstrere hvordan et egg av kobber kunne stå på enden ved hjelp av en innretning han konstruerte, kjent som «Columbusegget».

I slutten av 1880-årene ble Tesla og Edison motstandere, delvis på grunn av Edisons markedsføring av likestrøm (DC) for distribusjon av elektrisk energi, framfor den mer effektive vekselstrømmen fremmet av Tesla og Westinghouse. Inntil Tesla oppfant induksjonsmotoren var vekselstrømmens fordeler over lange distanser balansert av den manglende evnen til å bruke vekselstrøm til motordrifter. Som et resultat av «strømkrigen» gikk Edison og Westinghouse nær konkurs. I 1897 løste derfor Tesla Westinghouse fra sin kontrakt, slik at han slapp utgifter til Teslas patenter. I tillegg forsket Tesla i 1897 på stråling, som førte til de første teoriene om kosmisk stråling.[34]

Da Tesla var 41 år gammel, sendte han inn den første patenten på radio. Ett år senere demonstrerte han en radiostyrt båt for det amerikanske forsvaret i den tro at forsvaret ønsket seg denne teknologien for eksempel til radiostyrte torpedoer. I 1898 ble en fjernstyrt båt vist fram for publikum under en elektrisk utstilling i Madison Square Garden. Dette utstyret hadde en innovativ detektor og en serie med logiske porter. Tesla kalte båten sin en «teleautomasjon» og uttalte «Dere ser der den første rasen med roboter, mekaniske menn som vil gjøre alt det slitsomme arbeidet til den menneskelige rase».[35] Radiostyrt fjernkontroll forble en nyhet til sekstiårene. Det samme året lanserte Tesla en «elektrisk tenner» eller tennplugg for forbrenningsmotorer. Han fikk et amerikansk patent på dette systemet. Tesla bodde på det tidligere Gerlach Hotel, omdøpt til The Radio Wave Building på 49 W 27. gate (mellom Broadway og Sixth Avenue) på nedre Manhattan før slutten av århundret, hvor han gjennomførte eksperimentene med radiobølger. En plakett i hans minne er plassert på bygningen til ære for hans arbeide.

Colorado Springs[rediger | rediger kilde]

Bilde av en assistent i laboratoriet i Colorado Springs. Bildet viser Teslas «forsterkende sender» (en variant av Teslaspolen) som genererer millioner av volt. Lysbuen er nesten syv meter lang. Teslas egne notater identifiserer bildet som en multieksponering.
Colorado Springs experiment where grounded tuned coil is in resonance with distant transmitter; Light is glowing near the bottom.
An experiment in Colorado Springs. This is a bank of lights receiving power from distant transmitter

I 1899 bestemte Tesla seg for å flytte forskningen sin til Colorado Springs, hvor han hadde plass til sine høyspennings- og høyfrekvensforsøk. Ved sin ankomst fortalte han reportere at han gjennomførte eksperimenter med trådløs telegrafi, hvor han skulle sende signaler mellom Pikes Peak og Paris. Teslas dagbok inneholder forklaringer på eksperimentene som innebærer ionosfæren og bakkens jordstrømmer via transverse og langsgående bølger.[36] I laben sin beviste Tesla at jorden er en elektrisk leder, og han skapte kunstige lyn (med utladninger på millioner av volt, og opp til 45 meter lange).[37] Tesla undersøkte også atmosfærisk elektrisitet ved å ta inn lynets signaler på sine mottakere. Reproduksjoner av mottakerne og detektorkretser viser et uforutsett nivå av kompleksitet.

[38]Tesla uttalte at han observerte stasjonære bølger i sin tid.[39]

Tesla forsket på måter for å overføre effekt og energi trådløst over lange distanser på. Han sendte ut ekstremt lave frekvenser gjennom bakken samt mellom jordas overflate og Kennelly-Heaviside-laget. Han fikk patenter på trådløse sendere som utviklet stående bølger på denne måten. Fra sine eksperimenter utviklet han matematiske utregninger basert på sine eksperimenter og oppdaget at resonansfrekvensen til jorden er omtrent 8 Hertz (Hz). I 1950-årene bekreftet forskere at resonansfrekvensen til jordas ionosfæriske hulrom er i dette området (senere døpt Schumann-resonansen).

