Hepatitt B-virus
Hepatitt B-virus (HBV) er et DNA-virus i gruppen hepatittvirus som ved akutt infeksjon fører til hepatitt. Omtrent 60 % av infeksjoner er asymptomatiske, men en liten andel er svært alvorlige og fører til utstrakt leverskade og leversvikt.
Overføring[rediger | rediger kilde]
HBV overføres med blod og andre serum-avledede kroppsvæsker som sæd og vaginalsekreter. For at overføring skal skje, må den infeksiøse væsken være i kontakt med slimhinne eller skadet hud, eller bli inokulert gjennom huden. Spytt inneholder lave konsentrasjoner med viruspartikler, men overfører viruset kun dersom det blir inokulert gjennom et bitt. Overføring kan også skje ved samleie, eller fra mor til barn under fødselen.
Mellom 2 % og 10 % av de som blir infisert som voksne, og opp mot 90% av dem som blir infisert som spedbarn blir kroniske bærere av viruset. Omtrent 25 % av de kroniske bærerne utvikler progressiv hepatitt, som kan føre til skrumplever og leverkreft.
Vaksinering[rediger | rediger kilde]
Vaksinen mot HBV (Engerix-vaksine) er produsert av genmanipulerte gjærsopper. Vaksinasjon er anbefalt for dem som har yrke eller livsstil som øker sjansene deres for å utsettes for viruset, spedbarn hvis mødre er bærere av viruset, og helsepersonell som er i kontakt med blod, kroppsvæsker eller vev. Tre injeksjoner over 6 måneder gir immunitet hos 90 %, men noe lavere hos de over 40. Immunitet må bekreftes ved blodprøve etter alle injeksjonene er tatt.