Seksualsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Linnés egen forklaring av seksualsystemet i Systema naturae
Grafisk illustrasjon av seksualsystemet tegnet av Georg Dionysius Ehret i 1736. Bokstavene refererer til Linnés 24 planteklasser (A = I, B = II, C = III osv.).

Seksualsystemet (systema sexuale) var det taksonomiske systemetplanter som Carl von Linné innførte. Det var det første forsøket på å klassifisere samtlige planter i tråd med et enkelt skjema. Fordelen var at det var enkelt å avgjøre en ukjent plantes taksonomiske tilhørighet. Når systemet likevel for lengst er forlatt, skyldes det at systemet var svært kunstig. Systemets navn kommer av Linnés klassifikasjon tok utgangspunkt i plantenes kjønnsorganer.

Beskrivelse av systemet[rediger | rediger kilde]

Linné delte inn plantene i 24 «klasser» på grunnlag av støvbærernes antall, lengde og posisjon. De første 13 klassene var definert ut ifra antallet av like lange og ikke sammenvokste støvbærere. Så fulgte to klasser for blomster med støvbærere av ulike lengder, fem klasser for blomster der støvbærerne er vokst sammen med hverandre eller med fruktemnet, tre klasser av énkjønnede blomster (sambu og særbu), og til slutt en klasse for planter uten blomster (kryptogamer).

De første 13 klassene ble videre inndelt i «ordener» på grunnlag av fruktemnene; de resterende klassene på grunnlag av bl.a. antall støvbærere. Det fantes dermed ordener ved samme navn i ulike klasser. Man måtte altså nevne klassen sammen med ordenen, for at systemet var entydig. Et eksempel er «Hexandria Monogynia» for planter med seks støvbærere og ett fruktemne (f.eks. lilje), mot «Triandria Monogynia» for planter med tre støvbærere og ett fruktemne (f.eks. krokus). Dessuten forekom noen klassenavn som ordensnavn i andre klasser. Seksualsystemet lignet dermed mer på en tabell med kolonner og rader enn på et system i dagens forstand.

Bildene til høyre viser Linnés egen oversikt over seksualsystemet samt en samtidig illustrasjon av de 24 klassene.

Linné dannet navnene i systemet etter de gammelgreske ordene for bl.a. «mann» (andros), «kvinne» (gyne), «ekteskap» (gamos) og «hus» (oikos). Disse kombinerte han med de greske tallordene for én til ti (mono, di, tri, tetra, penta, hexa, hepta, okto, enne, deka) samt tolv (dodeka), tjue (ikosa) og mange (poly).

I mange tilfeller forekommer ulike blomster i samme art eller i nært beslektede arter. I slike tilfeller var Linné fleksibel nok til ikke å dele opp det han oppfattet som naturlige enheter. Han satte altså i slike tilfeller sitt eget kunstige system til side. Arten(e) ble således klassifisert i den klassen og ordenen som de fleste individene i de fleste av slektens arter hørte til.

Oversikt over systemet[rediger | rediger kilde]

Oversikten følger den første utgaven av Species plantarum (1753). Klasser er oppført med store romertall, ordener med små sådanne.