I laboratoriet i Colorado Springs observerte Tesla uvanlige signaler han senere trodde kunne være bevis for utenomjordisk livsformers radiokommunikasjon fra Venus eller Mars.[40] Han la merke til repeterte signaler fra mottakeren som var grunnleggende forskjellige fra jordstøy og signaler han hadde merket seg under stormer. Han kunne senere erindre at signalene kom i grupper på en, to, tre og fire klikk. Tesla hadde tidligere og mange ganger senere nevnt at han trodde oppfinnelsene hans kunne brukes til å prate med andre planeter. Det har attpåtil vært påstått at han oppfant et «Teslaskop» for dette formålet. Det kan diskuteres hvilke signaler han plukket opp,om noen i det hele tatt. Senere forskning har antydet at han kunne misforstått den nye teknologien han jobbet med[41] eller at signalene Tesla plukket opp kan ha vært en ikke-jordisk naturlig radiokilde som for eksempel signaler fra Jupiters plasma-ring.[42]

Tesla forlot Colorado Springs 7. januar 1900. Laboratoriet ble revet, og innholdet solgt for å klarere gjeld. Colorado-eksperimentene hadde forberedt Tesla til hans neste prosjekt, etableringen av en stasjon for trådløs effektoverføring som skulle bli kjent som Wardenclyffe. Tesla fikk et amerikansk patent for en metode for å øke intensisiteten av elektriske oscillasjoner.

Senere år[rediger | rediger kilde]

I 1900 begynte Tesla å planlegge anlegget ved Wardenclyffe-tårnet, med en kapital på 150 000 amerikanske dollar (hvorav 51 % kom fra J. Pierpont Morgan). I juni 1902 ble alle Teslas laboratorieaktiviteter flyttet fra Houston Street til Wardenclyffe. Tårnet ble til slutt revet som skrapmetall under første verdenskrig. Samtidens aviser stemplet Wardenclyffe som «Teslas million-dårskap». I 1904 gikk det amerikanske patentkontoret tilbake på sin beslutning og tildelte patentet for radio til Guglielmo Marconi, og Tesla måtte starte kampen for å få patentet tilbake. På sin 50-årsdag i 1906 demonstrerte han sin 200-hk (150 kW), 16000 rpm bladløse turbin (Tesla-turbin). i løpet av 1910-1911 ble flere av hans bladløse turbiner testet ved 100-5000 hk hos Waterside Power Station.

Etter at Nobel-prisen i fysikk ble tildelt Marconi i 1909 for radioen, ble Tesla og Edison i en pressemelding nevnt som potensielle kandidater til å dele prisen i 1915, noe som førte til en av flere Nobelpris-kontroverser. Noen kilder har hevdet at deres motstand overfor hverandre var grunnen til at ingen av dem fikk den, tross deres enorme bidrag til vitenskap og forskning og at begge forsøkte å minimere den andres prestasjoner, samt at begge nektet å ta i mot en eventuell Nobelpris hvis den andre fikk den først og at å dele den var helt utenkelig for begge.[43] Verken Tesla eller Edison fikk noensinne noen Nobelpris (selv om Edison fikk 1 av 38 mulige stemmer i 1915, og Tesla fikk 1 av 38 mulige i 1937).[44]

Tesla saksøkte i 1915 Marconi i et mislykket forsøk på å få rettens medhold mot Marconis krav på radiopatentet. Etter Wardclyffe bygde Tesla en trådløs stasjon for Telefunken i Sayville, Long Island. Noe av det han ønsket å oppnå på Wardenclyffe ble klarte han her. I 1917 ble anlegget beslaglagt og revet av marinen under mistanke om at det kunne bli brukt av tyske spioner.

I forkant av første verdenskrig begynte Tesla å søke utenlands etter investorer til å finansiere sin forskning. Da krigen begynte, mistet han inntektene fra sine europeiske patenter. Etter krigen, fikk Tesla en artikkel på trykk, hvor han mente at Folkeforbundet ikke var det rette tiltaket i for den tiden. Tesla begynte også i denne tiden å framvise symptomer på tvangslidelser. Han ble besatt av tallet tre, han følte seg for eksempel tvunget til å gå rundt en bygning tre ganger før han gikk inn og forlangte en stabel med tre, brettede servietter ved sin side under alle måltider. Tvangslidelser var lite forstått på den tiden, og ingen behandling fantes. Symptomene ble derfor av mange oppfattet som tegn på delvis sinnsykdom, og bidro utvilsomt til å svekke det som var igjen av hans omdømme.

På denne tiden bodde Tesla på Waldorf-Astoria-hotellet, han leide med en avtale om utsatt betaling. Til slutt ble Wardclyffe gitt til George Boldt, innehaveren av hotellet, for å betale en regning på 20 000 dollar. I 1917, omtrent på den tiden Boldt rev tårnet på Wardclyffe for å øke eiendommens verdi, fikk Tesla den høyeste utmerkelsen til American Institute of Electrical Engineers, nemlig Edison-medaljen.

I august 1917 etablerte Tesla grunnleggende prinsipper vedrørende frekvens og effektnivå for den første, primitive radaren.[45] I 1934 jobbet Émile Girardeau med den første franske radaren, og uttalte at han bygde radarsystemer «unnfanget i henhold til Teslas prinsipper».

