Diskusjon:Ole Hallesby

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spørsmål om hvorfor materiale er fjernet med begrunnelse "fjerner kildeløst"[rediger kilde]

Bruker Orland (diskusjon · bidrag) har fjernet materiale, med begrunnelsen "fjerner kildeløst".

Dette er delene som ble fjernet:

1: "Hallesby var kritisk til at jødene ikke ville motta det kristne frelsesbudskap."

2: "I 1940 omtalte Hallesby krigen og okkupasjonen av Norge som «Guds straff for våre synder», og så på øket gudstjenestebesøk som en positiv effekt av krigen."

Angående 1:

Kilden "Ole Hallesbys politiske tenkning og samfunnskritikk i møte med nazismen", Arvid Nærø, det teologiske tidsskriftet Idunn 01/2021, skriver følgende:

"Det kan pekes på en antisemittisk tråd i Hallesbys kritikk som går sammen med hans rasisme, særlig hans frykt for de «farvedes» dominans og maktovertakelse i verden. Kritikken mot jødene er som sagt basert på at de – som Guds utvalgte folk – ikke bøyer seg og vil ta imot det kristne frelsesbudskap."

Er ikke dette god støtte for teksten som ble fjernet under henvisning til mangel på støtte?

Angående 2:

Samme kilde sier følgende:

"I sitt syn på krig og militærbruk gjør Hallesby ikke bruk av spesifikke bibelsitater, slik han ellers pleier å gjøre for å finne støtte for sitt syn, men argumenterer mer generelt i kristelig-teologiske vendinger. Krigen er også å forstå som en guddommelig straff – «Guds hellige og straffende kjærlighet» – for våre syndefulle liv."
"Ole Hallesby presenterer seg i den kirkepolitiske motstand med sin tilslutning til Kristent samråds uttalelse 25. oktober 1940. I tilknytning til denne fellesuttalelsen ble det avholdt et møte i Calmeyergatens Misjonshus. Blant flere holdt Hallesby en tale om «Guds veldige hånd» og omtalte krigen og okkupasjonen av vårt land som «Guds straff for våre synder», en straff – som han sa – «Gud ikke kunne utsette lenger».66 Tyskernes overfall i april 1940 hadde skapt harme og bitterhet hos den sterkt nasjonalsinnede Hallesby, og han hadde vært i villrede om hva dette skulle bety – inntil han kom til klarhet i hva «Gud vilde tale med ham om gjennom disse veldige begivenheter».67 I den kirkekampen Hallesby nå går inn i, knytter han an til den samme overordnede, religiøse forståelse av krigen som han hadde gitt til kjenne ved utbruddet av 1. verdenskrig: Krigen er den allmektige Guds straff for folkets synder."
"Også i sitt syn på statsmakten plasserer Hallesby seg politisk langt til høyre. Når en skal karakterisere hans samfunnssyn, trekker en ofte frem hans meninger om strafferett, hans begrunnelse for krig og militærmakt, hans hånende uttalelser om pasifisme og antimilitarisme etc., men under alt dette ligger et religiøst begrunnet syn på den rettferdige Guds straff og gjengjeldelse. Gud straffer for våre synder, og krig er slik en nødvendig straff, som kan rettferdiggjøres. Ja, ut fra dette perspektivet takker han jo nærmest for krigen og Nazi-Tysklands okkupasjon av vårt land."
"Med dette som det reelle bakteppet er det at Hallesby som leder av DMK går ut med sin betingede støtteerklæring til regimet. I nevnte redegjørelse finner han grunn til å peke på at krigen, som er «Guds straff», også har ført med seg mange «velgjerninger som er øst ut over vår kirke og vårt folk. Herren har i sannhet satt foran oss en åpnet dør. Folket søker til Guds hus som aldri før i vårt slegtledd». Og han avslutter sin redegjørelse med at vi må takke Gud som i «nåde har besøkt vårt folk». – Nærmere en indirekte støtte til okkupasjonen og krigen er det vanskelig å komme enn det disse euforisk-religiøse formuleringene gir uttrykk for."

Igjen: Er ikke dette god støtte for teksten som ble fjernet under henvisning til mangel på støtte?

Joreberg (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 23:08 (CEST)[svar]

Hei, Joreberg. Jo, bevares. Dette er en god kilde. Men den var ikke oppgitt som kilde da jeg tok ut setningene. Hvis den hadde vært knyttet til de to setningene, så ville jeg nok ikke tatt dem ut. Jeg ser også at du har lagt inn et referat fra en tale i 1934. Den mangler også kildebelegg. I dette avsnittet er det i tillegg en stilistisk pussighet. Det er en setning i vi-form, uten at det er markert om det er et sitat. Hvis det er et direkte sitat fra talen eller kilden, så må det markeres med anførselstegn og <ref>. Hvis det er en tolkende, fri gjengivelse av meningsinnholdet, så bør det omskrives eller fjernes.
Og en liten detalj. Tidsskriftet heter Teologisk tidsskrift. Idunn.no er et nettsted for flere fagtidsskrift. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 23:43 (CEST)[svar]
Hvis jeg forstår deg riktig, så var altså problemet at jeg hentet flere fakta fra samme kilde, og ikke refererte til kilden for hvert enkelt faktum? I så fall er det enkelt å fikse det; det er bare å henvise til samme kilde for hvert faktum.
Det samme gjelder referansen til talen i 1934; det er fortsatt samme kilde. Jeg kan henvise til samme kilde igjen.
Setningen med vi-form er en parafrase, ikke et sitat, derfor er setningen ikke utstyrt med anførselstegn. Jeg kan skrive om setningen slik at dette blir enda klarere.
Takk for oppklaringen om Idunn. Jeg fikser det.
Joreberg (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 14:32 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ole Hallesby. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. sep. 2021 kl. 17:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ole Hallesby. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 9. mar. 2023 kl. 06:20 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Ole_Hallesby&oldid=23385454»