Kikhoste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kikhoste
ICD-10-kode A37.0
ICD-9-kode 033.0
ICPC-2 R71
DiseasesDB 1523
MedlinePlus T461

Kikhoste er en infeksjon som er forårsaket av bakterien bordetella pertussis. Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 1 og 2 uker. Sykdommen smitter lett.

I 1997/98 hadde Norge ett av de største utbruddene av kikhoste på flere tiår. Årsaken til utbruddet vites ikke helt. De fleste som ble syke, var i aldersgruppen 2-19 år. I 2004 hadde Norge den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa, med en forekomst på 168 per 100 000 innbyggere.[1]

Sykdomstegn[rediger | rediger kilde]

Sykdommen starter med moderat feber, forkjølelse og tørrhoste om natten. Disse symptomene kan vare 1-2 uker. Deretter begynner pasienten å hoste, ofte og i serier. Hostene kommer raskt etter hverandre. Siden hostene kommer så tett, får barnet vanskelig for å puste inn under anfallet. Det får åndenød, blir redd og kan få blålig ansiktsfarge. Når hostingen gir seg, kan pasienten begynne å puste raskt og dypt, og få kiking (pipende lyd under innpustingen), og eventuelt brekninger. Hosten kan vare i 2-6 uker.[trenger referanse]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Ved mistanke om kikhoste, bør lege kontaktes. Legen kan vurdere om det virkelig dreier seg om kikhoste ved å undersøke den syke og ved å ta bakterieprøver fra halsen og eventuelt en blodprøve. Hvis diagnosen bekreftes eller er overveiende sannsynlig, får barnet et antibiotikum, vanligvis erytromycin. Det forhindrer smittespredning og forkorter sykdommen litt. Den syke er vanligvis smittebærende i fem dager etter at behandling startet, og barn bør holdes hjemme fra barnehage eller skole i denne tiden. Barn under 1 år og svært syke barn må vanligvis behandles på sykehus.

Legen vil også vurdere om andre barn i nærmiljøet kan være smittet. Hvis smitteutsatte barn ikke er fullt vaksinert mot kikhoste, kan det være aktuelt med en ny vaksinedose. Smitteutsatte spedbarn får som regel forebyggende behandling med erytromycin.

Vaksine[rediger | rediger kilde]

Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis ved 3, 5 og 11-12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5 år, er det fra 2006 innført en 4. vaksinedose til skolebarn i 1. klasse.[2]

De aller fleste barn er vaksinert mot kikhoste før de fyller 1 år (kombinasjonsvaksine: difteri-tetanus-kikhoste-polio + Hib). Som følge av vaksineringen er kikhoste i dag langt sjeldnere enn tidligere, men fra 1997 har det vært en epidemi i landet vårt med 2000-3000 meldte tilfeller årlig. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper.

Det er som regel barn som ikke er vaksinert som får kikhoste blant småbarna. Men vaksinen gir heller ikke full beskyttelse. Har man vært utsatt for smitte, er det derfor mulig å utvikle sykdommen. Som regel får de som er vaksinert en mildere form av sykdommen som kan være vanskeligere å kjenne igjen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NTB (9. august 2007). «Kikhoste blant barn øker». Aftenposten.no. Besøkt 9. august 2007. 
  2. ^ «Kikhoste». Pasienthåndboka.no. Besøkt 9. august 2007. 
  3. ^ «Kikhoste». Pasienthåndboka.no. Besøkt 9. august 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.