Stivkrampe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngImportert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.
Stivkrampe
Stivkrampe
Stivkrampe hos spedbarn
ICD-10-kode A33 - A35
ICD-9-kode 037, 771.3

Stivkrampe (tetanus) er en sykdom i nervesystemet som forårsaker kramper, og er en av flere sykdommer vi vaksinerer barn mot. Stivkrampe forårsakes av en infeksjon med stivkrampebakterien (Clostridium tetani) som danner et giftig toksin. Det er spesielt toksinet som er sykdomsfremkallende. Stivkrampe er en meget alvorlig sykdom. Det er også en reisesykdom, og det er større fare for å få sykdommen ved reising til enkelte land, særlig i varmere strøk

Tilstanden[rediger | rediger kilde]

Stivkrampe / tetanus er en sykdom i nervesystemet som forårsaker kramper, det skyldes tetanusbakterier som finnes i jord, skitt og gjødsel. Den kan smitte gjennom sår som forurenses. Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi sykdommen har høy dødelighet. Stivkrampebakterien er en grampositiv, anaerob bakterie som danner sporer. Den erverves gjennom kontakt med jord eller avføring fra dyr eller mennesker.

Tetanusbaterien angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper og er dødelig. Den produserer en gift som skader de motoriske nerveendeplatene uten samtidig å skade acetylkolinet, dette fremkaller voldsomme kramper, såkalt tetani. Det er altså toksinet bakterien skiller ut som er farlig, da det lammer både det motoriske og det sensoriske nervesystemet. I nyfødtperioden kan navlen være inngangsport. Senere i livet kan sporene komme inn i kroppen gjennom forurensede sår.

De fleste barn blir vaksinert. Sykdommen opptrer derfor i dag oftest som sporadiske tilfeller etter sårskader. Bakterien finnes i jordsmonn og i tarmen hos mennesker. Den finnes også i tarmen hos dyr, særlig gressende dyr. Siste dødsfall med stivkrampe i Norge var i 1981. Men bakterien finnes i jordsmonnet i hele Norge. Mange smittes ved at bakterien overføres etter dype sårskader som bittsår, stikksår eller spikertramp, eller ved at jord kommer inn i rifter eller sår i huden. Sykdommen smitter ikke fra person til person.

Stivkrampe som reisesykdom[rediger | rediger kilde]

Stivkrampe er en sjelden sykdom, men en sjelden gang kan det skje at noen får stivkrampe som reisesykdom, som også kalles stivkrampe ved reising eller reiseassosiert stivkrampe. Særlig hvis du skal ha mye kontakt med befolkningen eller leve primitivt utenfor byene. Du kan beskytte deg mot sykdommen med reisevaksine mot stivkrampe hvis du er uvaksinert. Eller ved å oppdatere vaksinen, hvis det er mer enn 5-10 år siden du tok den siste i 11-12 års alderen. En slik reisevaksine mot stivkrampe er også aktuelt ved utenlandsreiser til de fleste andre land. Ved vaksinering før reiser brukes den såkalte duovaksinen, som samtidig også er en vaksine mot difteri.

Historie[rediger | rediger kilde]

I en del av historien om stivkrampe kan det nevnes at under de første månedene av første verdenskrig ble lagrene for stivkrampevaksine raskt tømt. To tusen tyske og et stort antall britiske soldater ble rammet av stivkrampe. De britiske styrkene mistet 32 mann for hver 1000 soldat som ble såret. På slutten av første verdenskrig, etter at amerikanske soldater var vaksinert mot stivkrampe, ble det rapportert til sammen kun fire tilfeller av tetanus.

Det første tetanusantiserum ble framstilt i Tyskland i 1890 ved at tetanusantitoksin ble fremstilt fra hesteserum etter aktiv immunisering. I Norge ble vaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952. i Vaksinen består av avgiftet og renset tetanustoksin.

I 1994 var 80% av alle verdens barn vaksinert mot tetanus i første leveår. Likevel var ikke mer enn 50% av barna beskyttet fordi mødrene deres ikke hadde vært vaksinert mens de gikk gravide. Da kunne de heller ikke overføre beskyttende antistoffer til barnet. Manglende vaksinasjonsdekning av mødrene rammer også kvinnene selv. Hvert år dør anslagsvis 30 000 – 60 000 kvinner på grunn av stivkrampe som oppstår i forbindelse med fødselen.

Fattige land bærer hovedbyrden av tetanus. Årsaken til sykdommen er uhygieniske forhold i forbindelse med fødselen.

I India for eksempel, hvor fattigdom er utbredt over hele landet, er den generelle vaksinasjonsdekningen mot stivkrampe god (ca. 80%). Likevel ser man 40000 – 60000 dødsfall hvert år på grunn av tetanus. 70% av dødsfallene skjer imidlertid i fire av Indias delstater hvor vaksinasjonsdekningen er dårlig .

