Gilgamesj (konge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Gilgamesj på området til universitet i Sydney, Australia

Gilgamesj er en legendarisk skikkelse fra Mesopotamia. Han var ifølge overleveringen den femte kongen av Uruk, og har blitt datert til rundt 2600 f.Kr. Han er den sentrale figuren i Gilgamesj-eposet, som beskriver ham som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske. I de eldste sumeriske tekstene er han kjent som Bilgamesj.

Hans far het Lugalbanda og var den tredje kongen av Uruk, og hans mor het Ninsin og var en gudinne. Gilgamesj sies i noen tekster å ha bygd murene rundt Uruk.

Gilgamesj sies å ha vært en dårlig konge som gjorde mye galt mot folket. Etter at hans nære venn Enkidu døde, begynte han imidlertid å tenke dypere over livet. Han drog så av sted for å møte Utnapishtim, en mann som hadde overlevd en stor vannflom og fått evig liv i belønning av gudene. Etter å ha fortalt om sine egne opplevelser gav Utnapishtim Gilgamesj en plante som kunne gi fornyet ungdom. Men planten ble spist opp av en slange, og Gilgamesj måtte reise hjem. Fra da av ble han imidlertid en bedre konge.

Han kan ikke knyttes til noen sikre historiske fakta. I 2003 hevdet arkeologer at de hadde funnet en grav som kunne ligne den beskrivelsen man har av hans grav.

I en gresk legende finner man navnet Gilgamos, som tydelig ligner Gilgamesj.

Theodoros bar Konai, en syrisk skribent på 600-tallet e.Kr., nevner en konge ved navn Gligmos, Gmigmos eller Gamigos som den siste i en rekke på tolv konger som levde samtidig med Bibelens patriarker i tiden fra Peleg til Abraham.