I. Monandria (tvekjønnede blomster med én fri støvbærer)
i. Monandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. huldregress)
II. Diandria (tvekjønnede blomster med to frie støvbærere)
i. Diandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. veronika)
ii. Diandria Digynia (to fruktemner: gulaks)
iii. Diandria Trigynia (tre fruktemner: pepper)
III. Triandria (tvekjønnede blomster med tre frie støvbærere)
i. Triandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. krokus)
ii. Triandria Digynia (to fruktemner; f.eks. hvete)
iii. Triandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. kildeurt)
IV. Tetrandria (tvekjønnede blomster med fire frie og like lange støvbærere)
i. Tetrandia Monogynia (ett fruktemne; f.eks. maure)
ii. Tetrandria Digynia (to fruktemner; f.eks. snyltetråd)
iii. Tetrandria Tetragynia (fire fruktemner; f.eks. tjønnaks)
V. Pentandria (tvekjønnede blomster med fem frie støvbærere)
i. Pentandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. nøkleblom)
ii. Pentandria Digynia (to fruktemner; f.eks. melde)
iii. Pentandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. hyll)
iv. Pentandria Tetragynia (fire fruktemner: ljåblom)
v. Pentandria Pentagynia (fem fruktemner; f.eks. soldogg)
vi. Pentandria Polygynia (flere enn tjue fruktemner: musehale)
VI. Hexandria (tvekjønnede blomster med seks frie støvbærere som enten er like lange eller består av tre lange og tre korte)
i. Hexandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. lilje)
ii. Hexandria Digynia (to fruktemner; f.eks. ris)
iii. Hexandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. syrer)
iv. Hexandria Tetragynia (fire fruktemner: Petiveria)
v. Hexandria Polygynia (flere enn tjue fruktemner: vassgro)
VII. Heptandria (tvekjønnede blomster med sju frie støvbærere)
i. Heptandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. hestekastanje)
VIII. Octandria (tvekjønnede blomster med åtte frie støvbærere)
i. Octandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. mjølkeslekta)
ii. Octandria Digynia (to fruktemner; f.eks. maurarve)
iii. Octandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. slirekne)
iv. Octandria Tetragynia (fire fruktemner; f.eks. evjeblom)
IX. Enneandria (tvekjønnede blomster med ni frie støvbærere)
i. Nenneandria Monogynia (ett fruktemne: laurbær)
ii. Nenneandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. rabarbra)
iii. Nenneandria Hexagynia (seks fruktemner: brudelys)
X. Decandria (tvekjønnede blomster med ti eller elleve frie støvbærere)
i. Decandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. alperose)
ii. Decandria Digynia (to fruktemner; f.eks. sildreslekta)
iii. Decandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. smelle)
iv. Decandria Pentagynia (fem fruktemner; f.eks. arve)
v. Decandria Decagynia (ti fruktemner; f.eks. kermesbær)
XI. Dodecandria (tvekjønnede blomster med tolv til nitten frie støvbærere)
i. Dodecandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. kattehale)
ii. Dodecandria Digynia (to fruktemner; f.eks. åkermåne)
iii. Dodecandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. vortemelk)
iv. Dodecandria Pentagynia (fem fruktemner: Glinus)
v. Dodecandria Dodecagynia (tolv til nitten fruktemner: takløk)
XII. Icosandria (tvekjønnede blomster med minst tjue støvbærere som er vokst sammen med begerbladene)
i. Icosandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. kirsebær)
ii. Icosandria Digynia (to fruktemner: hagtorn)
iii. Icosandria Trigynia (tre fruktemner: asal)
iv. Icosandria Pentagynia (fem fruktemner; f.eks. pære)
v. Icosandria Polygynia (flere enn tjue fruktemner; f.eks. jordbær)
XIII. Polyandria (tvekjønnede blomster med minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene)
i. Polyandria Monogynia (ett fruktemne; f.eks. nøkkerose)
ii. Polyandria Digynia (to fruktemner; f.eks. peon)
iii. Polyandria Trigynia (tre fruktemner; f.eks. ridderspore)
iv. Polyandria Tetragynia (fire fruktemner: Tetracera)
v. Polyandria Pentagynia (fem fruktemner; f.eks. akeleie)
vi. Polyandria Hexagynia (seks fruktemner: vannaloe)
vii. Polyandria Polygynia (flere enn tjue fruktemner; f.eks. soleie)
XIV. Didynamia (tvekjønnede blomster med to lange og to korte støvbærere)
i. Didynamia Gymnospermia (med nakne frø; f.eks. mynte)
ii. Didynamia Angiospermia (med tildekkede frø; f.eks. øyentrøst)
XV. Tetradynamia (tvekjønnede blomster med fire lange og to korte støvbærere)
i. Tetradynamia Siliculosa (med enkelte frø; f.eks. skjørbuksurt)
ii. Tetradynamia Siliquosa (med frø i belger; f.eks. skrinneblom)
XVI. Monadelphia (tvekjønnede blomster med støvbærere som er sammenvokst til ett rør)
i. Monadelphia Pentandria (fem støvbærere; f.eks. Melochia)
ii. Monadelphia Decandria (ti støvbærere; f.eks. storkenebb)
iii. Monadelphia Polyandria (minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene; f.eks. kattost)
XVII. Diadelphia (tvekjønnede blomster med støvbærere som er sammenvokst til to rør)
i. Diadelphia Hexandria (seks støvbærere: jordrøyk)
ii. Diadelphia Octandria (åtte støvbærere: blåfjær)
iii. Diadelphia Decandria (ti støvbærere; f.eks. ert)
XVIII. Polyadelphia (tvekjønnede blomster med støvbærere som er sammenvokst til mer enn to rør)
i. Polyadelphia Pentandria (fem støvbærere; f.eks. kakaotre)
ii. Polyadelphia Icosandria (minst tjue støvbærere som er vokst sammen med begerbladene: sitrusfrukt)
iii. Polyadelphia Polyandria (minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene; f.eks. perikum)
XIX. Syngenesia (tvekjønnede blomster med støvbærere som er sammenvokst til rør bare rett under støvknappene)
i. Syngenesia Polygamia aequalis (blomster står i kurver uten kantblomster; f.eks. løvetann)
ii. Syngenesia Polygamia superflua (blomster står i kurver med fertile skiveblomster og fertile kantblomster; f.eks. tusenfryd)
iii. Syngenesia Polygamia frustraneae (blomster står i kurver med fertile skiveblomster og sterile kantblomster; f.eks. solsikke)
iv. Syngenesia Polygamia necessaria (blomster står i kurver med hannlige skiveblomster og fertile kantblomster; f.eks. ringblomst)
v. Syngenesia Monogamia (blomster står ikke i kurver; f.eks. fiol)
XX. Gynandria (tvekjønnede blomster med støvbærerne som vokser oppå fruktemnet)
i. Gynandria Diandria (to støvbærere; f.eks. marihånd)
ii. Gynandria Triandria (tre støvbærere: sivlilje)
iii. Gynandria Tetrandria (fire støvbærere: kannebærer)
iv. Gynandria Pentandria (fem støvbærere: pasjonsblomst)
v. Gynandria Hexandria (seks støvbærere; f.eks. holurt)
vi. Gynandria Decandria (ti støvbærere: Helicteres)
vii. Gynandria Polyandria (minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene; f.eks. myrkongle)
XXI. Monoecia (monøciske planter)
i. Monoecia Monandria (én støvbærer; f.eks. vasskrans)
ii. Monoecia Diandria (to støvbærere: andemat)
iii. Monoecia Triandria (tre støvbærere; f.eks. starr)
iv. Monoecia Tetrandria (fire støvbærere; f.eks. bjørk)
v. Monoecia Pentandria (fem støvbærere; f.eks. krokfrø)
vi. Monoecia Hexandria (seks støvbærere: villris)
vii. Monoecia Polyandria (minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene; f.eks. eik)
viii. Monoecia Monadelphia (støvbærere sammenvokst til ett rør; f.eks. furu)
ix. Monoecia Syngenesia (støvbærere sammenvokst bare rett under støvknappene; f.eks. gresskar)
x. Monoecia Gynandria (støvbærerne som vokser oppå fruktemnet: Andrachne)
XXII. Dioecia (diøciske planter)
i. Dioecia Monandria (én støvbærer: havfrugress)
ii. Dioecia Diandria (to støvbærere; f.eks. pil)
iii. Dioecia Triandria (tre støvbærere; f.eks. krekling)
iv. Dioecia Tetrandria (fire støvbærere; f.eks. misteltein)
v. Dioecia Hexandria (seks støvbærere; f.eks. yams)
vi. Dioecia Octandria (åtte støvbærere; f.eks. poppel)
vii. Dioecia Enneandria (ni støvbærere; f.eks. froskebitt)
viii. Dioecia Decandria (ti støvbærere; f.eks. papaya)
ix. Dioecia Polyandria (minst tjue støvbærere som ikke er vokst sammen med begerbladene: Cliffortia)
x. Dioecia Monadelphia (støvbærere sammenvokst til ett rør; f.eks. einer)
xi. Dioecia Syngenesia (støvbærere sammenvokst bare rett under støvknappene: Ruscus)
xii. Dioecia Gynandria (støvbærerne som vokser oppå fruktemnet: Clutia)
XXIII. Polygamia (planter med både én- og tvekjønnede blomster)
i. Polygamia Monoecia (én- og tvekjønnede blomster på det samme individet; f.eks. lønn)
ii. Polygamia Dioecia (noen individer med én- og andre med tvekjønnede blomster; f.eks. ask)
iii. Polygamia Polyoecia (hannlige, hunnlige og tvekjønnede blomster på ulike individer: fiken)
XXIV. Cryptogamia (planter uten blomster: kryptogamer eller sporeplanter)
i. Cryptogamia Filices (karsporeplanter)
ii. Cryptogamia Musci (moser)
iii. Cryptogamia Algae (alger)
iv. Cryptogamia Fungi (sopper)