På Teslas syttifemte fødselsdag i 1931 havnet han på forsiden av Time magazine. Teksten på coveret nevnte hans bidrag til elektrisitetsforsyningen. Tesla fikk sitt siste patent i 1928 for et apparat for luftbåren transport, noe som var den første systemet for vertikal take-off og landing (VTOL-fly). Mot slutten av 1931 slapp han «On Future Motive Power», som omhandlet et system for omdannelse av havtermisk energi. I 1934 skrev Tesla til konsul Janković fra sitt hjemland. Brevet inneholdt en beskjed om Teslas takknemlighet overfor Mihajlo Pupin, som hadde tatt initiativ til en innsamlingsaksjon slik at amerikanske bedrifter kunne støtte Tesla. Han avslo imidlertid denne støtten, og valgte å leve av en beskjeden pensjon fra Jugoslavia og fortsette sin forskning.

I 1936 uttalte Tesla «Jeg er like stolt av min serbiske bakgrunn som jeg er av mitt kroatiske hjemland».[46]

Død[rediger | rediger kilde]

Tesla døde av hjertesvikt, alene på New Yorker Hotel, en gang mellom kvelden 5. januar og morgenen 8. januar 1943 i en alder av 86 år.[47] Selv om han hadde solgt vekselstrømspatentene sine, var han lutfattig og etterlot seg betydelig gjeld. Senere samme år stadfestet amerikansk høyesterett Teslas patent nummer 645,576, noe som i praksis anerkjenner Tesla som oppfinneren av radio.

Umiddelbart etter at Teslas død ble kjent, tok "Kontoret for utenlandsk eiendom" beslag i alle hans papirer og eiendom, til tross for hans amerikanske statsborgerskap. Safen hans på hotellet ble også åpnet. Rundt tidspunktet for hans død hadde Tesla arbeidet med "Teleforce", sitt «fjerneffekt»-våpen, «Dødsstrålen» som han hadde mislyktes i å få det amerikanske krigsdepartementet interessert i. Det kan virke som om Teslas foreslåtte dødsstråle var relatert til hans forskning på kulelyn og plasma, og var tenkt som et partikkelstrålevåpen. Amerikanske myndigheter fant ingen prototype i safen. Etter at Krigsdepartementet hadde kontaktet FBI, ble papirene hans stemplet Top Secret. J. Edgar Hoover erklærte saken topphemmelig på grunnlag av Teslas oppfinnelser og patenters art.[48] Et dokument fastslår at «[han] skal ha hatt 80 kofferter på forskjellige steder med transkripter og planer relatert til hans eksperimenter [..]». Charlotte Muzar (sekretær for Teslas nevø, ambassadør Sava N. Kosanoviċ), rapporterte at det var flere «manglende» papirer og eiendeler.

Statue av Nikola Tesla i Niagara Falls State Park på Goat Island, New York; Det står en statue til av Tesla i Queen Victoria Park på canadisk side av Niagara Falls.

Teslas familie og den jugoslaviske ambassaden kjempet etter hans død mot amerikanske myndigheter for å få tilbake de beslaglagte eiendelene, på grunn av det potensielt betydningsfulle innholdet i forskningsnotater og lignende. Til slutt fikk hans nevø Sava N. Kosanoviċ tak i noen av hans personlige saker, som nå er å finne Nikola Tesla-museet i Beograd.[49]

Bisettelsen fant sted 12. januar 1943 i Cathedral of Saint John the Divine på Manhattan, New York City. Asken ble tatt til Beograd og urnen utstilles nå på Nikola Tesla-museet der.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tesla likte aldri å posere for portretter. Han gjorde det kun en gang, for prinsesse Vilma Lwoff-Parlaghy (1863-1923).[50] Hans ønske var at hans nære venn Ivan Meštrović skulle lage en skulptur av ham, men han døde uten å se den ferdig. Meštrović lagde en bronsebyste (1952) som står på Nikola-Tesla-museet i Beograd, og en statue (1955/56) som ble plassert på Ruđer Bošković-instituttet i Zagreb. Denne ble erstattet av en kopi på 150-årsdagen for Teslas fødsel; originalen ble flyttet til Nikola Tesla-gaten i Zagreb sentrum. I 1976 ble en bronsestatue av Tesla satt opp ved Niagara Falls. En lignende statue ble plassert i hans hjemby Gospić i 1986.

SI-enheten tesla (T) for å måle magnetisk flukstetthet eller magnetisk induksjon er oppkalt etter Nikola Tesla. Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) som Tesla var visepresident en periode har oppkalt en pris i Teslas ære, The IEEE Nikola Tesla Award. Den gis til enkeltpersoner eller team som har gitt store bidrag til forskningen på generering eller bruk av elektrisk kraft, og er ansett som en av de mest prestisjefylte prisene innenfor elkraft-området.[51] Tesla-krateret på den borterste siden av månen og den lille planeten 2244 Tesla er også oppkalt etter ham.

