Kusma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngImportert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.
Kusma
Kusma
5 år gammel gutt rammet av kusma
ICD-10-kode B26
ICD-9-kode 072.9, 527.2
ICPC-2 D71

Kusma (Latin: parotitis epidemica) er en barnesykdom uten utslett. Sykdommen kalles også noe upresist bare parotitt, men dette er egentlig et samlenavn på alle typer betennelser / infeksjoner i ørespyttkjertelen (parotis = ørespyttkjertel, itis = betennelse). Kusma heter mumps på engelsk. Kusma forårsakes av kusmaviruset og medfører en infeksjon i spyttkjertler, men også andre vev kan rammes. Den gir feber og hovne ørespyttkjertler. Kusma er også en reisesykdom. Det er økt risiko for å få barnesykdommen ved reising.

Kusma er en typisk barnesykdom som vanligvis ikke medfører utslett. Det skyldes kusmaviruset og barnet får hovne kjertler, særlig spyttkjertelene i kinnene men også testikler og andre kjertler. Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi komplikasjoner kan være alvorlige med hjernehinnebetennelse som i verste fall fører til døvhet eller andre varige skader. Hvis det rammer testiklene, setter det fruktbarheten i fare.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Etter at kusma-vaksine er blitt innført i barnevaksinasjonsprogrammet (MMR-vaksine) er kusma blitt en sjelden tilstand. Men spredte utbrudd finnes fortsatt.[1]

Tilstanden[rediger | rediger kilde]

De fleste barn blir vaksinert. Viruset smitter ved hjelp av dråper (dråpesmitte), gjennom direkte kontakt med slim eller spytt. Sykdommen opptrer i dag oftest som sporadiske tilfeller. Barnet er mest smittsomt 4-7 dager før og 7-10 dager etter hevelsen bryter ut (så lenge hevelsen varer). Gutter som smittes etter puberteten får ofte infeksjon i testikler eller bitestikler. Dette kan medføre nedsatt fertilitet (befruktningsevne), og i sjeldne tilfeller sterilitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kusma var, før kusmavaksinen ble introdusert, den hyppigste årsaken til viral hjernehinnebetennelse hos barn. Denne alvorlige komplikasjonen rammet inntil 10 %. Dette er et høyt tall for det som tidligere ble regnet som en uskyldig barnesykdom.

Andre komplikasjonene den gang kusma var vanlig i Norge
  • hjernebetennelse (encefalitt)
  • døvhet
  • betennelse i testikler (orkitt) og ovarier (ooforit)
  • betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • betennelse i kjønnskjertlene opprer som komplikasjon hos 20% av guttene etter puberteten. Det kan føre til nedsatt fertilitet og kanskje sterilitet

Tegn[rediger | rediger kilde]

Det er ikke uvanlig at sykdommen forløpet nesten uten symptomer, og 30 % får ikke spyttkjertelhevelse. Det vanligste symptomet er smertefull hevelse i spyttkjertlene bak ett eller begge ører

2–3 uker etter smitte starter sykdommen med feber i noen dager før barnet får vondt når det tygger. Da har infeksjonssykdommen angrepet spyttkjertelen som ligger inne i kinnet. Hevelsen er lettest å se foran øret. Det begynner vanligvis på en side, og i 80 % av tilfellene sprer det seg etter få dager til begge sider. Det kan også spre seg til spyttkjertlene under tungen og ved kjeven. Kjertelinfeksjonen gjør vondt, og hevelsen består vanligvis rundt 10 dager.

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Hevelsen i kinnet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved at såkalte antistoffblodprøver. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om kusma. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land hvor sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få.

Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot kusma virus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve kusmaviruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum / serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om kusma er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.

Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes ved meslinger og røde hunder.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

De fleste får kusmavaksine som effektivt forhindrer sykdommen, MMR-vaksinen (Mumps, Measles, Rubella) / (Kusma, meslinger, røde hunder) gis som del av vaksinasjonsprogrammet for småbarn ved helsestasjoner i Norge. De hyppige komplikasjonene i testiklene hos unge gutter er en av årsakene til at vaksine anbefales. Gravide skal ikke ha vaksine. De som rammes av sykdommen skal ikke ha spesiell behandling hvis det ikke inntreffer komplikasjoner med andre hudinfeksjoner. Hvis det dukker opp et enkelt tilfelle av sikker kusma kan andre uvaksinerte i omgivelsen oppnå en viss beskyttelse ved at vaksine gis så fort som mulig.

Ved utenlandsreiser til de fleste land bør det vurderes en reisevaksine mot kusma. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis en skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis en skal til områder med mye kusma.

Ettervirkninger[rediger | rediger kilde]

Kusma er som regel en ufarlig sykdom men kan i enkelte tilfeller ha alvorlige komplikasjoner.

De vanligste komplikasjonene er serøs hjernehinnebetennelse forårsaket av viruset, såkalt kusma-hjernehinnebetennelse, denne tilstanden blir alle friske av, men noen blir varig døve. Noe får også infeksjon i bukspyttkjertelen, med smerter i magen. Noen får infeksjon i testiklene, med smerter. Hvis begge sider angripes (sjelden) kan gutten få nedsatt befruktningsevne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kusma. Pasienthåndboka.no.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]