Akeleie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akeleie
Akeleie
Akeleie
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aquilegia vulgaris
L., 1753
Norsk(e) navn: Akeleie
Hører til: Aquilegia,
soleiefamilien,
Ranunculales
Habitat: fuktig og kalkrik jord i skog og på havstrand
Utbredelse: Europa og Nord-Afrika
Giftig

Akeleie (Aquilegia vulgaris) er en vakker flerårig blomst som tilhører soleiefamilien.

Planten regnes som svært gammel og er vanlig å finne i norske hager, der den er blitt plantet som klosterhageplante og prydplante. Akeleie har ikke sin opprinnelse i Norge, men er blitt innført og mange steder blitt forvillet. Den var en meget populær plante på husmannsplasser i gamle dager og står ofte igjen på tuftene etter fraflyttede hus og gårder. Akeleie kan også dukke opp forvillet langs kirkegårdsmurer, i gamle prestegårdshager og på gamle klostertomter.

Nærbilde av blomst.

Akeleie kan bli mellom 30 og 80 cm høy, alt avhengig av lysforhold, jordas surhetsgrad og tilgang på næring. Planten trives best i halvskygge og i næringsrik, fuktig og kalkrik jord. Den dyrkes som staude i hager, men Akeleie kan også trives godt i baserik skog og gjerne ut på havstrand.

Planten har sin opprinnelse fra Mellom- og Sør-Europa, og Nordvest-Afrika. Den ble opprinnelig dyrket som medisinplante i klosterhager. Hildegard von Bingen nevnte den første gang i Norge på 1100-tallet. Den gang ble den sett på som en god medisinsk plante. Enkelte mente at den var febernedsettende og at den virket mot barnekramper og hovne lymfekjertler. I nyere tid har undersøkelser av planten dog vist at den inneholder blåsyre, som er svært giftig og dødelig i små doser. Derfor anses planten for å være farlig til medisinske formål.

Plansje av Akeleie.

Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleie er blå, men siden det er en prydplante finnes det også rosa (rødfiolette) og hvite varianter. Blomsterdekkbladene har form som kremmerhus og er forlenget til lange honningsporer. Stengelen er nesten hårløs, og bladene er blågrønne. De er to ganger trekoblet, og har hår på undersiden. Det er til sammen fem begerformete blomsterblader og fem fargete honningblader på en plante. Sistnevnte bladtype har lange honningsporer. Planten har tykk loddrett rotstokk, og sprer seg derfor ikke med rotsystemet. Planten sprer seg derimot raskt ved frøspredning. Frøene er svarte, sitter i apokarpe belgkapsler og finnes i store mengder.

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Aquilegia vulgaris – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Aquilegia vulgaris – detaljert artsinformasjon

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk