Enmerkar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enmerkar
Fødtca. 31. århundre f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Dødca. 30. århundre f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
FarMesh-ki-ang-gasher
BarnNinsun

Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me.er.kar2) er en legendarisk konge som i henhold til sumerske kongelister den som bygget den sumeriske byen Uruk. Det ble sagt at han styrte i «420 år» (en del kopier sier hele «900 år»). Kongelisten legger til at Enmerkar ble konge etter at hans far Mesh-ki-ang-gasher, sønn av Utu, hadde «gått i havet og forsvunnet». Enmerkar brakte det offisielle kongedømmet med seg fra byen E-ana.

Tekster[rediger | rediger kilde]

Enmerkar er også kjent fra noen få sumerske legender, mest kjent er Enmerkar og herren av Aratta,[2] hvor en tidligere forvirring med menneskehetens språk er nevnt (se artikkelen om Babels tårn). I denne fortellingen er det Enmerkar selv som blir titulert som «sønn av Utu» (den sumerske solgud). Foruten å ha grunnlagt Uruk er det sagt at han fikk bygget et tempel ved Eridu, og er faktisk også kreditert med å ha oppfunnet skrivesystemet i den hensikt å true Aratta til underkastelse. Enmerkar søkte dessuten å gjenopprette den brutte språklige enheten i de bebodde regionene rundt Uruk, listet som Shubur, Hamazi, Sumer, Uri-ki (regionen rundt Akkad), og landet Martu.

Tre andre tekster i den samme rekken beskriver Enmerkars styre. I Enmerkar og En-suhgir-ana beskrives Enmerkars fortsatte diplomatiske rivalisering med Aratta, men er også en hentydning til Hamazi for å ha beseiret det. I Lugalbanda i fjellgrotten er det fortalt at Enmerkar har ledet en krig mot Aratta. Den fjerde og siste teksttavlen, Lugalbanda og Anzud-fuglen beskrives Enmerkars årelange beleiring av Aratta. Den nevner også de femti årene inn i Enmerkars styre hvor amorittene, folket i Martu, hadde reist seg i hele Sumer og Akkad, noe som gjorde det nødvendig å bygge en mur i ørkenen for å beskytte Uruk.

I de siste to tavlene er figuren Lugalbanda introdusert som en av Enmerkars krigshøvdinger. I henhold til den sumerske kongeliste var det denne Lugalbanda «hyrden» som til sist etterfulgte Enmerkar på Uruks trone. Lugalbanda er også navngitt som far til Gilgamesj, en senere konge av Uruk, i både sumeriske og akkadiske versjoner av Gilgamesj-eposet.

Forskeren David Rohl har hevdet at det er paralleller mellom Enmerkar, som bygde Uruk, og Nimrod, en hersker av Bibelens Erek (Uruk) og arkitekt av Babels tårn. En parallell som Rohl har merket seg er beskrivelsen «Som Nimrod, en mektig jeger for Herrens ansikt.»[3] Stavelsen -kar i Enmerkar betyr også «jeger». Rohl har også foreslått at Eridu i nærheten av Ur er det opprinnelige stedet for Babel, og at den ufullførte zigguraten der, langt fra den eldste eller største i sitt slag, er intet annet en levningen av Bibelens Babels tårn.[4]

I en legende nevnt av Claudius Aelianus[5] (ca. 200 e.Kr.), var kongen av Babylon, Euechoros eller Seuechoros (opptrer også i mange varianter som Sevekhoros, tidligere Sacchoras, etc.), er sagt å være bestefaren til Gilgamos, som senere blir konge av Babylon (det vil si Gilgamesj av Uruk). Flere nyere forskere har foreslått at denne «Seuechoros» eller «Euechoros» er enn videre til å bli identifisert med Enmerkar av Uruk, foruten også Euechous navngitt av Berossos for å være den første konge av Kaldea og Assyria. Dette siste navnet Euechous (opptrer også som Evechius, og i mange andre varianter) har lenge blitt identifisert med Nimrod.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Enmerkar[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Enmerkar and the lord of Aratta, engelsk oversettelse, The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10:9
  4. ^ Rohl, David (2000): Legend: The Genesis of Civilisation, Arrow, ISBN 978-0099799917; (2002): The Lost Testament: From Eden to Exile: The Five-Thousand-Year History of the People of the Bible, Century, ISBN 978-0712669931
  5. ^ Claudius Aelianus: De Natura Animalium 12.21
  6. ^ Henkelman, Wouter F. M.: «The Birth of Gilgamesh» i: Altertum und Mittelmeerraum: die antike Welt diesseits und jenseits der Levante, s. 819.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]