Antigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antigener (øverst) og antistoff

Antigener er molekyler som kan fremkalle en immunologisk respons, især dannelse av antistoffer. Antigener er vanligvis proteiner eller polysakkarider, men kan være ethvert molekyl, inklusive små haptener bundet til et bæreprotein. Ordet er en slags forkortelse av "anti(stoff)gen(ererende)".

Antigeners opphav[rediger | rediger kilde]

Eksogene antigener[rediger | rediger kilde]

Mikroorganismer kan være bakterier, virus, sopp og parasitter. Bakterier kan skille ut fordøyelsesenzymer som virker som giftstoffer på kroppens celler. Virus kan trenge inn i kroppens celler og formere seg der.

Antigener kan også være vev fra andre personer som blodtypeantigener vi får i oss ved blodoverføring eller vev som settes inn ved organtransplantasjon.

Antigener finnes overalt både i naturen og på kroppen. Kroppen skiller mellom de mikroorganismene som er velkjente og som vi er født med, og de som er fremmede for immunforsvaret vårt. De fremmede mikroorganismene, antigenene, setter i gang immunreaksjoner.

Endogene antigener[rediger | rediger kilde]

I hornhinnen er det et protein som er godt skjermet fra immunapparatet. Ved skader av hornhinnen kan kroppen begynne å lage et antistoff mot dette proteinet, som gjør at begge hornhinnene blir matte. Denne sykdommen kalles sympatisk oftalmi.