MMR-vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

MMR-vaksinen er en immuniserende vaksine mot kusma, meslinger og røde hunder. Navnet kommer av de engelske navnene på sykdommene: Mumps, measles og rubella. Vaksinen ble først utviklet av Maurice Hilleman ved Merck på slutten av sekstitallet.[1]

Vaksinen består av en blanding av tre levende, men svekkede virus og blir gitt i form av en enkelt sprøyte. Internasjonalt er det en svært utbredt vaksine. I det norske barnevaksinasjonsprogrammet gis MMR-vaksinen ved 15 måneders alder og i 6. klasse.[2] MMR-vaksinen har vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. MMR-vaksinen erstattet meslingevaksinen som hadde vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1969 og røde hunder-vaksinen som hadde vært med siden 1978.[3]

Effekt[rediger | rediger kilde]

Antallet tilfeller av røde hunder fallt dramatisk i tiden etter innføringen av vaksinen, tallene er fra USA.

Meslinger, kusma og røde hunder er svært smittsomme sykdommer og før innføringen av vaksinen var det regelmessig små epidemier, vanligvis med 3–4 års mellomrom, og størstedelen av befolkningen fikk sykdommene. Hele 97 % av dem som ble født før innføringen av vaksinen gjennomgikk en meslingeinfeksjon. Før innføringen av meslingevaksinen fikk 20 000–30 000 mennesker i Norge meslinger hvert år. Av disse fikk 20-30 hjernebetennelse (encefalitt) og 5-10 døde.[4] Vaksinen har vært svært effektiv og de siste årene har det bare vært noen sporadiske tilfeller av meslinger, kusma og røde hunder i Norge.[5] I fattigere deler av verden er det fortsatt mange som ikke har tilgang på vaksinene, og en regner med at det i verden hvert år dør 400 000 barn under fem år av meslinger.[6]

Bivirkninger og kontrovers[rediger | rediger kilde]

Det er få alvorlige bivirkninger av MMR vaksinen. De fleste opplever en ømhet og svie på stikkstedet. Opp til 20 % opplever lett feber. Utslett og leddsmerter kan også forekomme. Alvorlige bivirkninger i form av anafylaktiske allergiske reaksjoner kan forekomme, men er svært sjeldent.[7][8]

I 1998 publiserte Andrew Wakefield en artikkel i det velrenomerte vitenskapelige tidsskriftet the Lancet om en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme og inflammatorisk tarmsykdom hos tolv pasienter.[9] Funnene vakte internasjonal oppmerksomhet og ble i Norge blant annet omtalt i Rikets tilstandTV2, og mange foreldre ville ikke la barna sine bli vaksinert.[10] Andre forskere gjorde en rekke oppfølgende studier, men ingen viste noen sammenheng mellom vaksinen og autisme. I 2010 trakk the Lancet tilbake artikkelen og kalte den uærlig. Wakefield mistet lege-lisensen sin i 2010,[11] og i 2011 kunne British Medical Journal dokumentere at Wakefields studie i stor grad var ren svindel.[12] Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes noen sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen.

Referanser[rediger | rediger kilde]