Ånderdalen nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ånderdalen nasjonalpark
Område Troms
Nærmeste by Silsand / Finnsnes
Areal 124,86 km²
Opprettet 1970, utvidet 1975 og 2004

Ånderdalen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som representerer nord-norsk kystnatur i Troms; på øya Senja. Vernet ble opprettet første gang i 1970, utvidet med 15 km² og dagens vernestatus fra 19. september 1975 og utvidet igjen 4. juni 2004. Formålet var å « å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde med opprinnelig furuskog, bjørkeskog og et fjell- og fjordlandskap som er karakteristisk for ytre deler av Troms. Landskapet og naturmiljøet med dyre- og plantelivet skal bevares.» Videre «å bevare et naturområde med samiske og andre kulturminner»[1] og den dekker et område på 124,9 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene Torsken i vest og Tranøy i øst. Den grenser ikke direkte opp til andre verneområder, men bare 1 km lengre øst starter Vardnesmyra naturreservat i Tranøy kommune.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken ligger på den sørlige havldelen av øya Senja i Midt-Troms. Her er spisse fjelltinder, mange innsjøer, elver, myrvidder og urørt urskog. Det er mye god bestand av kystfuru, som er sjelden i så store bestander og var en av årsakene til at vernet ble opprettet.[2] Enkelte av kjempefuruene er over 500 år gamle.

Den representerer et nordnorsk kystlandskap med urskog (furu) i dalen fra Tranøybotn oppover mot Åndervatnet. Lengre opp overtar bjørkeskog og myrområder, fra ca. 100 moh.. I vest og nord er det snaufjell med mye granitt. Det er noen israndavsatte haugmorener og delta av breelver.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Det finnes om lag 200 karplantearter i parken, med blant annet rome, korallrot og huldreblom. Vegetasjonen er karrig, fordi granittbunnen gir dårlig jordsmonn og lite fruktbart floragrunnlag. De fattige myrområdene er preget av myrull, starrarter og mose. Rundt myrene kan man støte på svarttopp, myrfiol, jåblom og flekkmarihånd. I fjellet finnes røsslyng, krekling og blåbær, vier og fjellpryd.

Videre finnes ca. 90 fuglearter, flere av dem hekkende (storlom, grågås og sangsvane). Det finnes også storspove, småspove, myrsnipe, trane og horndykker. Blant arter som bestemt ikke hekker her, finner vi sidensvans, trekryper, grønnspett og korsnebb.

I vann og elver finnes røye, laks (sjelden), trepigget stingsild og ørret. Det er også en fast stamme av elg, som vandret inn her på 1940-tallet. Andre dyrearter er rødrev, hare, røyskatt og oter.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Det har antakelig ikke vært fast bosetning i Ånderdalen og naturen er i betydelig grad urørt. Før 1600 var det sjøsamer på Senja, og de har trolig jaktet og fisket i Ånderdalene. En Det finnes bevart noen samiske kulturminner.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Ånderdalen er mye brukt til friluftsliv. Det er svært lite tilrettelegging. Samiske kultur- og naturbruksområder er bevart, og det er tillatt med vedsanking for disse formålene.

Området er en del av tamreinbeitet (Sør-Senja reinbeitedistrikt).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
  2. ^ Tom Schandy og Tom Helgesen, «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom. Vestfossen 2007. Side 238.
Litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]