Ole Hallesby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Hallesby i 1949

Ole Kristian Hallesby (født 5. august 1879 i Aremark, død 22. november 1961) var en norsk teolog. Han var professor i teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo fra 1909 til 1951.

Som student inntok Hallesby et radikalt liberal-teologisk standpunkt, men han ble senere en av de mest energiske motstandere mot den liberale teologi i Norge. Han spilte en ledende rolle på det såkalte Calmeyergatemøtet i Calmeyergatens misjonshus i 1920, der sentrale representanter for norsk kirke- og organisasjonsliv avviste samarbeid med liberale teologer. Ole Hallesby var formann i Den norske Santalmisjon 1902-1906 og formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap fra 1923 til 1956. Han var også den sentrale person da Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag ble stiftet i 1924.

Under andre verdenskrig stiftet han sammen med biskop Eivind Berggrav og Ludvig Hope organisasjonen Kristent Samråd. Han var formann i Den midlertidige kirkeledelse fra våren 1942 og fram til han ble arrestert og sendt til Grini i mai 1943. Her satt han til krigen var over.

Ole Hallesby var en kjent og ettertraktet predikant, og hans kompromissløse forkynnelse utløste blant annet den såkalte helvetesdebatten, som ble utløst av en radiotale i januar 1953. Hallesby kom til debatt med biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup, i spørsmålet om hvorvidt «helvetet hører hjemme i kjærlighetens religion» (sitat fra biskop Schjelderup). Hallesby etablerte seg gjennom denne striden som en av de kraftigste og mest etterspurte, men også omstridte, predikanter og kristne talere i Norge.

Hallesby anmeldte også Arnulf Øverland for blasfemi for dennes foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage» i 1933.

For mange vil Ole Hallesby først og fremst bli husket som forfatter av oppbyggelses- og andaktsbøker slik som Fra bønnens verden og "Daglig fornyelse".

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Ole Hallesby – sitater