Røde hunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røde hunder
ICD-10-kode B06
ICD-9-kode xxx
ICPC-2 A74

Røde hunder (Rubella) er en barnesykdom med utslett som forårsakes av rubellaviruset. Den er vanligvis en uskyldig barnesykdom med feber og et småflekket utslett. Røde hunder er også en reisesykdom. Det er økt risiko for å få barnesykdommen ved reising. MMR-vaksinen som gir beskyttelse mot røde hunder gis som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Tilstanden[rediger | rediger kilde]

Det medisinske navnet på røde hunder er rubella etter det latinske opphavsordet ruber som betyr rød. Røde hunder er som regel ufarlig hos barn, men det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi det gir alvorlige misdannelser hos foster når gravide blir smittet.

Foster yngre enn 20 uker kan skades hvis gravide smittes (spontanabort eller medfødte misdannelser). Dette er årsaken til av vaksine anbefales. De fleste barn blir vaksinert. Men vaksine skal ikke gis til gravide. Men enkelte utbrudd i enkelte deler av befolkningen forekommer. Det vil alltid være noen som av en eller annen grunn ikke er vaksinert. Barnet er mest smittsomt 4 dager før og opp til 7 dager etter utslettet bryter ut. I land uten vaksinering vil sykdommen opptre i epidemier med noen års mellomrom.

Røde hunder som reisesykdom[rediger | rediger kilde]

Det er ikke uvanlig å få røde hunder som reisesykdom, som også kalles røde hunder ved reising eller reiseassosiert røde hunder. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør du vurdere en reisevaksine mot røde hunder. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis du skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis du skal til områder med mye røde hunder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Røde hunder var, før vaksinen ble introdusert, en vanlig barnesykdom med feber og et karakteristisk utslett, i dag er sykdommen sjelden i vestlige moderne land.

For de fleste som ble / blir syke kan man kalle røde hunder en 'uskyldig barnesykdom'. Riktig nok kan man få betennelse i leddene (artritt), men dette er en sjelden komplikasjon som særlig rammer jenter etter puberteten. Hjernebetennelse (encefalitt) er også en uvanlig komplikasion som rammer et ett eller to barn av hvert tusende barn som blir syke.

Grunnen til at vaksinen ble utviklet, er imidlertid de alvorlige følgene røde hunder kan få for fosteret om moren smittes med rubella i svangerskapet. Røde hunder tidlig i svangerskapet fører hyppig (50%) til abort og medfødte misdannelser dersom fosteret overlever. Et slikt barn fødes ofte med lav fødselsvekt, forstørret lever og milt samt hudblødninger. Typisk er / var også misdannelser av:

  • hjernen (mikrocephali, mental retardasjon, autisme)
  • øyet (katarakt og mikrooftalmi) . hørselsapparatet (døvhet)
  • hjerte og kar
  • endokrine organer (diabetes mellitus, tyroidealidelser)

Vaksinen er fremstilt av levende, svekkede rubellavirus. Vaksinen gir beskyttelse hos 98% og beskyttelsen ser ut til å vare livet ut. Vaksinen gi oftest som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) i samme sprøyte.

Tegn[rediger | rediger kilde]

Noen kan få sykdommen nesten uten å merke noen ting. 2-3 uker etter smitte starter sykdommen med lett feber og et småflekket utslett. Hudforandringene består av flekker med rødme. Og noen ganger hevelse fordi huden over utslettet blir fortykket. Utslettet flyter ikke sammen slik som ved meslinger. Barnet får også ømme lymfeknuter, særlig i nakken, bak/nedenfor ørene.

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Gravide bør alltid ha tatt antistoffblodprøver slik at man vet om de er immune mot sykdommen, såkalt rubellaserologi. Hvis barnet som mistenkes å være smittet har gravide i sitt nære miljø, bør barnet testes med antistoffblodprøver, slik at vi kan være sikre på om det er en reell smittefare. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om røde hunder. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land der sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få pasienter.

Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot røde hunder-virus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve røde hunder-viruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum / serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om røde hunder er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.

Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes ved meslinger og kusma.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

De fleste får rubellavaksine som effektivt forhindrer sykdommen. Det er de alvorlige komplikasjonene når gravide smittes som er årsaken til at vaksine mot røde hunder anbefales. De som rammes av sykdommen skal ikke ha spesiell behandling, hvis det ikke inntreffer komplikasjoner med andre hudinfeksjoner. Alle gravide bør helt unngå barn med røde hunder i den perioden smittefaren er størst, og helst litt lenger. Gravide skal ikke ha rubellavaksine.

For uvaksinerte gravide som heller ikke har hatt røde hunder naturlig gjelder spesielle retningslinjer. Alle gravide får testet om de har vært smittet eller vaksinert ved blodprøver som tas tidlig på svangerskapskontrollene. Hvis en kvinne ikke har antistoffer mot røde hunder i blodet betyr det at hun ikke er beskyttet mot røde hunder. Det er dette som skjer når hun ikke har hatt røde hunder naturlig eller har vært vaksinert. Hvis det dukker opp et enkelt tilfelle av sikre røde hunder kan andre uvaksinerte gravide i nære omgivelser oppnå en viss beskyttelse ved at spesifikke immunglobuliner gis så fort som mulig. Gravide som ikke har antistoffer og er ubeskyttet mot røde hunder bør helt unngå barn eller andre som kan tenkes å ha barnesykdommer med feber og utslett. Og naturligvis unngå kontakt med barn som har sikkert påvist røde hunder. Det er fosteret til den ubeskyttede gravide som er utsatt for å kunne få alvorlig skader ved smitte. Risikoen for skader på fosteret er størt i første trimester. Ubeskyttede gravide kan IKKE få vaksine mot røde hunder under svangerskapet, fordi vaksinen inneholder levende svekkede rubellavirus og i sjeldne tilfeller kan gi infeksjon / skade på fosteret. Gravide som man i løpet av svangerskapskontrollene oppdager er ubeskyttet, anbefales å få satt en vaksine mot røde hunder på sykehuset, like etter fødselen. Dette kalles å gi vaksinen i barselseng.

Ved utenlandsreiser til DE FLESTE LAND bør man vurdere en reisevaksine mot røde hunder. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne, særlig hvis de skal ha mye kontakt med befolkningen, og skal til områder med mye røde hunder.

En pekepinn om reisevaksinen anbefales i det landet du skal til, får du ved å se på den reisevaksinasjonsoversikten som til en hver tid gjelder.

Gravide[rediger | rediger kilde]

Hvis moren får røde hunder mens hun er gravid - spesielt hvis det inntreffer når embryoets øyer, ører, hjertet og sentral nervesystemet begynner å formes - kan det forårsake blindhet, døvhet, hjertefeil og/eller mentalt underutvikling.[1] Personer i alderen 24 – 35 år har så lav beskyttelse mot røde hunder (ca. 15% er ikke beskyttet), at det i årene fremover fortsatt vil være en risiko for at gravide i denne aldersgruppen får sykdommen. Årsaken er at disse kvinnene ikke fikk MMR-vaksinen i barndommen, og de er ikke siden blitt vaksinert mot røde hunder.[2]

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

Røde hunder har få komplikasjoner hvis det ikke rammer gravide før 20. svangerskapsuke. Etter 20. svangerskapsuke er det svært sjelden at fosteret skades, men det kan noen ganger medføre skade på fosteret.

Noen få barn får en spesiell betennelse i hjernevevet som kalles postinfeksiøs rubellaencefalitt. Dette er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret forveksler hjernevev og virus, og angriper seg selv ved en feiltagelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Passer & Smith et al. (2009): Psychology. The science of mind and behaviour. New York: McGraw-Hill
  2. ^ Røde hunder under svangerskapet. Pasienthåndboka.no. Besøkt 14. august 2007.

er