Kaukasiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Etnolingvistisk kart over Kaukasus.

Kaukasiske språk er en språkbunt som omfatter flere språkfamilier. Noen av familiene har ingen kjente medlemmer utenfor Kaukasus, mens andre familier har språk som tales over større områder.

Språkfamilier[rediger | rediger kilde]

Familier som kun finnes i Kaukasus[rediger | rediger kilde]

De fleste språkene som tales i Kaukasus kan deles inn i tre språkfamilier. Disse språkene har sjelden eller aldri vært brukt utenfor Kaukasus-området. Betegnelsen kaukasiske språk benyttes ofte som en fellesbetegnelse for disse språkene, til tross for at det ikke er påvist noe genetisk slektskap mellom dem.

Disse innfødte språkene deler en del områdetrekk, som ejektive konsonanter og en agglutinerende struktur, og alle språkene utenom mingrelsk utviser en grad av ergativitet. Pontiske og dagestanske språk har også et stort antall konsonanter, som i ubykhisk, som har mellom 80 og 84 konsonanter; kartvelske språk, derimot, har relativt få konsonanter; georgisk har 28 konsonanter, og lazisk har 30; sammenlign med språk som arabisk (28 konsonanter) og russisk (35–37 konsonanter).

Familier med større utbredelse[rediger | rediger kilde]

Andre språk som er brukt i Kaukasus, tidligere eller nåværende, kan plasseres inn i større språkfamilier med en mye større geografisk utbredelse.

For en detaljert klassifikasjon av disse språkene, se hver families respektive artikkel.

Foreslåtte klassifikasjoner på høyere nivå[rediger | rediger kilde]

Et emne det har blitt forska mye på siden det 19. århundre er klassifiseringa av de tre store kaukasiske familiene inn i større familier. Dette feltet er uheldigvis ganske sensitivt, på grunn av den komplekse etniske og politiske situasjonen i Kaukasus, både før og etter oppløsninga av Sovjetunionen. Som i mange andre regioner på kloden brukes språklige argumenter ofte for å underbygge eller avslå territorielle krangler og separatistbevegelser. Gitt manglene i språklige og historiske bevis for mellomfamiliære forhold, er det ofte de politiske implikasjonene som dominerer debatten.

Nordkaukasiske språk[rediger | rediger kilde]

Noen språkforskere mener at de nordøstlige (dagestanske) og nordvestlige (pontiske) språkene er i slekt, og har foreslått å sette dem sammen til en nordkaukasisk familie, som ofte kalles kaukisk eller kaukasisk, til tross for at den ikke er ment å dekke de sørkaukasiske (kartvelske) språkene. Dette forslaget har imidlertid ikke blitt allment akseptert enda. Se artikkelen om nordkaukasiske språk for mer informasjon.

Iberokaukasiske språk[rediger | rediger kilde]

Det er ikke noe kjent slektskap mellom sør- og nordkaukasiske språk, men noen spesialister har foreslått navnet iberokaukasiske språk får alle de kaukasiske språkfamiliene. (Ibero-delen av navnet kommer fra det gamle kongedømmet Kaukasisk Iberia som lå i østlige Georgia, og har ikke noe med den iberiske halvøy å gjøre.) Se artikkelen om iberokaukasiske språk for mer informasjon.

Mulig slektskap med andre språk[rediger | rediger kilde]

Siden begynnelsen av komparativ lingvistikk i det 19. århundre, har de øyensynlig isolerte kaukasiske språkene tiltrukket seg oppmerksomheten til mange forskere som har forsøkt å koble dem sammen med språk som snakkes utenfor Kaukasus. De fleste lingvister aksepterer ikke disse forslagene, men det kan være forbindelser mellom kaukasiske språk og noen utdødde språk som ble snakka i Anatolia og nordlige Mesopotamia.

Baskisk[rediger | rediger kilde]

Mange av de kaukasiske språkene har kasussystemer av en spesiell type, ergativ, som typologisk sett skiller dem fra de fleste europeiske språk. Baskisk, et isolert språk som snakkes i Pyreneene, har leksikalske og morfologiske trekk (blant annet ergativ) som minner om de kaukasiske språkene. Man har forsøkt å sette baskisk i forbindelse med alle de tre kaukasiske familiene, og det mest ambisiøse forslaget hittil er forslaget om dené-kaukasisk, fremma av Sergej Starostin.

Iberisk[rediger | rediger kilde]

Det har blitt spekulert i at de kartvelske språkene var i slekt med det utdødde språket iberisk, som ble talt på den iberiske halvøya (som er kjent som «Vestlige Iberia» i Kaukasus, for å skille det fra Kaukasisk Iberia). Det virker ikke som om det er noen beviser for dette, annet enn at navnene ligner; noen overlevende inskripsjoner på iberisk antyder et slektskap med baskisk, som er blitt kobla med kaukasiske språk (se over).

Dené-kaukasisk makrofamilie[rediger | rediger kilde]

Lingvister som Sergej Starostin har foreslått en makrofamilie kalt dené-kaukasisk, som blant annet inneholder nordkaukasiske språk og na-dené-språk. I Sarostins versjon er hurrourartisk kun beslekta med nordkaukasiske språk på et høyere nivå i denne familien, kalt sinokaukasisk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]