Bhagavadgita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bhagavadgita (sanskrit भगवद्गीता, «Herrens Sang») er et av de mest leste og respekterte hellige skriftene i hinduismen. Teksten er antagelig skrevet ca. 200 år f.Kr. Bhagavadgita er på 700 vers, og er 6. bok av det store indiske eposet Mahabharata som har over 90 000 vers.

Den blå Krishna er vognfører og lærer for krigeren Arjuna.‎

Handlingen er lagt rett før det avgjørende slaget i Mahabharata. Bhagavadgita skildrer samvittighetskvalene hos prins Arjuna, idet han skal gå til kamp mot sine slektninger på sletta Kurukshetra. Hans vognfører viser seg å være guden Krishna, en avatara av Vishnu, som legger ut for ham om at den fysiske verden er forgjengelig, men at sjelen (atman) lever videre selv om legemet dør. Krishna belærer Arjuna om forskjellen mellom de felles etiske normer, og de etiske normene Arjuna er forpliktet på som medlem av krigerklassen; og verket understreker betydningen av å gjøre sin plikt på den plass man har fått i verden uten å skjele til handlingens frukter.

I Bhagavadgita drøftes tre ulike veier til frigjøring (moksha):

  • Handlingens vei (karma yoga, eller karma marga)
  • Erkjennelsens eller kunnskapens vei (jnna marga)
  • Hengivenhetens eller kjærlighetens vei (bhakti yoga, bhakti marga).

Teksten anbefaler kjærlighetens vei.

Verket har en lang og variert virkningshistorie, og har blitt tolket på flere ulike måter. Frigjøringshelten Bal Gangadhar Tilak (1856–1920) leste den som en oppfordring til væpnet opprør med de britiske kolonimyndighetene, mens Mahatma Gandhi (1869–1948) brukte Bhagavadgita som inspirasjon for sin ikkevoldsfilosofi.[1]

«Det er nå vanlig å skille mellom tre meningsnivåer i Mahabharata og Bhagavadgita. På ett nivå handler teksten om en ødeleggende krig mellom to brødregrupper. På et annet nivå handler den om en konflikt mellom det rette, dharma, og det urette, adharma, det gode mot det onde. På et tredje plan handler Bhagavadgita om kampen mellom menneskets lavere og høyere vesen, dvs kampen mellom egoistiske og åndelige verdier. Det var dette tredje nivået som var viktig for Gandhi.»[2]

Bhagavadgita var den første teksten på sanskrit som ble oversatt til en europeisk språk, til engelsk av Charles Wilkins i 1785.

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002
  2. ^ Knut A. Jacobsen i innledningen til Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter, 2001.