Poliomyelitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Poliomyelitt
Poliomyelitt
ICD-10-kode A80, B91
ICD-9-kode 045, 138

Poliomyelitt, ofte kalt polio, er en sykdom som forårsakes av polioviruset. Sykdommen gir ofte influensaaktige symptomer, men kan i noen tilfeller gi muskelsvekkeleser som fører til lammelser, og kan av og til være dødelig. Det finnes ingen kur for polio, men på 1950-tallet ble det utviklet en vaksine. Årlige epidemier av polio som begynte på slutten av 1800-tallet førte til tusenvis av lammelser, og etterhvert store tiltak mot viruset. I dag er polio utryddet i flere land, mens WHO, UNICEF og Rotary driver programmer som har som mål å utrydde sykdommen.

Om sykdommen[rediger | rediger kilde]

Poliomyelitt er forårsaket av poliovirus type 1, 2 eller 3. For 10-30 % av de smittede vil sykdommens symptomer utvikles[1]: høy feber, stiv nakke, kvalme med oppkast, smerter i lemmene. Den angriper nervesystemdeler som hjernestammen og ryggmargen, for derved å forårsake svakhet og lammelse i musklene[1]. Poliomyelitt kan medføre døden ved kvelning om hjernestammen blir infisert og musklene for åndedrett lammes. Bortsett fra vaksine, finnes det ingen kur mot poliomyelitt, men fysioterapi etter sykdomssymptomene er overstått kan begrense skadene[1]. I Norge var Sophies Minde sykehus (særlig det i Skien) en av de viktigste for behandling av polio.

Historie og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Se også: Polio i Norge

Etter 1969 er det ikke registrert poliomyelitt i Norge som skyldes innenlands smitte fra vilt poliovirus (ikke fra vaksine). Siden har det bare forekommet seks tilfeller av poliomyelitt hos norske pasienter fra vilt poliovirus, alle smittet i utlandet. Det kan nå hevdes at vårt land har vært poliofritt i over 30 år, og Norge betegnes derfor som et ikke-endemisk land for poliomyelitt. Dette skyldes i første rekke omfattende vaksinasjon.

Takket være en effektiv vaksine er poliomyelitt blitt en meget sjelden sykdom. WHO hadde som mål å kunne erklære verden poliofri i år 2005. For tiden gjennomføres en del nasjonale tiltak for å imøtekomme de krav som WHO stiller for å kunne erklære verden poliofri.

Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954. Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Infeksjonen er fortsatt et betydelig problem i Afrika og Sørøst-Asia. I 2003 var det ca. 700 tilfeller, de fleste i Nigeria, India og Pakistan. I første halvår av 2005 hadde sykdommen spredd seg ytterligere fra Vest-Afrika via Sudan til Jemen og Indonesia.[2]

Postpolio-syndrom[rediger | rediger kilde]

Postpolio-syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum 15 år etter akutt poliomyelitt (polio).[3] Om lag 25-50% av de som før hadde polio, opplever disse symptomene mange år etter å ha overstått det opprinnelige anfallet, kanskje i alderen 35 til 60. En berømt som led av PPS var Arthur C. Clarke. De samme symptomene kan oppstå årevis etter et ikke-lammende polioanfall.

Den nøyaktige mekanisme som forårsaker PPS er ukjent. I motsetning til kronisk tretthetssyndrom, synes PPS å være progressivt, men deler for øvrig mange egenskaper med det. Behandling er stort sett begrenset til nødvendig hvile, konservere energi og lignende hjelpemidler.

Opprinnelsesårsak[rediger | rediger kilde]

Nerveutmattelsesteorien hevder at fiberutvidelsen legger økt metabolisk stress på cellen til å nære de ekstra fibrene. Etter årevis av påkjenning, kan stresset bli mer enn nervecellen klarer og føre til gradvis forringelse av de forgrenede fibrene og, etter hvert, selve nervecellen. Dette forårsaker muskelsvakhet og lammelse. Den normale aldringsprosessen kan også spille inn. Fordi de som har vært rammet av polio allerede har mistet et anselig antall motornerveceller, kan videre aldrngsrelatert nervecelletap bidra markant til ny muskelsvakhet. Over- og underbruk av muskler kan også bidra til muskelsvakheten.

En annen teori er at folk som har vært rammet av polio mister overlevende nerveceller hurtigere enn normalt. En tredje teori går ut på at den opprinnelige polioinfeksjonen frembrakte en autoimmun reaksjon hvori kroppens immunsystem angriper normale celler som om de var fremmede. De to sistnevnte teoriene har foreløpig svakere støtte i forskningsresultater.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c http://www.lommelegen.no/322841/polio-(poliomyelitt)
  2. ^ «Poliomyelitt». Pasienthåndboka.no. Besøkt 17. desember 2007. 
  3. ^ «Postpolio syndrom». Pasienthåndboka.no. Besøkt 17. desember 2007. 
  4. ^ Stolwijk-Swüste JM, Beelen A, Lankhorst GJ, Nollet F (August 2005). «The course of functional status and muscle strength in patients with late-onset sequelae of poliomyelitis: a systematic review». Arch Phys Med Rehabil, 86 (8), s. 1693–701. doi:10.1016/j.apmr.2004.12.022. PMID 16084828. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Polio – bilder, video eller lyd
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.