Tesla har fått stor anerkjennelse. Han er på den nåværende 100 dinar-seddelen, og det største kraftverket i Serbia er oppkalt etter ham. I juli 2006, på Teslas 150ende fødselsdag, ble flyplassen i Beograd omdøpt etter ham, til Beograd Nikola Tesla lufthavn.

Tesla Motors, et firma som produserer elektriske biler har tatt Teslas navn. Nettsiden deres har følgende tekst:

Sitat The namesake of our Tesla Roadster is the genius Nikola Tesla [...] We‘re confident that if he were alive today, Nikola Tesla would look over our car and nod his head with both understanding and approval.[52] Sitat

Den kroatiske avdelingen av Ericsson heter «Ericsson Nikola Tesla» til ære for Nikola Teslas arbeid med trådløs kommunikasjon («Nikola Tesla» var et selskap som produserte telefonutstyr i Zagreb før Ericsson kjøpte det opp i 90-årene).

År 2006 ble feiret av UNESCO som 150-års-jubileet for vitenskapsmannen Nikola Teslas fødsel (1856–1943), i tillegg til at myndighetene i Kroatia og Serbia proklamerte året som Teslas år. Huset Tesla ble født i og et nytt multimediesenter dedikert til hans liv og virke ble 10. juli 2006 åpnet for publikum. Museet og multimediesenteret inneholder replikaer av Teslas arbeid, samt store deler av alle artikler og dokumenter om og av Nikola Tesla. Mye av dette er samlet inn av Ljubo Vujovic fra The Tesla Memorial Society.

I årene som er gått siden Teslas død, har mange av hans oppfinnelser, teorier og påstander blitt brukt, mange ganger upassende og kontroversielt, til å støtte ulike teorier som er ansett som uvitenskapelig. Mesteparten av Teslas eget arbeid samsvarte med vitenskapelige prinsipper og metoder, men hans ekstravagante personlighet og til tider urealistiske påstander, kombinert med hans utvilsomme genialitet, har gjort ham til en populær figur blant alternative teoretikere og konspirasjonstilhengere. Noen konspirasjonsteoretikere på Teslas egen tid trodde til og med at han faktisk var et engleaktig vesen sendt fra Venus til jorda for å gi menneskene vitenskapelig kunnskap.[18]

I filmen The Prestige blir Tesla (spilt av David Bowie) fremstilt som en vitenskapsmann som ikke får anerkjennelse for sitt arbeid.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Tesla snakket flere språk flytende. I tillegg til serbokroatisk snakket han syv andre språk: tsjekkisk, engelsk, fransk, tysk, ungarsk, italiensk og latin.

Tesla kan ha lidd av tvangslidelser[53], og hadde mange uvanlige særheter og fobier. Han gjorde forskjellige ting tre ganger, og insisterte på å bo på hotellrom med nummer som gikk opp i tre. Han avskydde juveler og smykker, spesielt perleøredobber. Han var i tillegg besatt av renslighet og hygiene og hadde sterke fobier for bakterier. Han mislikte også sterkt å ta på runde objekter og menneskehår (bortsett fra sitt eget).

Tesla var besatt av duer og bestilte spesialfrø til duene han matet i Central Park. Han tok til tider med noen av dem til hotellrommet sitt. Kjent som en dyreelsker, fortalte han ofte om en katt han hadde som barn, «Den fantastiske Macak». Tesla giftet seg aldri, og levde i sølibat. Han hevdet hans kyskhet var til stor hjelp for hans evner som vitenskapsmann[18].[54] Ikke desto mindre verserte det flere historier om kvinner som kjempet om Teslas hengivenhet, noen av dem var også vilt forelsket i ham.

Tesla hadde en tendens til å skaffe seg fiender, men når han engasjerte seg i sosialt liv snakket folk positivt om ham. Robert Underwood Johnson beskrev ham som en mann med «en distingvert elskverdighet, oppriktighet, beskjedenhet, generøsitet og kraft...»

Til tross for dette viste Tesla noen ikke fullt så sympatiske sider ved seg selv fra tid til annen. Han uttrykte åpent sin forakt for overvektige mennesker, og ga en gang en sekretær sparken på grunn av hennes vekt[18]. Han kritiserte også andres klesdrakt, og forlangte flere ganger at en av hans ansatte skulle gå hjem og skifte kjole[18].

Tesla var velkjent for sine oppvisninger, og presenterte flere ganger sine oppfinnelser og demonstrasjoner på kunstferdige måter, som om han var en tryllekunstner. Dette henger ikke godt sammen med hans tilbaketrukkethet; Tesla var på mange måter en svært komplisert person.