Ett problem ved tetanusvaksinen, som delvis forklarer den lave globale vaksinasjonsdekningen, er behovet for gjentatte booster-doser. Det arbeides i flere land aktivt med å utarbeide en endose vaksine.

Tegn[rediger | rediger kilde]

Avhengig av hvor mye bakterier du får i såret tar det fra tre dager til tre uker før du blir syk. Bakterien angriper nervesystemet og gir stive muskler og smertefulle kramper. Det starter med stivhet i kjevene og muskulaturen i ansiktet. Det kan se ut som den syke ler eller hever øyenbrynene. Etter hvert utvikles kramper i musklene i hele kroppen. Dette går også utover musklene som vi puster med.

Liste over typiske trekk ved stivkrampe:

  • Opisthotonus, krampeaktig bakoverbøyning av hode og kropp.
  • Risus sardonicus, fortrukket smil grunnet kramper i ansiktet.
  • Kjevesperre, ofte det første tegn som oppstår.
  • Stivhet i kroppen.
  • Kramper

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Sykehistorien og symptomene er ofte typiske. Dyrkning eller andre prøver gir alltid usikre resultater. Diagnosen stilles derfor ved at legen undersøker pasienten og gjør en vurdering.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

De fleste får stivkrampevaksine som effektivt forhindrer sykdommen. I tillegg vaksineres det etter spesielle regler ved sårskader. Vaksine mot stivkrampe har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952. Etter grunnvaksinasjonen er bortimot 100 prosent av de vaksinerte beskyttet mot stivkrampe i 10 år.

Etter 5-10 år kan beskyttelsen svekkes, og da bør voksne vurdere å oppdatere stivkrampevaksinen.

Stivkrampe er også en reisesykdom. Det er større fare for å få sykdommen ved reising. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør du vurdere å oppdatere stivkrampevaksinen. En slik ((**))reisevaksine mot stivkrampe er aktuell hvis det er mer enn 5-10 år siden du tok siste stivkrampevaksine, vanligvis i 11-12 års alderen, eller hvis du ikke tidligere er vaksinert. Vaksinen er særlig aktuell dersom du skal ha mye kontakt med naturen og befolkningen der du skal reise, eller planlegger å leve primitivt utenfor byene. Ved vaksinering før reiser brukes den såkalte duovaksinen, som samtidig også er en vaksine mot difteri.

En pekepinn på om reisevaksinen er anbefalt for det landet du skal til, får du ved å se på den reisevaksinasjonsoversikten som gjelder til enhver tid.

Det er den høye dødeligheten ved infeksjonssykdommen som er årsaken til at vaksine anbefales. Gravide bør vaksineres hvis det er god grunn for det. Det finnes prinsipper for sårskadebehandling som må følges, særlig ved større skader. Prinsippene for vanlig sårskadebehandling tar sikte på å avklare om du trenger å sy, om det kan eller bør sys med en gang, om du trenger påfylling av stivkrampevaksine og om videre behandling skal følge prinsippene for sårbehandling eller sårinfeksjonsbehandling.

De som rammes av sykdommen skal behandles ved omfattende revidering av såret, hvis det er nødvendig. Spesifikke immunoglobuliner mot stivkrampebakterien kalles også antitoksin mot tetanus. Ved stor fare for smitte bør dette gis så fort som mulig, sammen med tetanusvaksine.

Egenomsorg[rediger | rediger kilde]

Får du et sår så følg vanlige råd for sårbehandling. Er du redd du har fått stivkrampe eller at du kan få det, så bør du legge merke til om du blir stiv eller får kramper i tyggemuskelen / kjeven. Det starter ofte her.

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

Stivkrampe er en alvorlig sykdom. Hvis vi ikke vaksinerte ville skadene i samfunnet bli betydelige. Mellom 10 og 90 prosent dør av denne sykdommen slik den rammer i dag. Dødeligheten er størst hos barn og eldre. Dødeligheten øker hvis du har fått mange bakterier i deg, og hvis det går kort tid fra såret oppstod til du utvikler symptomer. Ubehandlet vil rundt 50 prosent dø av et naturlig sykdomsforløp av infeksjonen.

Komplikasjoner knyttet til stivkrampe:

  • Luftveier:
    • atelektase (lufttomt og sammenfalt lungevev)
    • lungebetennelse
    • omfattende sekret i munn og øvre del av luftveiene
    • aspirasjon av sekret, det vil si sekret som suges fra halsen og ned i lungene
  • Hjerte- og karsystemet;
    • takykardi (høy puls)
    • svette
    • alvorlig og vedvarende lavt blodtrykk (hypotensjon)
  • Skjelettet:
    • brudd, vanligvis i ryggen, på grunn av de kraftige krampene.