Seksualsystemets videre historie[rediger | rediger kilde]

Linné beskrev sitt seksualsystem for første gang i første utgave av Systema naturae (1735) og overtok det i senere bøker, spesielt i Species plantarum (1753). I samtiden ble Linné av og til latterliggjort (bl.a. av Erasmus Darwin) for sin livlige seksuelle fantasi, siden han beskrev blomstenes oppbygning med et svært antropomorft språk. For eksempel omtalte han klassen Monandria som «én ektemann i ekteskapet», Diandria som «to ektemenn i samme ekteskap», Polyandria som «tjue eller flere menn i samme seng som kvinnen». Ordenen Syngenesia Polygamia Necessaria beskrev han som en tilstand hvor «ektefolkenes senger ligger i midten, omgitt av konkubinenes senger, og hvor konene er sterile, mens konkubinene er fruktbare.»

Linné var klar over at seksualsystemet var kunstig. Men det var også nettopp det som gjorde det attraktivt, siden det var enkelt å bruke i praksis. Det ble derfor fort allment akseptert. Først i 1800-tallets første tiår ble systemet gradvis erstattet med mer naturlige systemer.

I dag er systemet i sin helhet forlatt, siden dagens plantesystematikk bygger på det evolusjonære slektskapet mellom arter. Siden Linné var fremmed for evolusjonstanken, kan det ikke overraske at dagens system ikke har mye overlapp med seksualsystemet. Deler av seksualsystemet brukes derimot fremdeles i bestemmelsesnøkler.

Se også[rediger | rediger kilde]