Mark Twain i Nikola Teslas lab, våren 1894

Tesla forble bitter etter hans trefninger med Edison. Dagen etter at Edison døde var det store artikler om Edisons liv i New York Times, hvor de eneste negative ytringene kom fra Tesla. Han var sitert

Sitat Han hadde ingen hobby, likte ingen form for underholdning og hadde intet til overs for selv de mest elementære hygieniske regler... Hans metoder var ineffektive til det ekstreme, og han måtte gjøre enorme mengder arbeid så fremt ikke blind flaks kom ham til hjelp, og i starten var jeg nesten et bedrøvet vitne til hans gjerninger, med den viten at selv litt teori og beregninger kunne spare ham nitti prosent av strevet. Men han hadde en veritabel forakt for boklig lærdom og matematisk viten, og stolte kun på sitt oppfinnerinstinkt og praktiske amerikanske sans. Sitat

Kort før han døde, sa Edison at hans største tabbe var å prøve utvikle likestrømmen, fremfor å satse på den på alle måter overlegne vekselstrømmen Tesla hadde bragt innenfor hans rekkevidde[9].

Den middelaldrende Tesla ble nære venner med Mark Twain. De tilbrakte mye tid sammen i hans laboratorier og andre steder. Han var også gode venner med Robert Underwood Johnson, og hadde gode forbindelser med Francis Marion Crawford, Stanford White, Fritz Lowenstein, George Scherff, og Kenneth Swezey. Tesla ble dollarmillionær i alder av førti år, men brukte nesten alt han tjente, på fremtidige oppfinnelser. Han var ikke spesielt begavet finansielt, og brydde seg ikke stort om materiell rikdom. I 1886 rev han i stykker en kontrakt med Westinghouse Electric Corporation som ville gjort ham til verdens første milliardær i dollar, delvis på grunn av implikasjonene den ville ha for hans fremtidige visjon om fri energi, men også fordi den ville kjørt Westinghouse konkurs, og Tesla hadde ikke noe ønske om ha med kreditorer å gjøre.

De siste ti årene av sitt liv bodde Tesla i en to-roms suite i 33. etasje i Hotel New Yorker. Mot slutten, da mange påsto at Tesla gled inn i en endret mental helse, hevdet han at han ble besøkt av en spesiell hvit due hver dag. Flere Tesla-biografer har skrevet at Tesla så på den hvite duens død som et «siste slag» for ham selv og hans arbeide.

Tesla mente at krig ikke kunne unngås før grunnene for dem ble fjernet, men var generelt krigsmotstander.[55]

Som mange i sin tid ble Tesla, en livslang ungkar, talsmann for en selvpålagt selektiv-avl-versjon av evgenikk (rasehygiene). I et intervju i 1937 sa han

Sitat [...] man’s new sense of pity began to interfere with the ruthless workings of nature. The only method compatible with our notions of civilization and the race is to prevent the breeding of the unfit by sterilization and the deliberate guidance of the mating instinct [...]. The trend of opinion among eugenists is that we must make marriage more difficult. Certainly no one who is not a desirable parent should be permitted to produce progeny. A century from now it will no more occur to a normal person to mate with a person eugenically unfit than to marry a habitual criminal.[56] Sitat

I 1926 kommenterte Tesla på den dårlige måten kvinner ble behandlet på i samfunnet og kvinners kamp for likestilling. Han antydet da at menneskehetens framtid ville bli drevet av «dronningbier», og at han mente kvinner ville bli det dominerende kjønn i framtiden.[57]

De siste årene av sitt liv var Tesla vegetarianer. Han argumenterte for at det var feil å spise kjøtt når store mengder mennesker sultet; han mente også at vegetarisk mat var «overlegen det (kjøtt), både når det gjelder mekanisk og mental prestasjon.» Han påsto også at slakting av dyr var «umoralsk og ondt».[58]

