W

W er den tjuetredje bokstaven i det latinske alfabetet. Bokstaven fantes ikke på romernes tid. Den ble først brukt på 600-tallet av angelsaksiske skribenter. Det er ingen skiller mellom uttalen av w og v på norsk i og med at vi ikke bruker den engelske uttalen av w. Før ca 1800 ble w og v brukt om hverandre i norsk, nærmest tilfeldig. W forekommer ofte i eldre steds- og personnavn samt i en del fremmedord, men er ellers lite brukt i moderne norsk.

På walisisk regnes bokstaven for å være en trang bakre, eller nesten-trang nesten-bakre vokal, ikke en konsonant. Lydverdien dens er [ʊ] eller [u] («norsk o»). Siden den er en vokal, kan den opptre med de diakritiske tegn som andre vokaler kan ta på seg i walisisk, det seg være cirkumfleks som markerer lang vokal (ŵ), grav aksent som markerer kort vokal (ẁ), eller akutt aksent som markerer trykksterk vokal (ẃ).

Bruk

• W er det kjemiske symbolet for grunnstoffet wolfram.
• W er symbolet for watt i SI-systemet.
• W er også brukt som symbolet for arbeid i fysikk (en:work).
• W. (skrives ofte som «Dubya», uttalt /dø:b-jə/, for å immitere Texas-uttale) brukes ofte som et nedlatende kallenavn for president George W. Bush, for å vise at den eneste grunnen til at han ble president er at han er sønn til tidligere president George Bush, og den eneste forskjellen mellom de to, er denne W-en. W er derfor tittel på en film om George W. Bush fra 2008.

Se også

• World Wide Web, forkortes ofte WWW.