På slutten var han også ekstremt følsom for lys, lyd og andre påvirkninger.[59]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tittelen på en biografi av Robert Lomas
  2. ^ Seifer, «Wizard: The Life and Times of Nikola Tesla», sammendrag
  3. ^ http://news.suc.org/people/tesla/index.html
  4. ^ Harnessing the Wheelwork of Nature: Tesla’s Science of Energy by Thomas Valone
  5. ^ Childress, David Hatcher, (ed.) «The Tesla Papers: Nikola Tesla on Free Energy & Wireless Transmission of Power». Adventures Unlimited Press, 2000. ISBN
  6. ^ Lomas, Robert, «The essay», Spark of genius. Independent Magazine, 21. august 1999.
  7. ^ Cheney, Margaret, «Tesla: Man Out of Time», 1979. ISBN 0743215362. Front cover flap
  8. ^ Dommermuth-Costa, Carol, Nikola Tesla: A Spark of Genius, side 11-12. 1994. ISBN
  9. ^ a b Margaret Cheney, Robert Uth, and Jim Glenn, «Tesla, Master of Lightning». Barnes & Noble Publishing, 1999. ISBN 0760710058.
  10. ^ Walker, E. H. (1900). Leaders of the 19th century with some noted characters of earlier times, their efforts and achievements in advancing human progress vividly portrayed for the guidance of present and future generations. Chicago: A.B. Kuhlman Co., Side 474.
  11. ^ Wysock, W.C.; J.F. Corum, J.M. Hardesty and K.L. Corum (22. oktober 2001). «Who Was The Real Dr. Nikola Tesla? (A Look At His Professional Credentials)». Antenna Measurement Techniques Association, posterpape. 
  12. ^ «The Book of New York: Forty Years’ Recollections of the American Metropolis»
  13. ^ Nikola Tesla: the European Years, D. Mrkich
  14. ^ Wohinz, Josef W. (16. mai 2006). «Nikola Tesla und Graz». Technischen Universität Graz. Besøkt 29. januar 2006. 
  15. ^ Wohinz, Josef W. (Ed,) (2006). Nikola Tesla und die Technik in Graz. Graz, Austria: Verlag der Technischen Universität Graz. s. p. 16. ISBN 3-902465-39-5; ISBN 978-3-902465-39-9. 
  16. ^ Kulishich, Kosta (27. august 1931). «Tesla Nearly Missed His Career as Inventor: College Roommate Tells». Newark News. . Cited in Seifer, Marc, The Life and Times of Nikola Tesla, 1996
  17. ^ Seifer, Marc (1996). Wizard: The Life and Times of Nikola Tesla; Biography of a Genius. Secaucus, NJ: Carol Publishing Group. ISBN. 
  18. ^ a b c d e f g h Cheney, Margaret (2001) [1979]. Tesla: Man Out of Time. Simon and Schuster. ISBN 0743215362. Besøkt 17. juni 2007. 
  19. ^ James Grant Wilson, John Fiske, Appleton's Cyclopædia of American Biography. Page 261.
  20. ^ «Did Tesla really invent the loudspeaker?». Twenty First Century Books, Breckenridge, CO.
  21. ^ Seifer, "Wizard: The Life and Times of Nikola Tesla" - page 94
  22. ^ "Master of Lightning" by Public Broadcasting Service. Website
  23. ^ «Tesla Says Edison was an Empiricist. Electrical Technician Declares Persistent Trials Attested Inventor's Vigor. 'His Method Inefficient' A Little Theory Would Have Saved Him 90% of Labor, Ex-Aide Asserts. Praises His Great Genius.». New York Times. 19. oktober 1931. «Nikola Tesla, one of the world's outstanding electrical technicians, who came to America in 1884 to work with Thomas A. Edison, specifically in the designing of motors and generators, recounted yesterday some of ...» 
  24. ^ Clifford A. Pickover, Strange Brains and Genius: The Secret Lives of Eccentric Scientists and Madmen. HarperCollins, 1999. 352 pages. Page 14. ISBN 0688168949
  25. ^ "My Inventions" by Nikola Tesla, printed in Electrical Experimenter Feb-June, 1919. Reprinted, edited by Ben Johnson, New York: Barnes & Noble, 1982. ISBN
  26. ^ Jonnes,"Empire of light" p110
  27. ^ N. Tesla, «High frequency oscillators for electro-therapeutic and other purposes». Proceedings of the American Electro-Therapeutic Association, American Electro-Therapeutic Association. Page 25.
  28. ^ Tesla held that these were in fact longitudinal waves, such as those produced in waves in plasma. In a plasma or a confined space, there can exist waves which are either longitudinal or transverse, or a mixture of both. There are known examples of this and these plasma waves can occur in the situation of force-free magnetic fields. For more information on this phenomenon, see: David J. Griffiths, Introduction to Electrodynamics, ISBN 0-13-805326-X and John D. Jackson, Classical Electrodynamics, ISBN 0-471-30932-X.
  29. ^ N. Tesla, «High frequency oscillators for electro-therapeutic and other purposes». Proceedings of the American Electro-Therapeutic Association, American Electro-Therapeutic Association. Page 16.
  30. ^ Norrie, H. S., «Induction Coils: How to make, use, and repair them». Norman H. Schneider, 1907, New York. 4th edition.
  31. ^ O'Neill, «Prodigal Genius» pp162-164
  32. ^ Krumme, Katherine, Mark Twain and Nikola Tesla: Thunder and Lightning. 4. desember 2000 (PDF)
  33. ^ Grotz, Toby, «The Influence of Vedic Philosophy on Nikola Tesla’s Understanding of Free Energy».
  34. ^ Waser, André, «Nikola Tesla’s Radiations and the Cosmic Rays».
  35. ^ Jonnes, Jill. Empires of Light ISBN 0-375-75884-4. Page 355, referencing O'Neill, John J., Prodigal Genius: The Life of Nikola Tesla (New York: David McKay, 1944), p.167.
  36. ^ Tesla, Nikola, «The True Wireless». Electrical Experimenter, May 1919. (also at pbs.org)
  37. ^ Gillispie, Charles Coulston, «Dictionary of Scientific Biography»; Tesla, Nikola. Charles Scribner’s Sons, New York. ISBN
  38. ^ Corum, K. L., J. F. Corum, and A. H. Aidinejad, «Atmospheric Fields, Tesla’s Receivers and Regenerative Detectors». 1994.
  39. ^ Corum, K. L., J. F. Corum, «Nikola Tesla, Lightning Observations, and Stationary Waves». 1994.
  40. ^ Tesla, Nikola, «Talking with Planets». Collier’s Weekly, February 19, 1901. (EarlyRadioHistory.us)
  41. ^ Spencer, John (1991). The UFO Encyclopedia. New York: Avon Books. ISBN 978-0-38-076887-5. OCLC 26211869. 
  42. ^ Corum, Kenneth L.; James F. Corum (1996). Nikola Tesla and the electrical signals of planetary origin. s. 14. OCLC 68193760. 
  43. ^ O’Neill, «Prodigal Genius» pp228-229
  44. ^ Seifer, «Wizard» pp378-380
  45. ^ Page, R.M., «The Early History of RADAR», Proceedings of the IRE, Volume 50, Number 5, May, 1962, (special 50th Anniversary Issue).
  46. ^ Tesla's response to Vlatko Maček in 1936
  47. ^ «Nikola Tesla Dies. Prolific Inventor. Alternating Power Current's Developer Found Dead in Hotel Suite Here. Claimed a 'Death Beam'. He Insisted the Invention Could Annihilate an Army of 1,000,000 at Once.». New York Times. 8. januar 1943. 
  48. ^ Hoover, John Edgar, et al., FOIA FBI files, 1943.
  49. ^ Nikola Tesla Museum
  50. ^ The portrait survived in the collection of Ludwig Nissen, Brooklyn, see: Klaus Lengsfeld: Sammlung Ludwig Nissen : Husum 1855 - 1924 New York; Dokumentation d. Kunstsammlung Ludwig Nissens anlässl. d. Ausstellung zu seinem 125. Geburtstag im Nissenhaus zu Husum, 1980, 169 S. (= Schriften des Nordfriesischen Museums Ludwig-Nissen-Haus, Nr. 16)
  51. ^ IEEE, "IEEE Nikola Tesla Award. April 01, 2005.
  52. ^ Why the Name "Tesla"?, Tesla Motors, Inc., 2006
  53. ^ Kerryr.net
  54. ^ «Nikola Tesla». NNDB. Besøkt 17. juni 2007. 
  55. ^ Secor, H. Winfield, "Tesla's views on Electricity and the War", Electrical Experimenter, Volume 5, Number 4, August, 1917.
  56. ^ Viereck, George Sylvester, and Nikola Tesla, "A Machine to End War - A Famous Inventor, Picturing Life 100 Years from Now, Reveals an Astounding Scientific Venture Which He Believes Will Change the Course of History". Liberty, February 1937.
  57. ^ Kennedy, John B., "When woman is boss, An interview with Nikola Tesla". Colliers, January 30, 1926.
  58. ^ Nikola Tesla, "The Problem of Increasing Human Energy". Century Illustrated Magazine, June 1900.
  59. ^ O’Neill, «Prodigal Genius» (utdrag finnes på Electrosensitivity.org – Q&A)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Margaret Cheney, Robert Uth, and Jim Glenn, "Tesla, Master of Lightning", published by Barnes & Noble, 1999. ISBN 0760710058.
  • Germano, Frank, "Dr. Nikola Tesla". Frank. Germano.com.
  • Lomas, Robert, "The Man who Invented the Twentieth Century". Lecture to South Western Branch of Instititute of Physics.
  • Martin, Thomas Commerford, "The Inventions, Researches, and Writings of Nikola Tesla", New York: The Electrical Engineer, 1894 (3rd Ed); reprinted by Barnes & Noble, 1995 ISBN-X
  • O'Neill, John J., "Prodigal Genius: The Life of Nikola", 1944. ISBN (Tesla reportedly said of this biographer "You understand me better than any man alive"; also the version at uncletaz.com with other items at uncletaz's site)
  • Penner, John R.H. The Strange Life of Nikola Tesla, corrupted version of My Inventions.
  • Pratt, H., "Nikola Tesla 1856–1943", Proceedings of the IRE, Vol. 44, September, 1956.
  • "Nikola Tesla". IEEE History Center, 2005.
  • Seifer, Marc J. "Wizard: The Life and Times of Nikola Tesla; Biography of a Genius", Secaucus, NJ: Carol Publishing Group, 1996. ISBN
  • Weisstein, Eric W., "Tesla, Nikola (1856–1943)". Eric Weisstein's World of Science.
  • "Gazetteer of Planetary Nomenclature", Moon Nomenclature: Crater. USGS, Astrogeology Research Program.
  • Dimitrijevic, Milan S., "Belgrade Astronomical Observatory Historical Review". Publ. Astron. Obs. Belgrade,), 162–170. Also, "Srpski asteroidi, Tesla". Astronomski magazine.
  • Hoover, John Edgar, et al., FOIA FBI files, 1943.
  • Pratt, H., "Nikola Tesla 1856–1943", Proceedings of the IRE, Vol. 44, September, 1956.
  • W.C. Wysock, J.F. Corum, J.M. Hardesty and K.L. Corum, "Who Was The Real Dr. Nikola Tesla? (A Look At His Professional Credentials)". Antenna Measurement Techniques Association, posterpaper, October 22–25, 2001 (PDF)
  • Roguin, Ariel, "Historical Note: Nikola Tesla: The man behind the magnetic field unit". J. Magn. Reson. Imaging 2004;19:369–374. © 2004 Wiley-Liss, Inc.
  • Sellon, J. L., "The impact of Nikola Tesla on the cement industry". Behrent Eng. Co., Wheat Ridge, CO. Cement Industry Technical Conference. 1997. XXXIX Conference Record., 1997 IEEE/PC. Page(s) 125–133. ISBN
  • Valentinuzzi, M.E., "Nikola Tesla: why was he so much resisted and forgotten?" Inst. de Bioingenieria, Univ. Nacional de Tucuman; Engineering in Medicine and Biology Magazine, IEEE. July/August 1998, 17:4, p 74–75. ISSN
  • Waser, André, "Nikola Tesla’s Radiations and the Cosmic Rays". (PDF)
  • Secor, H. Winfield, "Tesla's views on Electricity and the War", Electrical Experimenter, Volume 5, Number 4, August, 1917.
  • Florey, Glen, "Tesla and the Military". Engineering 24, 5. desember 2000.
  • Corum, K. L., J. F. Corum, "Nikola Tesla, Lightning Observations, and Stationary Waves". 1994.
  • Corum, K. L., J. F. Corum, and A. H. Aidinejad, "Atmospheric Fields, Tesla's Receivers and Regenerative Detectors". 1994.
  • Meyl, Konstantin, H. Weidner, E. Zentgraf, T. Senkel, T. Junker, and P. Winkels, "Experiments to proof the evidence of scalar waves Tests with a Tesla reproduction". Institut für Gravitationsforschung (IGF), Am Heerbach 5, D-63857 Waldaschaff.
  • Anderson, L. I., "John Stone Stone on Nikola Tesla’s Priority in Radio and Continuous Wave Radiofrequency Apparatus". The Antique Wireless Association Review, Vol. 1, 1986, pp. 18–41.
  • Anderson, L. I., "Priority in Invention of Radio, Tesla v. Marconi". Antique Wireless Association monograph, March 1980.
  • Marincic, A., and D. Budimir, "Tesla's contribution to radiowave propagation". Dept. of Electron. Eng., Belgrade Univ. (5th International Conference on Telecommunications in Modern Satellite, Cable and Broadcasting Service, 2001. TELSIKS 2001. pg., 327–331 vol.1) ISBN-X
  • Page, R.M., "The Early History of Radar", Proceedings of the IRE, Volume 50, Number 5, May, 1962, (special 50th Anniversary Issue).
  • C Mackechnie Jarvis "Nikola Tesla and the induction motor". 1970 Phys. Educ. 5 280–287.
  • "Giant Eye to See Round the World" (DOC)
  • Nichelson, Oliver, "Nikola Tesla's Latter Energy Generation Designs", A description of Tesla's energy generator that "would not consume fuel." 26th IECEC Proceedings, 1991, Boston, MA (American Nuclear Society) Vol. 4, pp 433-438.
  • Nichelson, Oliver, "The Thermodynamics of Tesla's Fuelless Electrical generator". A theory of the physics of Tesla's new energy generator. (American Chemical Society, 1993. 2722-5/93/0028-63)
  • Toby Grotz, "The Influence of Vedic Philosophy on Nikola Tesla's Understanding of Free Energy".

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]